Å styrke grunnlaget for å trå etter ei fredeleg utvikling

Den teksten som eg presenterer her er ein av dei viktigaste i byrjinga av dette hundreåret. Den skisserer Kinas utanrikspolitiske linje fram til 2050 og sannsynlegvis vidare frametter. Notane til teksten forklarar også dei viktigaste trekka i Kina si langsiktige samfunnsplanlegging. Så her presenterer eg hovudpunkt i Xi Jinping sin tale under det tredje gruppe-studie møtet til Kinas kommunistiske partis sentralkomité den 28. januar 2013 som Xi leia kort tid etter at han var blitt vald til leiar av det kinesiske kommunistpartiet (KKP).

Ein av rutinane til sentralkomitéen er slike faste studiesamlingar der emne innan økonomiske, politiske, kulturelle, sosiale, økologiske og andre, blir presentert av inviterte spesialistar både frå Kina og andre land, og diskutert grundig.

Talen er den første i eit utval av talar frå Xi Jinping som er presentert i boka Construisons une communité de destin pour l’humanité (Lat oss skape eit lagnadsfellesskap for menneskeheita) som kom ut i 2019. Dette tyder at leiinga i Kina meiner at talen er særs viktig. Du vil også sjå at han strekar opp nokre grunnleggande moment i Kina sin utanriks- og fredspolitikk. Du finn også talen på engelsk i andre utgåve av boka til Xi Jinping The Governance of China, bind 1 (side 271) som kom ut 2018 (første utgåva kom i 2014).

Denne boka er del i ein serie som no har komme til bind 4 der fleire av Xi sine talar fram til 2022 er samla. Her er overskrifta Strengthen the Foundation for Pursuing Peaceful Development (Styrk grunnlaget for å følgje opp fredeleg utvikling). Du finn alle bøkene til gratis nedlasting. Her finn du bind 1. Eg har omsett talen frå den franske utgåva. Eg gjer også merksam på ein serie bøker med fleire opplysningar om Kina. Det er Reading China Series. Nokre av titlane her er China in History and Reality, What Kind of Democracy is Chinas Democracy, What Kind of Party is CPC, What is the Chinese Dream, What Era is China in, What is the Path of Socialism with Chinese Characteristics.

For å skjønne talen trengs nokre viktige opplysningar som er gitt i merknader til den franske utgåva og som eg gir her i forkant av denne oversettinga. (Merknad frå Terje Valen.)

Teorien til Deng Xiaoping er ein viktig del av heile det teorisystemet som sosialisme på kinesisk byggar på og som er leiende for Kinas kommunistiske parti (KKP). For første gong, seier kinesarane, har dei funne eit prinsipp som på ein systematisk måte gir svar på grunnleggande spørsmål når det gjeld korleis ein kan konstruere sosialismen i eit Kina som ligg tilbake på dei økonomisk og kulturelle felta og korleis ein skal konsolidere og utvikle han. Den som er viktigast når det gjeld utviklinga av denne teorien er Deng Xiaoping.
Tanken om den «treeinige representasjonen» og også grunnleggande. Denne teorien understrekar at KKP alltid må inkarnere tre moment. Det gjeld utviklinga av dei framskridne produktivkreftene i Kina, retninga på den kinesiske kulturelle utviklinga, og dei grunnleggande interessene til det enorme fleirtalet av folkesetnaden i Kina. Den viktigaste teoretikaren bak dette prinsippet er Jiang Zemin.
Oppfatning om vitskapleg utvikling er og viktig i teorien om sosialisme på kinesisk og som leietråd for KKP. Denne oppfatninga gir absolutt prioritet til utvikling, plasserer mennesket i sentrum for alt ein er opptatt med, og ifølgje denne tanken søker dei ein komplett utvikling som er koordinert med utgangspunkt i heilskapleg planlegging som tar omsyn til kvar enkelt sektor. Den viktigaste teoretikaren bak dette prinsippet er Hu Jintao.
Dei fem prinsippa for fredeleg sameksistens er: gjensidig respekt for den territoriale integriteten og suvereniteten til alle, gjensidig ikkje-innblanding i dei indre affærane, likskap og gjensidig fordel og fredeleg sameksistens. Zhou Enlai foreslo desse prinsippa den 31. desember 1953 då han møtte ein delegasjon frå den indiske regjeringa i Beijing. Seinare blei prinsippa skrive inn i føreordet til ein traktat mellom Kina og India angåande handel og transport mellom regionen Tibet og India. Under si vitjing i India og Myanmar i juni 1954 publiserte Zhou Enlai, saman med Jawaharlal Nehru og statsministeren i Myanmar, U Nu, desse prinsippa og foreslo at desse fredsprinsippa skulle være ein grunnleggande regel for internasjonale relasjonar.
For oppbygginga av sosialismen på kinesisk blei målet med dei «to hundreåra» definert under KKPs 18. kongress i november 2012. Det dreier seg om å få på plass eit samfunn med middels velstand på alle område fram mot hundreårsjubileet for opprettinga av KKP i 2021 og å bygge ein moderne, velståande, mektig, demokratisk, harmonisk og høgt sivilisert sosialistisk stat fram mot hundreårsjubileet for opprettinga av Folkerepublikken Kina i 2149. Under KKPs 19. kongress i oktober 2017 bestemde KKP seg for målet med å vinne ein avgjerande siger i den altomfattande bygginga av eit samfunn med middels velstand og å ta ut på ein ny marsj mot skapinga av ei heilskapleg bygging av eit moderne sosialistisk samfunn ved å utarbeide ein utviklingsplan i to fasar mellom 2020 og 2050: i løpet av den første fasen frå 2020 til 2035 vil Kina støtt seg på dei grunnlaga som blei lagt fram til 2021 og gjennom hardt arbeid i løpet av dei neste 15 åra for å fremme ein god sosialistisk utvikling; i løpet av den andre fasen, frå 2135 til 2150 vil dei støtte seg på den grunnleggande moderniseringa under fasen før for å fortsette strevet i 15 nye år for å bli ein stort vakkert, moderne, velståande, mektig, demokratisk, harmonisk og høgt sivilisert sosialistiske stat.

