Russlands forhold til Afrika

(Teksten, som er noen måneder gammel, er oversatt av Terje Valen. Det er noen grunner til at den blir oversatt nå. En grunn er at denne viktige saken får lite oppmerksomhet i Vesten. Kanskje fordi det viser at Russland på ingen måte er isolert i verden. En annen grunn er at den gir oss en god del fakta om de alliansefrie «fargete» land som de vestlige «hvite» kolonimaktene har holdt nede i århundrer og som Russland og Kina nå hjelper for å komme på fote. Dessuten gjør teksten oss oppmerksom på møtet mellom som skal holdes mellom Den afrikanske union og Russland om ikke så lenge og som det er viktig å følge med på.)

Russland forbereder seg på det andre Afrika-toppmøtet for å bygge tettere bånd, mens landet vender seg bort fra Vesten

Russland forbereder seg på det andre Afrika-toppmøtet for å bygge tettere bånd mens landet svinger bort fra Vesten

Med de vestlige markedene stengt for Russland forbereder Kreml seg på det andre toppmøtet mellom Russland og Afrika, der de søker å utdype båndene og finne nye markeder. Handelen blomstret allerede før krigen startet, og mange afrikanske land er villige russiske partnere. / Wiki

Av Ben Aris i Berlin 12. juni, 2022

Russland forbereder seg på det andre toppmøtet mellom Russland og Afrika, planlagt til oktober-november 2022 i Addis Abeba, Etiopia, der landet trapper opp sin kampanje for å bevege seg nærmere de afrikanske landene og dreie seg bort fra Vesten på grunn av sistnevntes ekstreme sanksjoner pålagt etter starten av krigen i Ukraina.

Russland var allerede tungt inne i Afrika som en del av president Vladimir Putins politikk for å fremme bånd med de alliansefrie nasjonene i utviklingsland helt siden forholdet til Vesten surnet etter Russlands annektering av Krim i 2014.

Men behovet for å utvikle dype handels- og investeringsbånd i Afrika har fått større hast siden Vesten har brutt nesten alle forretningsforbindelser med Russland i år.

Bedre forhold til Afrika er kommersielt viktig når Russland begynner å søke etter nye kunder for å kjøpe sin energi, korn og andre varer. Men det er også en viktig politisk dimensjon fordi Putin også søker å undergrave USAs hegemoni og å få internasjonal anerkjennelse for sitt regime. Med et overflødighetshorn av råvarer og teknologi i enkelte sektorer som kjernekraft på tilbud, er mange afrikanske land villige partnere.

Detaljene fra toppmøtet vil bli avgjort i samtaler mellom Den afrikanske union, sa den russiske føderasjonens rådspresident Valentina Matviyenko på et møte med speakeren i Mosambiks forsamling (parlamentet), Esperanca Bias, under et offisielt besøk til Maputo fra 30. mai til 1. juni.

– Vi forbereder allerede neste toppmøte. Datoene vil bli bestemt i fellesskap med Den afrikanske union,» sa Matviyenko, og rapporterte Tass, og la til at Russland så Mosambik som en «pålitelig og langtidstestet» partner i Afrika.

– Russland har alltid gitt hjelp til Mosambik, og det fortsetter de å gjøre. Vi er glade for å se deres suksess når det gjelder økonomisk og sosial utvikling. Vi noterer med tilfredshet den ubrutte utviklingen av den politiske dialogen,» la Matviyenko til.

Russland har dype forretningsforbindelser med Mosambik, men som bne IntelliNews har rapportert, går ikke forretningsforbindelsene alltid uten avbrudd.  Russlands VTB-bank var en sentral deltaker som samlet inn 2 milliarder dollar til et prosjekt som skulle ha forvandlet Mosambiks økonomi, men prosjektet kollapset og ble gjenstand for en juridisk kamp som har svertet landets omdømme.

Toppmøtet mellom Russland og Afrika har vært en viktig plattform for å fremme russiske interesser på kontinentet, og ledere fra 48 av Afrikas 54 land deltok på det første toppmøtet som ble holdt i den russiske feriebyen Sotsji i oktober 2019. Det ble ledet av presidentene i Russland og Egypt, Vladimir Putin og Abdul Fattah al-Sisi. Egypt er en viktig russisk partner i Nord-Afrika, som importerer 80% av kornet fra Russland og Ukraina.

Arrangementet skulle egentlig holdes årlig, men ble forsinket etter utbruddet av koronaviruspandemien (COVID-19) i 2020. Den er nå i gang igjen til høsten.

