Stikkord: Biden

Putin: Lærdommer fra barndommen

(Fra Antiwar.com, som flere bør følge – maskinoversetting korrigert av Terje Valen.)

av Ted Snider Postet  September 22., 2022

Som barn som vokste opp i Leningrad, bodde Vladimir Putin i en nedslitt fem-etasjers bygning. Han og foreldrene delte leilighet med to andre familier. Tunet var fylt med søppel, og søppelet var fylt med rotter.

Putin og vennene hans pleide å jage dem med kjepper, helt til en dag en stor rotte, som han hadde trengt i et hjørne, snudde seg og angrep ham og ga ham sitt livs skrekk. Minnet ble hos ham, og mange år senere trakk han lærdommen: «Ingen skal tvinges inn i et hjørne. Ingen skal settes i en situasjon der de ikke har noen utvei.»

Historien er gjenfortalt i Philip Shorts biografi, Putin. Flere lærdommer fra barndommen finnes i biografien som ser ut til å ha vært formative for Putin. Tre av dem skiller seg ut.

Ingen bør være cornered

Til tross for gjentatte løfter fra USA, Tyskland, Storbritannia og NATO om at NATO ikke ville bevege seg lenger øst, fortsatte NATO å bevege seg østover. NATO fortsatte å trenge inn, og beveget seg nærmere og nærmere et Russland som eksplisitt hadde blitt utelatt fra EU og nå så den USA-ledede militæralliansen sluke territorium, mens de beveget seg helt opp til Russland sine grenser. Russland ble trengt opp i et hjørne.

Så tidlig som i 2008, da NATO først kunngjorde på toppmøtet i Bucuresti at Ukraina og Georgia vil bli medlemmer av NATO, gjorde den russiske ledelsen det klart at de så denne beslutningen som en eksistensiell trussel. Putin advarte om at NATO-medlemskap for Georgia og Ukraina var «en direkte trussel» mot russisk sikkerhet. John Mearsheimer siterer en russisk journalist som rapporterte at Putin «fløy opp i raseri» og advarte at «hvis Ukraina blir med i NATO, vil landet gjøre det uten Krim og de østlige regionene. Det vil ganske enkelt falle fra hverandre.»

Over et tiår senere utstedte Putin den samme bønnen til USA. 2. desember 2021 ba Putin USA om umiddelbare forhandlinger og sendte et forslag om gjensidige sikkerhetsgarantier.  Han ba USA om «pålitelige og langsiktige sikkerhetsgarantier» som «ville utelukke ytterligere NATO-forflytninger østover og utplasseringen av våpensystemer som truer oss i nærheten av russisk territorium».

USA takket nei og lukket døren. Russland hadde ingen vei ut.

Med NATO som trengte seg sammen ved Russlands grenser, Ukraina som ble oversvømmet med dødelige NATO-våpen og titusenvis av ukrainske elitetropper som samlet seg langs den østlige grensa til Donbass, som den rotta i Putins hage, ble Russland trengt inn i et hjørne. Da deres advarsler og bønner om umiddelbare forhandlinger ble ignorert, så Russland ingen vei ut.

Det rettferdiggjør ikke invasjonen av Ukraina. Men det neste trekket hadde Putin lært i barndommen.

Bløff aldri

Det var mange regler han lærte av KGB som Putin allerede hadde lært som barn ved å «krangle med de andre barna». En av dem var «Ikke strekk deg etter et våpen med mindre du er forberedt på å bruke det . . . Det var det samme på gaten. [Der] ble forholdet avklart med knyttnever. Du ble ikke involvert med mindre du var forberedt på å gjennomføre det.

Da Putin i 2008 sa at «hvis Ukraina blir med i NATO, vil de gjøre det uten Krim og de østlige regionene», ignorerte Vesten ham og trodde det var en bløff. Men Putin lærte som barn å ikke bløffe. Du truer ikke med handling med mindre du er «forberedt på å gjennomføre det».

Da USA ble stadig mer direkte involvert i krigen, ikke bare ved å besørge våpen, trening og målrettet etterretning, men til og med gikk så langt som krigsspill med og rådgivning til det ukrainske militæret, satte Russland en ny rød linje.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt USA om å gå utover HIMARS-rakettsystemene med deres rekkevidde på 50 kilometer, og besørge «et missilsystem med en rekkevidde på 190 miles, som kan nå langt inn på russisk territorium».

Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, erklærte den 15. september  at dersom USA går med på å levere disse langtrekkende missilene til den ukrainske hæren «da vil de krysse den røde linjen og bli en faktisk part i konflikten». Den russiske talskvinnen la deretter til at «I et slikt scenario må vi komme med et tilstrekkelig svar.» Hun minnet Vesten om at Russland «forbeholder seg retten til å forsvare sitt territorium med alle tilgjengelige midler».