Med dette i bagasjen blir det lettare å forstå talen til Xi Jinping som kjem her.

«Det er eit grunnleggande strategisk val, som vårt parti har gjort, å trå etter ei fredeleg utvikling i samsvar med tidas trend og Kinas grunnleggande interesser. Under rettleiing av Deng Xiaoping sin teori, den viktige tanken om den «treeinige representasjonen» og det vitskaplege synspunktet på utvikling, bør vi forbetre den strategiske tenkinga og forbetre emna vår til å ta gode strategiske val, ha eit betre overblikk over heile den nasjonale og internasjonale situasjonen og følgje opp utviklinga grunnlagd på opning (av økonomi osb.), samarbeid og vinn-vinn partnarskap. Den utviklinga som vi når fram til ved å kjempe for eit fredeleg internasjonalt miljø vil i sin tur tene til å halde på og utvikle vidare fred i verda. Vi må samstundes sørgje for at landet vårt blir stadig mektigare og at folket vårt kan fortsette med å tene på fruktene av fredeleg utvikling, mens dei heile tida tar seg av dei materielle og samfunnsmessige grunnlaga under vegen med fredeleg utvikling.

Den kinesiske nasjonen er ein fredsnasjon. Under heile den moderne epoken har det varmaste og djupaste ønsket til det kinesiske folket vore å vinne fred. Å engasjere seg i den fredelege vegen er å ta vare på arven frå den utprega kinesiske kulturen og å utvikle den; det er også den logiske slutninga som det kinesiske folket har trekt i den moderne epoken. Deira lidingar på grunn av krigar er for alltid djupt gravert i minnet til det kinesiske folket. Derfor er dei så djupt knytt til fred og har eit sterkt håp om ei fredeleg og stabil fred i verda.

Den fredeleg vegen som vi følgjer har ikkje hatt ein lett fødsel: vi har funne den litt etter litt under den strevsame utforskinga og dei stadig nye erfaringane som partiet vårt har gjort etter opprettinga av Folkerepublikken Kina i 1949 og særleg etter at arbeidet med reformpolitikken og opninga mot utlandet tok til. Partiet vårt har alltid halde fredsfana høgt, utan å vakle. Det er ut frå lang praksis vi har lagt fram og halde oss til dei fem prinsippa for fredeleg sameksistens, har tatt til oss ein uavhengig og fredeleg utanrikspolitikk, høgtidleg lova ovafor heile verda å aldri søke korkje hegemoni eller ekspansjon og understreka den ubrytelege krafta som Kina alltid vil vere for å forsvare den globale freden. Vi vil fast og til evig tid halde oppe desse prinsippa.

Den 18. kongressen til partiet har presisert dei klare måla for kampen i dei «to hundreåra». Vi har samstundes egna oss til målet med å verkeleggjere den kinesiske draumen om ei stor nasjonal fornying. Verkeleggjeringa av desse måla gjer det naudsynt med eit fredeleg globalt miljø. Utan fred kan korkje Kina eller resten av verda utvikle seg. Og på same måte kan korkje Kina eller resten av verda nyte ein varig fred utan utvikling. Vi bør gripe moglegheitene til utvikling og konsentrere oss om våre eigne affærar slik at landet vårt kan bli mektigare og rikare og at folket vårt får eit betre liv. Vi må stole på våre eigne krefter for å følgje vegen mot fredeleg utvikling.