Årets toppmøte vil bli enda viktigere når Russland ser etter nye markeder og utvider eksisterende etter at Vesten innførte ekstreme sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina i slutten av februar.

Afrika er på sin side opptatt av å holde forholdet vennlig, ettersom mange land på kontinentet er avhengige av russisk kornimport. Au-lederen, Senegals president Macky Sall, møtte Putin i Sotsji den 3. juni i et forsøk på å kompensere for en forestående matkrise på grunn av krigen i Ukraina og sikre kornimport for sine medlemmer.

Sall har også fremhevet at beslutningen om å utvise russiske banker fra SWIFT finansielle meldingssystem kan skade matforsyninger til kontinentet, rapporterte RFI.

Afrikanske land har vært blant Russlands mest lojale støttespillere siden konflikten i Ukraina startet. I en FN-avstemning for å fordømme Russlands invasjon valgte omtrent halvparten av de afrikanske landene å avstå fra å fordømme Russland, da de forsøkte å opprettholde gode relasjoner med Vesten, men signaliserte til Moskva at de fortsatt ser Russland som en viktig partner. Som bne IntelliNews rapporterte, tegner stemmemønstrene i FNs avstemninger om krigen i Ukraina et veldig klart bilde av hvilke afrikanske land som støtter Russland.

(Resolusjonen som ble vedtatt fordømte heller ikke Russlands invasjon, men beklaget den dypt – selv om forslagsteksten til resolusjon som Ukraina og USA støttet gikk inn for å fordømme invasjonen. Oversetters merknad.)

Matviyenkos tur til Mosambik var med på å berede grunnen for årets toppmøte. Bias sa at Matviyenkos besøk viste at «Russland er alltid med Mosambik og Mosambik er alltid med Russland. Vårt forhold går tilbake til perioden da Mosambik kjempet for uavhengighet. Selv etter at vi fikk uavhengighet, har Russland alltid vært ved vår side. Disse relasjonene er åpenbare på ulike områder, understreker Bias.

Et koordineringsråd er etablert i regi av sekretariatet for Russia-Africa Partnership Forum (RAPF). Ifølge Sergei Lavrov, Russlands utenriksminister, «Konkrete forslag for å konsolidere russisk-afrikansk samarbeid blir utarbeidet av tre råd (koordinerende, offentlige og vitenskapelige) som rapporterer til Partnerskapsforumets sekretariat. De representerer departementer, byråer, næringsliv og offentlige organisasjoner som er engasjert i utviklingen av relasjoner med det afrikanske kontinentet.

Moskva er klar til å bygge relasjoner for strategisk partnerskap med panafrikanske organisasjoner og regionale integrasjonsforeninger, la Lavrov til.

Lavrov sa at de to viktigste målene for toppmøtet vil være å undertegne en «intensjonsavtale mellom regjeringen i Russland og Den afrikanske union om grunnleggende prinsipper for relasjoner og samarbeid» og en «intensjonsavtale mellom Den eurasiske økonomiske kommisjon og Den afrikanske union om økonomisk samarbeid».

Eurasian Economic Commission er utøvende organ for Eurasia Economic Union (EEU), Russlands svar på EU. Det er en handelsklubb som forener fem tidligere sovjetstater, med flere i regionen gitt observatørstatus.

Russland håper å utvide EEUs rekkevidde ned i Afrika ved å koordinere med AU tettere. På det kommende toppmøtet vil et veikart for dette samarbeidet bli ferdigstilt i samarbeid med Southern African Development Community (SADS), sa Lavrov.

Fremgangen med å bygge opp et nord-sør frihandelsområde mellom EEU og AU har allerede tatt sitt første konkrete skritt fremover etter at den afrikanske kontinentale frihandelsavtalen (AfCFTA) trådte i kraft 1. januar i år.

AfCFTA reduserer til null 95% av alle tidligere intra-Afrika tariffer som ble pålagt grenseoverskridende handel. Bare Eritrea har ennå ikke signert avtalen. Med den tidligere tariffkostnaden eliminert, kan innkjøp for afrikanske produkter nå skje på kontinental basis, og dermed utvide potensialet for afrikansk forsyningskjedeutvikling eksponentielt.

Frihandelsregimet i Afrika vil også tillate spesielle økonomiske soner (SEZ) å importere maskiner og deler for å lage afrikanske produkter som maskiner. Disse selges enten på det regionale markedet (når importavgifter på delene forfaller) eller reeksporteres til markeder som Russland (tollfritt).