En uke senere, den 21. september, gjentok Putin denne advarselen selv. På toppen av trusselen om missiler med lengre rekkevidde, sa Putin at noen ledende NATO-land hadde snakket om muligheten for å bruke atomvåpen mot Russland og sa: «Jeg vil gjerne minne de som kommer med slike uttalelser om Russland om at landet vårt også har forskjellige typer våpen, og noen av dem er mer moderne enn våpnene NATO-landene har. I tilfelle en trussel mot vårt lands territoriale integritet og for å forsvare Russland og vårt folk, vil vi helt sikkert benytte oss av alle våpensystemer som er tilgjengelige for oss. Putin sa da: «Dette er ikke en bløff.»

Som barn lærte Putin at du «ikke strekker deg etter et våpen med mindre du er forberedt på å bruke det».

Biden erkjenner at det å gi Ukraina styrte missiler med lengre rekkevidde som kan treffe russisk territorium «sannsynligvis ville bli sett av Moskva som en stor provokasjon», at denne provokasjonen kunne føre til tredje verdenskrig og at fordelene «i den neste fasen av krigen» «ville være minimale», og synes å motsette seg Zelenskijs siste forespørsel.

Gir seg aldri

Putin er ikke spontan eller. Hans ekskone, Lyudmila, sa at «Alt han gjorde var alltid gjennomtenkt.» En svensk diplomat som kjente ham, sa at «han vurderer motstanderne kaldt og nøkternt, og forutser sine egne og andres handlinger i god tid før han gjør det første sjakktrekket».

Når du gjør det trekket, forplikter du deg til sekvensen av trekk den setter i gang. «Hvis noe skjer,» sa Putin en gang, «bør du gå videre fra det faktum at det ikke er noen retrett. Det er nødvendig å gjennomføre det helt ut.» KGB lærte den regelen, men Putin sier at han allerede visste det fordi han «lærte det mye tidligere, og kranglet med barn».

Putin ville gjenta formuleringen «carry it through to the end». «Hvis du vil vinne en kamp,» sa han, «må du holde ut til slutten, som om det var den mest avgjørende kampen i livet ditt.»

Selv om USA og dets NATO-allierte gjentatte ganger forplikter seg til å bevæpne og hjelpe Ukraina så lenge det varer, har Putin ikke vist noen tegn til retrett eller trekke seg tilbake. Etter tilsynelatende nå å ha konkludert med at Russland utkjemper, ikke en regional krig mot Ukraina, men en langvarig global krig mot «hele den vestlige militærmaskinen», beordret Putin den 21. september en delvis mobilisering av opptil 300 000 reserver. Mobiliseringen vil bare omfatte militære reservister «som tjenestegjorde i de væpnede styrkene og har spesifikke militære yrkesspesialiteter og tilsvarende erfaring», som representerer om lag 1% av Russlands fulle potensial.

Russland ser på NATO-inngrep og NATO-tilstedeværelse i Ukraina som en eksistensiell trussel. Putin lærte som barn at «det er ingen retrett» og at «du holde ut til slutten, som om det var den mest avgjørende kampen i livet ditt».

Ted Snider har en høyere grad i filosofi og skriver om å analysere mønstre i amerikansk utenrikspolitikk og historie.

Norge slutter opp om tiltakene for at det økonomisk svekkete og dysfunksjonelle demokraturet i USA skal beholde sitt verdensherrevelde og redde det columbiske system i verden

Mens USA støtter den beviselige morderen, prinsen av Saudi-Arabia, og vil ha utlevert og straffet Assange fordi han har avslørt USAs krigsforbrytelser for allmennheten, innfører de sanksjoner mot land, foretak og personer som ikke vil innordne seg under den columbiske orden som har gjort det mulig for overklassene i de nordatlantiske, «hvite» land å drive folkemord, overføring av verdier og tyveri av naturressurser i resten av verden, inkludert sine lydige vasaller, i mer enn 500 år, og som fortsetter med det. I det siste har vi også fått nye bevis på USA sin støtte til det sionistiske apartheid-regimet i settlerstaten Israel som egentlig driver en politikk overfor palestinerne som kan gjøre at betegnelsen folkemord må brukes.