Historias straum er ekstremt kraftig: å følgje den er å stige fram: å motsette seg den er å springe mot fortaping. Ved å sjå for oss heile verdshistoria som går forbi kan vi slå fast at aggressive handlingar eller å søke utviding ved makt, alle har gått på nederlag. Det dreier seg her om ei historisk årsaksamanheng. Rikdom og ei stabil verd gir utvegar for Kina, og på same måte gir rikdom og stabilitet for Kina utvegar for verda. Å lukkast med ei fredeleg utvikling avheng av vår kapasitet til å forme om moglegheitene i verda til utvegar for Kina og forme om utvegane for Kina til utvegar for verda. Det er innan ramma for eit edelt samarbeid og eit vinn-vinn partnarskap mellom Kina og verdas landa at vi kan gå frametter. Vi bør, ut frå den kinesiske røynda, følgje opp vår eigen veg utan å vakle. Samstundes bør vi ta til oss eit globalt utsyn som tillét oss å gi betre råd når det gjeld den indre utviklinga og opninga mot utlandet, å knyte den kinesiske utviklinga til den globale, å integrere det kinesiske folkets interesser med interessene til alle folk i verda ved å utvikle samarbeid mellom Kina og andre land i verda som gagnar alle. På denne måten kan vi spele ei meir aktiv rolle i dei internasjonale affærane, gå laus på dei globale utfordringane samen med andre land og bidra betre til den internasjonale utviklinga.

Vi bør følgje vegen med fredeleg utvikling, men utan på nokon måte å gje opp rettane våre og dei legitime grunnleggande interessene våre eller finne oss i noko som skadar suvereniteten vår, tryggleiken vår og våre interesser når det gjeld utvikling. Kina følgjer vegen med fredeleg utvikling, og det bør også andre land gjere. Det er berre slik vi vil kunne utvikle oss saman og sameksistere i fred. Vi bør gjere kjent for alle den samanhengande strategiske tenkinga vår med å følgje ei fredeleg utvikling og sørgje for at den internasjonale fellesskapen får ei verkeleg forståing for den måten Kina utviklar seg på. Kina vil aldri søke å verkeleggjere utviklinga si til skade for interessene til andre land. Vi vil ikkje skade andre for å fremme eigne interesser eller lesse våre eigne problem over på andre. Vi vil alltid vere tilhengarar av ei fredeleg utvikling, å fremme ei felles utvikling og vi vil forsvare eit system med multilateral handel og deltakarar i styringa av den internasjonale økonomien.»

Ukraina i lys av Forslag til avtaler fra Russland til USA og til NATO

Disse forslagene må sees i lys av den felles uttalelsen mellom Putin og Xi Jinping fra deres møte under vinterolympiaden i Kina som alle bør studere. Alle disse tekstene forteller oss om den nye etter-columbiske verdensorden når USA nå er blitt for svekket til å utøve et verdensherrevelde til sitt eget beste. Avtalen mellom Putin og Xi forteller oss om de virkelige maktpolitiske forholdene i verden nå. Putin sine forslag til avtaler med USA og NATO forteller konkret hvordan forholdene mellom stater i den nye etter-columbiske epoken vil te seg fremover.

Det Putin lanserer er fornuftige prinsipper for fredelig sameksistens mellom stater som setter en stopp for USAs aggressive kamp for verdensherrevelde. En kamp som etter 2. verdenskrig har ført til uendelige ulykker for hele den alliansefrie bevegelsen, og som etter hver kveler sentrale deler av økonomien til stater som Frankrike og Tyskland og som bidro til å ødelegge den japanske økonomiske fremgangen på 1990-tallet. I tillegg ødelegger det leveforholdene for folk i selve USA. Lederne i USA selv har en så forvrengt oppfatning av forholdene i verden at de trenger mye påvirkning for å godta virkeligheten. Dessverre har deres og vasallenes massemedier spredd USAs avleggse oppfatninger og holdt seg til deres avleggse strategi.

USA og dets underbruk NATO sa blankt nei til å diskutere de viktigste punktene i avtalen. De trodde at de fremdeles kan diktere hva som skjer i den vestlige delen av det eurasiske kontinent. Det kan de ikke lenger. Ukraina selv har nektet å bøye seg for Minsk-avtalene som skulle gi de østlige områdene en stor grad av selvstyre innenfor Ukrainas grenser og har satset på å tvinge de som bor der i kne gjennom militære midler. Dette har skapt den lange krigen. Putin sin anerkjennelse av områdene som selvstendige kan nå få slutt på denne situasjonen og endelig skape fred der. USA og vasallene opptrer som «verdenssamfunnet» og fordømmer dette, mens en hel verden av alliansefrie land (120 land) og vennlige observatører (inkludert Kina) gleder seg over at det nå kan bli lettere å slippe ut av USA sitt jerngrep.