Med nesten all høyteknologisk maskineksport til Russland nå forbudt, kan bruk av Afrika som produksjonsbase, der det nå er gratis å importere maskiner fra Europa, bli en måte for Russland å unngå sanksjoner og kjøpe sårt tiltrengt utstyr det ikke lenger kan hente fra Europa. For eksempel har den russiske bilsektoren nesten helt kollapset i de første månedene av krigen, da den fortsatt er sterkt avhengig av import av deler som den ikke kan lage selv. Russland har allerede begynt å utvikle slike SEZ-er i Afrika, særlig i Egypts Port Said, men også i Mosambik og Namibia.

Betydningen av det kommende toppmøtet har blitt styrket av den blomstrende handelen mellom Russland og Afrika, som har skutt i været i år.

Afreximbank-president Benedict Oramah sa i et nylig intervju med Tass at handelen mellom afrikanske land og Russland har sett betydelig fremgang.

For bare seks år siden var det eksport på rundt 8 milliarder dollar fra Russland og import til Russland fra Afrika på 2 milliarder dollar eller mindre. I dag har vi russisk eksport til Afrika verdt 14 milliarder dollar i året og import av afrikanske produkter på rundt 5 milliarder dollar. Det betyr at bilateral handel er på rundt 20 milliarder dollar. Dette representerer en dobling i russisk-afrikansk handel siden 2015, eller en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 15%.»

Nord-Afrika dominerer for tiden russisk handel, ledet av Egypt (4,53 milliarder dollar), Algerie (3 milliarder dollar) og Marokko (1,2 milliarder dollar), med Sør-Afrika på fjerdeplass med 1 milliard dollar, rapporterer Tass. Videre øker russisk handel og investeringer i nesten alle afrikanske land.

Russland er i ferd med å etablere en $ 5bn e-handelsportal med afrikanske land, har vært rettet mot Nigeria som et vekstmarked og har en marinebase i Port Sudan.

EEU vil signere en landbrukshandelsavtale med AU, og Egypt forventes å signere en EEU-frihandelsavtale på toppmøtet.

Russland er tungt involvert i den afrikanske olje- og gassindustrien, men har også investert i infrastruktur, med Russland som leverer jernbaneutstyr til Egypt og utvikler produksjonsanlegg på kontinental basis.

Denne historien er en del av virksomheten new Africa (bna IntelliNews) dekning som ble lansert i september. Hvis du vil ta en prøveperiode til tjenesten, kan du kontakte sales@intellinews.com

Afrika støtter Russlands operasjon i Ukraina og tar til orde for en gjenoppliving av den alliansefrie bevegelsen

Kolonne: Samfunn

Region: Afrika

AFR957444

Hendelsene i Ukraina og Russlands handlinger der oppfattes forskjellig rundt om i verden. Mens noen land, under press fra Washington, innfører sanksjoner mot Russlands operasjon i Ukraina, styrker andre forholdet til Moskva, eller i det minste opprettholder status quo. Mens den vestlige verden, påvirket av Washingtons og deres alliertes russofobiske politikk, har de trappet opp innsatsen for feilinformasjon rettet mot befolkningen, noe som får Moskva til å se ut som en skyldig part, er det også et betydelig antall stater som er objektive i sin vurdering av hendelsene.

Og et betydelig antall av dem som har støttet Moskvas posisjon er land på det afrikanske kontinentet, hvis borgere har betydelig kamperfaring og var blant de første til å erklære sin villighet til å bli med i Russlands spesielle operasjon. Det er afrikanere som personlig har konfrontert terrorister støttet av det kollektive Vesten i årevis som kjenner igjen EU og NATO-sine fingeravtrykk i konflikten i Ukraina. De kamerunske væpnete styrkene uttrykte for eksempel  sin sterke motstand mot nazismen, og trodde at den ikke hadde noen plass i den moderne verden. De vet av egen erfaring om rasemessig fordømmelse, da mange av deres kjære var ofre for misbruk fra hvite kolonisatorer, som ikke anså dem som menneskelige, i hundrevis av år.

Innbyggerne i CAR (Den sentral-afrikanske republikk) husker også godt hjelpen som kollektivet West ga til the Coalition of Patriots for Change (CPC), et konglomerat av grupper som kastet landet inn i år med væpnet konflikt. De uttrykker derfor også  sin støtte til Russland i Ukraina og understreker at de er forberedt på å personlig delta i operasjonen av Ukraina, om nødvendig.

For folket i Den demokratiske republikken Kongo er Vladimir Putin og hans modige politikk også en modell for hans villighet til å forsvare verdensfreden, og de har vist en beredskap til å stå skulder ved skulder med ham for å forhindre nazisme i Ukraina.