Sovjet-tiden

Under Sovjet-tiden var Sovjet-Unionen en garantist for at USA ikke klarte å erobre hele verden for seg, men det ble hele tiden drevet en intens kamp for å få ødelagt dette forsøket på å slippe ut av den columbiske orden for godt. Da dette lyktes klarte de langt på vei å ruinere Russland og andre land som oppsto etter oppløsningen av Sovjet-Samveldet i løpet av 1990 tallet. De håpet da at de, gjennom sin venn Jeltsin og hans oligark-gruppe, hadde fått kontroll med Russland og de andre tidligere Sovjet-republikkene. Men under Putins ledelse ble oligarkene fratatt sin politiske makt, og nyliberalistene fra USA og andre columbiske stater ble stengt ute igjen fra Russland og russerne klarte å reise seg igjen etter de fryktelige nyliberale 1990-årene. Da ble de igjen USAs og resten av columbiernes fiende, akkurat som da de 13 columbiske landene med England i spissen, pluss Japan, invaderte Russland etter oktoberrevolusjonen for å hjelpe de gamle godsherrenes 136 000 offiserer med å skape hærer for å gjenopprette godseierveldet der etter revolusjonen i 1917. Argumentet de brukte var at de ville hindre at Russland sluttet separatfred med Tyskland i 1. verdenskrig.

Klientstaten Norges rolle

Den columbiske politiske ledelsen i USAs klientstat, Norge, slutter seg nå til de fleste amerikanske tiltakene. Dette gjelder både de politiske alliansene bak som Høyre skaffer seg og de som Arbeiderpartiet skaffer seg. I saken om Bergen Engines har DNA-representantene vært de verste. Men først til det gode eksempelet – sanksjonene mot Russland fordi de der fengsler den columbiske agenten for regimeendring der, den reaksjonære nasjonalisten, Navalny. Dette gjør de etter fullstendig ubeviste anklager om at Putin skal være ansvarlig for at han ble forgiftet. Og de gjør det etter at Navalny fikk reise ut av Russland for å få behandling der og oppholdt seg der i så lang tid etter at han ble frisk at han ikke overholdt meldeplikten etter en dom i hjemlandet, og etter at han hadde samtaler med ledende personer i de columbiske landene og spredde den falske nyheten om at Putin skulle eie et enormt luksuspalass. En nyhet som ble spredd som sannhet i norske nyheter.

Eksempelet Sinkiang

Her skal jeg ta opp et par eksempler til. Det første er at den politiske ledelsen i Norge, etter oppfordring fra USAs vasaller i EU, støtter sanksjoner mot Kina etter lite tillitvekkende påstander om «folkemord» på uigurene i Sinkiang. Hvis vi skulle behandle USA på linje med dette, så skulle det har vært innført sanksjoner mot landet for behandlingen for systematisk rasisme mot sine fargete borgere, for behandlingen av fangene på Guantánamo og for omleggingen av rettsvesenet som har ført til systematiske rasistiske fengslinger av i hovedsak fattige fargete i et omfang som ikke finnes noe annet sted i verden nå. Dessuten en omlegging og privatisering av fengselsvesenet som mange mener har gjeninnført slaveriet i USA. Vi skulle dessuten ha hatt tunge sanksjoner mot USA med vasaller på grunn av angrepet på Irak og ødeleggingen av dette landet på fullstendig løgnaktig grunnlag. Her klarte heldigvis Bondevik-regjeringen å holde Norge utenfor. Så skulle vi hatt sanksjoner på grunn av bombingen, mordet på Gaddafi og ødeleggingen av Libya som ordnet stat, også på grunnlag av løgner om at Gaddafi var i gang med massakrer på egen befolkning. Disse sanksjonene skulle også ha rammet flere vasallstater, blant andre Norge som da var ledet av det krigshissige, ekstremt USA-vennlige Arbeiderpartiet, med NATO-Stoltenberg i spissen.

Eksempelet Bergen Engines

Det andre eksemplet er salget av Bergen Engines-verkstedet i Bergen til et foretak, TMH International, som er eid av russisk kapital. Som administrerende direktør ved verkstedet, Jon Erik Røv, sa i Bergens Tidende 13. mars, har de lenge levert motorer til Russland, både til landbaserte anlegg som diamantgruver, kobbergruver og gartneri i tillegg til flere havgående fiskefartøy og offshoreskip. Han sa også at 40 prosent av leveransene fra fabrikken siden 2007 er båtmotorer og at det kun er to prosent av motorene som er levert siden da som står på forsvarsfartøy. Han understreker at de er en stor leverandør av  et kommersielt produkt til Kystvakten, som til et hvilket som helst annet fartøy og det er ikke andre motorer som står der enn de som står i et kommersielt skip. Det har også kommet frem at verkstedet tidligere har levert avanserte motorer til nye russiske krigsskip.