Alle bør kjenne helheten i Putins fornuftige forslag som sikkert kommer til å prege verden fremover og som vil gjøre den til et mye fredeligere sted enn den har vært under USAs herrevelde. Jeg har derfor oversatt de to tekstene under her.

Terje Valen, tirsdag 22. februar 2022.

Enighet om tiltak for å sikre sikkerheten til Russland og medlemsstatene i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen

17. desember 2021 kl. 13.26

Norsk oversettelse av Terje Valen fra

Uoffisiell oversettelse fra russisk til engelsk

Utkast

Russland og medlemsstatene i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO), heretter kalt partene,

bekrefter sin ambisjon om å forbedre relasjoner og utdype gjensidig forståelse,

erkjenner at en effektiv respons på moderne utfordringer og trusler mot sikkerhet i vår gjensidig avhengige verden krever felles innsats fra alle parter,

er fast bestemt på å forhindre farlig militær aktivitet og dermed redusere muligheten for hendelser mellom sine væpnede styrker,

merker seg at sikkerhetsinteressene til hvert parti krever bedre multilateralt samarbeid, mer politisk og militær stabilitet, forutsigbarhet og åpenhet,

bekrefter sin forpliktelse til FNs charter, Helsinki Final Act fra 1975 av konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, 1997 Founding Act on Mutual Relations, Cooperation and Security between the Russian Federation and the North Atlantic Treaty Organization, 1994 Code of Conduct on Politico-Military Aspects of Security, 1999-charteret for europeisk sikkerhet, og Roma-erklæringen «Russland-NATO-relasjoner: en ny kvalitet» signert av stats- og regjeringssjefene i Russland og NATO-medlemsstatene i 2002,

har avtalt som følger:

Artikkel 1

Partene skal i sine relasjoner ledes etter prinsippene for samarbeid, likeverdig og udelelig sikkerhet. De skal ikke styrke sin sikkerhet individuelt, innenfor internasjonale organisasjoner, militære allianser eller koalisjoner på bekostning av andre parters sikkerhet.

Partene skal avgjøre alle internasjonale tvister i sine gjensidige relasjoner med fredelige midler og avstå fra bruk eller trussel om makt på noen måte som ikke er i samsvar med FNs formål.

Partene skal ikke skape forhold eller situasjoner som utgjør eller kan oppfattes som en trussel mot andre parters nasjonale sikkerhet.

Partene skal utøve tilbakeholdenhet i militær planlegging og gjennomføring av øvelser for å redusere risikoen for eventuelle farlige situasjoner i samsvar med sine folkerettslige forpliktelser, herunder de som er fastsatt i mellomstatlige avtaler om forebygging av hendelser til sjøs utenfor territorialfarvannet og i luftrommet over, samt i mellomstatlige avtaler om forebygging av farlig militær virksomhet.

Artikkel 2

For å løse spørsmål og løse problemer skal partene bruke mekanismene for presserende bilaterale eller multilaterale konsultasjoner, inkludert NATO-Russland-rådet.

Partene skal regelmessig og frivillig utveksle vurderinger av samtidige trusler og sikkerhetsutfordringer, informere hverandre om militære øvelser og manøvrer, og hovedbestemmelser i deres militære doktriner. Alle eksisterende mekanismer og verktøy for tillitsskapende tiltak skal brukes for å sikre åpenhet og forutsigbarhet i militær virksomhet.

Det skal opprettes telefonforbindelser for å opprettholde nødkontakter mellom partene.

Artikkel 3

Partene bekrefter at de ikke anser hverandre som motstandere.

Partene skal ha dialog og samhandling om å forbedre mekanismene for å forebygge hendelser på og over det høye hav (primært i Baltikum og Svartehavsregionen).

Artikkel 4

Den russiske føderasjonen og alle partene som var medlemsstater i den nordatlantiske traktatorganisasjonen per henholdsvis 27. mai 1997 skal henholdsvis ikke utplassere militære styrker og våpen på territoriet til noen av de andre statene i Europa i tillegg til styrkene som var stasjonert på dette territoriet fra mai 1997..Med samtykke fra alle parter kan slike distribusjoner skje i unntakstilfeller for å eliminere en trussel mot sikkerheten til en eller flere parter.

Artikkel 5

Partene skal ikke utplassere landbaserte mellom- og kortdistansemissiler i områder som tillater dem å nå de andre partenes territorium.

Artikkel 6

Alle medlemsstatene i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen forplikter seg til å avstå fra ytterligere utvidelse av NATO, inkludert tiltredelsen av Ukraina så vel som andre stater.

Artikkel 7

Partene som er medlemsstater i den nordatlantiske traktatorganisasjonen skal ikke utføre noen militær aktivitet på Ukrainas territorium så vel som andre stater i Øst-Europa, i Sør-Kaukasus og i Sentral-Asia.

For å utelukke hendelser skal Russland og partene som er medlemsland i den nordatlantiske traktatorganisasjonen ikke gjennomføre militære øvelser eller andre militære aktiviteter over brigadenivået i en sone med avtalt bredde og konfigurasjon på hver side av grenselinjen til Russland og statene i en militær allianse med den, samt parter som er medlemsstater i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen.

Artikkel 8

Denne avtalen skal ikke påvirke og skal ikke tolkes som å påvirke FNs sikkerhetsråds primære ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og heller ikke partenes rettigheter og plikter under FNs charter.

Artikkel 9

Denne avtalen trer i kraft fra datoen for deponering av ratifikasjonsinstrumentene, og uttrykker samtykke til å være bundet av den, med depositaren av mer enn halvparten av undertegnerstatene. Når det gjelder en stat som deponerte sitt ratifikasjonsinstrument på et senere tidspunkt, trer denne avtalen i kraft fra datoen for innskuddet.

Hver part i denne avtalen kan trekke seg fra den ved å gi passende varsel til depositaren. Denne avtalen skal opphøre for en slik part [30] dager etter mottak av et slikt varsel fra depositaren.

Denne avtalen er utarbeidet på russisk, engelsk og fransk, alle tekster er like autentiske, og skal deponeres i arkivet til depositaren, som er regjeringen i …

Gjort i [byen …] denne [XX] dagen av [XX] to tusen og [XX].

Traktaten mellom USA og Russland om sikkerhetsgarantier

17. desember 2021 kl. 13.30

Norsk oversettelse av Terje Valen fra

Uoffisiell oversettelse fra russisk til engelsk

Utkast

USA og Russland, heretter kalt «partene»,

ledet av prinsippene i FNs charter, 1970-erklæringen om folkerettslige prinsipper om vennlige relasjoner og samarbeid mellom stater i samsvar med FNs charter, Helsinki Final Act fra 1975 av konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, samt bestemmelsene i Manila-erklæringen fra 1982 om fredelig tvisteløsning, 1999 Charter for European Security, og 1997 Founding Act on Mutual Relations, Cooperation and Security between the North Atlantic Treaty Organization and the Russian Federation,

minner om at det er utillatelig å true med eller bruk makt på noen måte som ikke er i samsvar med FNs charters formål og prinsipper både i deres gjensidige og internasjonale relasjoner generelt,

støtter FNs sikkerhetsråds rolle som har hovedansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet,

erkjenner behovet for en samlet innsats for effektivt å svare på moderne sikkerhetsutfordringer og trusler i en globalisert og gjensidig avhengig verden,

vurderer behovet for streng overholdelse av prinsippet om ikke-innblanding i interne saker, inkludert avstå fra å støtte organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner som krever en grunnlovsstridig maktendring, samt fra å gjennomføre handlinger som tar sikte på å endre det politiske eller sosiale systemet til en av de kontraherende partene,

er oppmerksom på behovet for å skape ytterligere effektive og raske samarbeidsmekanismer eller forbedre de eksisterende for å løse nye problemer og tvister gjennom en konstruktiv dialog på grunnlag av gjensidig respekt for og anerkjennelse av hverandres sikkerhetsinteresser og bekymringer, samt å utarbeide tilstrekkelige svar på sikkerhetsutfordringer og trusler,

forsøker å unngå militær konfrontasjon og væpnet konflikt mellom partene og innser at direkte militært sammenstøt mellom dem kan føre til bruk av atomvåpen som vil få vidtrekkende konsekvenser,

bekrefter at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må kjempes, og erkjenne behovet for å gjøre sitt ytterste for å forhindre risikoen for utbrudd av en slik krig blant stater som har atomvåpen,

bekrefter sine forpliktelser i henhold til avtalen mellom USA og Sovjetunionen av sovjetiske sosialistiske republikker om tiltak for å redusere risikoen for utbrudd av atomkrig av 30. september 1971, avtalen mellom regjeringen i USA og regjeringen i Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker om forebygging av hendelser på og over de høye hav av 25. mai 1972, avtalen mellom USA og Sovjetunionen for sovjetiske sosialistiske republikker om etablering av kjernefysiske risikoreduksjonssentre av 15. september 1987 så vel som avtalen mellom USA og Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker om hindring av farlige militære aktiviteter av 12. juni 1989.

har blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Partene skal samarbeide på grunnlag av prinsipper om udelelig, likeverdig og uforminsket sikkerhet og til disse målene:

skal de ikke utføre handlinger eller delta i eller støtte aktiviteter som påvirker sikkerheten til den andre parten;

skal ikke iverksette sikkerhetstiltak vedtatt av hver part individuelt eller innenfor rammen av en internasjonal organisasjon, militær allianse eller koalisjon som kan undergrave den andre partens kjernesikkerhetsinteresser.