Alt dette har gått greit hittil og medvirket til at en av de få store industriarbeidsplassen som er igjen i Bergen har klart å holde det gående gjennom gode og dårlige tider. Det er faktisk ikke noe som tilsier at russisk kunnskap om de standardmotorene som står i Kystvaktens skip skulle bety noe for sikkerheten for det norske forsvaret.

TMH International er et ansvarlig kapitalistisk konsern som operer internasjonalt og vil satse videre på fabrikken og åpne et større marked for den i Russland og andre stedet i verden. Men nå settes hele bedriftene med arbeidsplasser på spill. Andre kjøpere vil stort sett være investeringsselskap som plasserer om på porteføljen sin etter mer kortsiktige profittmuligheter eller foretak som vil gjøre endringer som kanskje ikke egentlig passer med verkstedets toppkompetanse. Nedleggingsspøkelset blir et mye nærmere alternativ.

Den siste utviklingen i denne saken har kommet etter at den nye presidenten i USA, Biden, har lansert en ny, mye mer offensiv politikk enn Trump for å befeste USAs verdensherrevelde, med  Russland og Kina som de viktigste fiender som skal nedkjempes, og selvfølgelig andre mindre land som ikke vil innordne seg. Det er også velkjent at oligarkiet som styrer det demokratiske partiet i USA over lengre tid har vært spesielt opptatt av å ta knekken på Russland. De har lansert en rekke ubeviste påstander om russisk innblanding i valgene i USA osv. Den gamle, grusomme herskende klassen i vasallstaten England har også vært en viktig aktør i løgnkampanjer mot Russland.

Problemet

Problemet er at finanskapitalen og dens representanter i Norge fremdeles tror at USA og dets columbiske system er noe kort å satse på i fremtiden, når dette landet nå er i delvis oppløsning og sakker svært raskt akterut i forhold til spesielt Kina på mange avgjørende felt. Ut fra denne villfarelse setter de norske arbeidsplasser og en fornuftig norsk sikkerhetspolitikk på spill for å tekkes USA. Det er en feilvurdering som kan koste det norske folket dyrt.

Hovedmotsigelsen i verden går nå mellom det USA-ledete columbiske system og verdens folk, land og nasjoner. I denne motsigelsen har det columbiske system, med enkelte unntak, vært den stadig mer dominerende hovedsiden fra 1492 og frem til nå. Hele den «vestlige» verden er så innelukket i dette systemets ideologi og fordeler at det er vanskelig å forstå at denne tiden er over. I den siste delen av denne perioden har USA blitt så overlegen på columbisk side at det også har oppstått ganske store motsigelser mellom USA og noens stater innenfor den columbiske gruppen. Den enormt raske økonomiske utviklingen i Kina  og den store handelen Kina har med både USA og andre columbiske land innen den columbiske gruppen, har også bidratt til dette.

Løsningen – og hvis ikke

Alt dette gjør at det columbiske system med USA i spissen må avvikles og statene i verden må komme mer på lik linje.  Et helt avgjørende krav for at verden skal bli et sikrere sted å leve er at USA må legge ned sine over 800 militære baser i andre land, langt fra egne grenser. Hvis USA satser på å stanse prosessen i retning avvikling av det columbiske system vil det kunne føre til en eller flere enorme kriger, med en drapsrater og ødeleggelser som vi ikke har fantasi til å forestille oss. Menneskehetens overlevelse kan ligge i vektskålen. Med den relle omleggingen av den norske basepolitikken og amerikanske soldater og anlegg i Norge blir Norge et mulig førstemål i en eventuell krig som USA kan provosere frem. Dette er politikken til deler av det amerikanske oligarki. I mellomtiden håper de å kunne holde på makten sin gjennom økonomisk krigføring som fører til ytterligere forholdsvis styrking av Kina, men som både USA og deres vasaller taper enormt på, og som koster befolkningen der svært dyrt. Bergen Engines kan fort bli et lokalt eksempel på dette.

Det er trist at også partier som skal være radikale har gått på limpinnen og synger med i det columbiske koret i denne saken. Norge som nasjon har alt å vinne på nærmere samarbeid med vår nabo Russland på alle felt. Det kunne vi ha gjort om vi var et uavhengig, alliansefritt rike slik vi ifølge vår egen grunnlov skal være og ikke en klientstat til USA.

Men omgåelser av grunnloven blir jo stadig med vanlig fra regjeringenes side. Både bombingen av Libya under en DNA-regjering og iverksettelsen av nedstenging i landet i forbindelse med covid-19 under en Høyre-regjering foregikk ved brudd på Grunnloven.

Terje Valen, lørdag 22. mai 2021.