Artikkel 2

Partene skal søke å sikre at alle internasjonale organisasjoner, militære allianser og koalisjoner der minst en av partene deltar, overholder prinsippene i FNs charter.

Artikkel 3

Partene skal ikke bruke andre staters territorier med sikte på å forberede eller gjennomføre et væpnet angrep mot den andre parten eller andre handlinger som påvirker den andre partens kjernesikkerhetsinteresser.

Artikkel 4

USA skal forplikte seg til å forhindre ytterligere østlig utvidelse av Den nordatlantiske traktatorganisasjonen og nekte tiltredelse til alliansen av statene i den tidligere Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker.

USA skal ikke etablere militære baser på territoriet til statene i den tidligere unionen av sovjetiske sosialistiske republikker som ikke er medlemmer av Den nordatlantiske traktatorganisasjonen, bruke sin infrastruktur til militære aktiviteter eller utvikle bilateralt militært samarbeid med dem.

Artikkel 5

Partene skal avstå fra å utplassere sine væpnede styrker og våpen, blant annet innenfor rammen av internasjonale organisasjoner, militære allianser eller koalisjoner, på de områdene hvor en slik utplassering kan oppfattes av den andre parten som en trussel mot dens nasjonale sikkerhet, med unntak av slik utplassering innenfor partenes nasjonale territorier.

Partene skal avstå fra å fly tunge bombefly utstyrt for kjernefysiske eller ikke-kjernefysiske våpen eller utplassere overflatekrigsskip av noe slag, inkludert innenfor rammen av internasjonale organisasjoner, militære allianser eller koalisjoner, i områdene utenfor henholdsvis nasjonalt luftrom og nasjonalt territorialfarvann, hvorfra de kan angripe mål på den andre partens territorium.

Partene skal ha dialog og samarbeide for å forbedre mekanismene for å hindre farlig militær virksomhet på og over det høye hav, herunder enighet om maksimal tilnærmingsavstand mellom krigsskip og fly.

Artikkel 6

Partene skal forplikte seg til ikke å utplassere bakke-lanserte mellomdistanseraketter og kortdistansemissiler utenfor sine nasjonale territorier, så vel som i områdene av deres nasjonale territorier, hvorfra slike våpen kan angripe mål i den andre partens nasjonale territorium.

Artikkel 7

Partene skal avstå fra å utplassere atomvåpen utenfor sine nasjonale territorier og returnere slike våpen som allerede er utplassert utenfor deres nasjonale territorier til deres nasjonale territorier på tidspunktet for traktatens ikrafttredelse. Partene skal eliminere all eksisterende infrastruktur for utplassering av atomvåpen utenfor sine nasjonale territorier.

Partene skal ikke trene militært og sivilt personell fra ikke-kjernefysiske land til å bruke atomvåpen. Partene skal ikke gjennomføre øvelser eller opplæring for generelle styrker, som inkluderer scenarier som involverer bruk av atomvåpen.

Artikkel 8

Traktaten trer i kraft fra datoen for mottak av siste skriftlige melding om gjennomføring av partene i deres innenlandske prosedyrer som er nødvendige for at den skal tre i kraft.

Begge tekstene er like autentiske i to originaler, hver på engelsk og russisk.

For USA

For Russland

Nyttårstale av president Xi Jinping

Fast anbefaling: https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/

(Og under kommer president Joe Biden sin nyttårs-kommentar.)

Vi trykker her president Xi Jinpings nyttårstale for 2022 levert fra Beijing på nyttårsaften. På direkte og levende språk dekker den kinesiske presidenten kortfattet et bredt lerret som spenner fra natur til sport til romutforskning. Han reflekterer over de store prestasjonene i et ekstraordinært år som så hundreårsjubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistiske parti og vedtakelsen av en stor resolusjon om partihistorien:

Stående på Tian’anmen Rostrum, kunne man bare beundre den ekstraordinære reisen som dette store partiet har gjennomført, en reise av kinesiske kommunister som ledet det kinesiske folket, i hundrevis av millioner, i en urokkelig kamp mot alle hindringer og utfordringer, og scoret spektakulære, epokegjørende prestasjoner i løpet av det siste århundret.

Kinas historiske seier over ekstrem fattigdom var naturlig nok et viktig tema. Som en erfaren marxist, i sin tale, integrerte kamerat Xi generalen med den spesielle på grunnlag av masselinjen:

Myriaden av ting vi tar oss av, koker ned til saker som angår alle husholdninger… Folkets bekymringer er det jeg alltid bryr meg om, og folkets ambisjoner er det jeg alltid streber etter.

Den kinesiske presidenten bemerket følgende om landets signalbidrag til den globale kampen mot Covid-19:

Bare gjennom enhet, solidaritet og samarbeid kan land over hele verden skrive et nytt kapittel i å bygge et samfunn med en felles fremtid for menneskeheten.

Her under ervteksten til CGTNs videoversjon av talen, med engelske undertekster.

Mine hilsener til dere alle. Året 2022 nærmer seg. Fra Beijing utvider jeg nyttårsønsker til dere alle!

Det siste året har vært et år av eksepsjonell betydning. Vi har levd gjennom landemerker i partiets og landets historie. På det historiske sammenfalet av de to hundreårsmålene har vi lagt ut på en ny reise for å bygge et moderne sosialistisk land på alle måter og gjør trygge fremskritt på veien mot den kinesiske nasjonens store foryngelse.

Fra begynnelsen til slutten av året har det kinesiske folket jobbet hardt på blant annet felt som bedrifter, lokalsamfunn, skoler, sykehus, brakker og forskningsinstitutter. Gjennom hele året har vi lagt ned innsatsen vår, bidratt med vår del og fått mye til gjengjeld. I tidens gang har vi sett og opplevd et motstandsdyktig og dynamisk Kina, et land med sine rimelige og respektable mennesker, et land som utvikler seg raskt for hver dag som går, og et land som stadig utvikler seg i alle sine virksomheter.

1. juli feiret vi høytidelig 100-årsjubileet for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistiske parti (KKP). Stående på Tian’anmen Rostrum, kunne man bare beundre den ekstraordinære reisen reist til dette store partiet, en reise av kinesiske kommunister som ledet det kinesiske folket, i hundrevis av millioner, i en urokkelig kamp mot alle hindringer og utfordringer, og der vi gjennomførte spektakulære, epokegjørende prestasjoner i løpet av det siste århundret. For å utføre vårt store oppdrag må vi alltid være tro mot vår opprinnelige ambisjon. Bare gjennom kraftfulle og besluttsomme bestrebelser kan vi oppfylle vårt ansvar for historien, vise oss verdig vår tid og leve opp til folks forventninger.

Den sjette plenumssesjonen i KKPs Sentralkomité har vedtatt partiets tredje resolusjon om historiske spørsmål. KKP’s 100-årige prestasjoner gir en kilde til motivasjon og dens 100-årige opplevelse en god inspirasjon. Jeg har henvist til styreformann Maos samtale med Mr. Huang Yanpei ved huleborens hule i Yan’an, og viktigheten av å gjennomføre dristig en egenrevolusjon for å få det historiske initiativet. Å fullføre den store foryngelsen av den kinesiske nasjonen vil ikke være noen enkel oppgave, som en tur i parken; det vil ikke skje over natten, eller gjennom som en ren fanfare. Vi må alltid holde et langsiktig perspektiv, være oppmerksomme på potensielle risikoer, opprettholde strategisk fokus og besluttsomhet, og «oppnå det brede og store mens vi adresserer det delikate og minuttet».

Vårt land, stort som det er, har også sin liste over prioriteringer. Myriaden av ting vi ivaretar, koker ned til saker som angår alle husholdninger. Gjennom ekskursjoner til forskjellige steder har jeg sett og hørt mange ting som jeg synes er veldig inspirerende og givende. Hver gang jeg besøker folk i deres hjem, vil jeg spørre om de har flere vanskeligheter, og jeg vil huske alt foreldrene mine har å dele med meg.

Folkets bekymringer er det jeg alltid bryr meg om, og folkets ambisjoner er det jeg alltid streber etter. Etter å ha jobbet på landsbygda selv, vet jeg nøyaktig hvordan fattigdom føles. Takket være det kinesiske folks vedvarende innsats fra generasjon til generasjon, trenger de som en gang levde i fattigdom ikke lenger å bekymre seg for mat eller klær, eller tilgang til utdanning, bolig og medisinsk forsikring. Realisering av et moderat velstående samfunn i alle henseender og eliminering av ekstrem fattigdom er det KKP har levert til vårt folk, og det er også et bidrag til verden. For å sikre at alle fører et bedre liv, må vi aldri hvile på det vi har oppnådd, og det er fortsatt en lang vei å gå.

En gul elv som er godt utnyttet er en årtusen-lang ambisjon for det kinesiske folket. I løpet av de siste årene har jeg besøkt alle ni provinsene eller autonome regioner på øvre, midtre og nedre bekker i Den gule elv. Fra den gule elven og Yangtze-elven, to «moderelver» i den kinesiske nasjonen, til den rolige Qinghai-innsjøen og den mektige Yarlung Zangbo-elven; fra South-North Water skillet, kjent som et århundrets prosjekt, til Saihanba-skogen, vist som en flekk med grønt på kartet; fra den nordlige turen og hjemkomsten av elefanter i Yunnan-provinsen, til migrasjon og retur av tibetanske antiloper – alle disse minner oss om at «Hvis vi ikke svikter naturen, vil naturen aldri svikte oss».

Dette året har også hørt mange minneverdige kinesiske stemmer, kinesiske øyeblikk og kinesiske historier: ungdommelige løfter om å «love partiet å gjøre landet mitt sterkt»; kjærlig uttrykk for «ren, sann kjærlighet frelst for moderlandet»; Zhurong-roveren som undersøker Mars, Xihe-satellitten som jager solen, og Tianhe-romstasjonskjernemodulen som reiser blant stjernene; idrettsutøvere overgår seg selv for å utmerke seg på idrettsbanen; hele nasjonen forblir forent i solid COVID-19-respons; mennesker i katastroferammede områder som står sammen for å gjenoppbygge sine hjem; medlemmer av Folkets frigjøringshær og væpnet politi viet til å bygge et sterkt militære og beskytte landet vårt. Det harde arbeidet og dedikasjonen til utallige ukjente helter har alle bidratt til den store kraften i Kinas marsj fremover i den nye epoken.

Velstanden og stabiliteten til Hong Kong og Macao står alltid moderlandet hjerte nært. Bare med enhet og samordnet innsats kan vi sikre god implementering av ett land, to systemer i det lange løp. Den komplette gjenforeningen av vårt fedreland er en ambisjon som deles av mennesker på begge sider av Taiwanstredet. Jeg håper inderlig at alle sønner og døtre av den kinesiske nasjonen vil slå seg sammen for å skape en lysere fremtid for vår nasjon.

I mine telefonsamtaler og virtuelle møter med utenlandske ledere og ledere i internasjonale organisasjoner har jeg hørt mange ganger applaus for Kinas kamp mot COVID-19 og bidrag til den globale COVID-responsen. Hittil har Kina gitt to milliarder doser COVID-19-vaksiner til mer enn 120 land og internasjonale organisasjoner. Bare gjennom enhet, solidaritet og samarbeid kan land over hele verden skrive et nytt kapittel i å bygge et samfunn med en felles fremtid for menneskeheten.

Om en drøy måned åpner De olympiske og paralympiske vinterlekene i Beijing. Økt offentlig engasjement i vintersport bidrar også til den olympiske bevegelsen. Vi vil ikke spare noen anstrengelser for å presentere flotte leker for verden. Verden vender blikket mot Kina, og Kina er klar.

Klokken er i ferd med å ringe for det nye året. Mens vi snakker, er tre kinesiske astronauter på vakt i det ytre rom; våre landsmenn i utlandet jobber fortsatt veldig hardt; våre folk satt til diplomatiske oppdrag og bedrifter i utlandet, så vel som utenlandske kinesiske studenter holder tappert på; og våre mange drømmejegere fortsetter sitt gode arbeid. Jeg hilser hver og en sin store innsats, og strekker meg for å oppfylle dine beste ønsker for det nye året.

La oss alle jobbe sammen for en felles fremtid. Måtte vårt land nyte velstand og vårt folk leve i fred og harmoni!

Biden ringer inn det nye året og seier at «Amerika gir seg aldri»

Av DJ Judd, CNN

Oppdatert 0400 GMT (1200 HKT) January 1, 2022

(CNN) I en nyttårsmelding fredag sa president Joe Biden at han er «mer optimistisk med tanke på Amerikas fremtid enn jeg noen gang har vært».

«Vi lærte igjen i år det vi alltid har visst: Amerika gir seg aldri», sa Biden i en forhåndsinnspilt video som ble vist på ABCs «Dick Clarks nyttårsfeiring med Ryan Seacrest».

«Uansett hvor tøff utfordringen er, hvor høye hindringene er, overvinner vi alltid. Dette viruset har vært tøft, men vi har vært tøffere.»

Biden, som fikk selskap av førstedame Jill Biden og deres nye valp, Commander, slo an en optimistisk tone inn i 2022 og observerte: «Du vet, på vårt beste har vi tatt hver krise vi står overfor og gjort den til en mulighet til å bli en sterkere og en bedre nasjon.»

Førstedamen hyllet frontlinjearbeidere og lovpriste «dedikasjonen som ble vist av leger og sykepleiere, lærere og foreldre, førstehjelpere og alle frontlinjearbeidere og essensielle arbeidere», og hyllet medlemmer av militæret og deres familier, «som står vakt over vår frihet over hele verden og her hjemme.»