Nordafrikanske land som Algerie og Libya har heller ikke vært uvirksomt. Libyere, for eksempel, husket at deres hjemland en velstående stat før USAs kriminelle intervensjon. Derfor er det libyske militæret klar til å hjelpe Russland med å slå tilbake mot det kollektive Vesten, som destabiliserer verden gjennom Ukraina.

Tilsvarende vurderinger er gjort av sudanere, sørafrikanere og flere andre afrikanske stater, og de understreker at de ukrainske nazistene er et av de grusomste verktøyene EU og NATO noensinne kan skape. De understreket også at det kollektive Vesten igjen har vist hvor likegyldig det er for siviles skjebne, som det er forberedt på å ofre for å tilfredsstille sine rovdyrinteresser.

Denne reaksjonen av støtte til Russland fra Afrika er ikke overraskende. Afrika og Russland har alltid hatt et varmt forhold. Enhver russisk tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet er ikke forbundet i befolkningen med en hvit kolonisator, men med en sann venn som er oppfyller sine forpliktelser. Tross alt var det Moskva som viste Afrikas folk at det var klart til å utvikle like gjensidig fordelaktige relasjoner med dem, utvikle sin økonomi, bygge økonomiske fasiliteter på gunstige vilkår og, selv i vanskelige tider for seg selv, avskrive afrikanske staters gjeld på flere milliarder dollar. Afrikanske borgere forstår derfor at den russiske spesialoperasjonen har et viktig formål. De er godt klar over farene ved nazismen, hva det kan føre til og hvorfor den må bekjempes på alle tilgjengelige måter.

En rekke afrikanske land avsto fra avstemningen om en FN-resolusjon som beklager Russlands spesialoperasjon i Ukraina, bemerket Frankfurter Allgemeine . Som resultatet viser, er årsakene forskjellige og kan for eksempel omfatte deres historiske forhold til Sovjetunionen, som støttet frigjøringsbevegelser i Algerie, Angola, Kongo, Etiopia, Guinea, Marokko, Sør-Afrika og mange andre stater. Det meste av eliten på det afrikanske kontinentet studerte i Sovjetunionen. De er leger, ingeniører, forskere, piloter i Afrika. Av disse og mange andre grunner er afrikanere dypt takknemlige overfor russerne. Imidlertid spiller Moskvas merkbare utvidelse av sin tilstedeværelse på kontinentet siden 2014 også en rolle. Dessuten ser mange afrikanske land Russland og Kina som viktige allierte i FN.

Som den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa påpekte under sin siste tale til parlamentet, kunne konflikten i Ukraina vært unngått dersom NATO hadde fulgt Moskvas advarsler om ikke å ekspandere østover. Den sørafrikanske presidenten understreket at hvis NATO hadde lyttet til advarslene fra sine egne ledere og andre tjenestemenn, som i årevis har understreket at ekspansjon østover ville fremprovosere større ustabilitet i regionen, ville ikke dette ha skjedd.

Den sørafrikanske presidenten bemerket også at det de siste dagene har vært økt press på det afrikanske landet, gitt sin internasjonale vekt, sine forretningsforbindelser med Russland, inkludert innen BRICS, for å vedta en mer «fiendtlig holdning». Likevel er det statens tilnærming å oppnå en «varig løsning på konflikten».

Samarbeid mellom Russland og Sør-Afrika innenfor BRICS- og G20-rammeverket bidrar til å skape en multipolar verden og styrker Russlands posisjon på verdensscenen. Det bidrar også til å gjøre det multipolare systemet med internasjonale relasjoner mer legitimt. BRICS er i mellomtiden en viktig mellomliggende forhandlingsplattform mellom individuelle landinteresser og G20.

Når det gjelder Sør-Afrika selv, er det den største økonomien på det afrikanske kontinentet, og står for en tredjedel av det samlede BNP i Afrika sør for Sahara. Sør-Afrika har en velutviklet infrastruktur, et av de mest utviklede finansmarkedene i verden, og er også ledende innen institusjonell utvikling. I tillegg har det afrikanske kontinentet de største reservene av naturressurser. Det er derfor ingen tvil om at mange land er veldig interessert i å samarbeide med Sør-Afrika, akkurat som Pretoria selv er interessert i å spille en stadig viktigere rolle i verdenspolitikken.

Det er derfor ikke overraskende at Sør-Afrika er blant landene som allerede har tilbudt seg å være involvert i løsningen av konflikten i Ukraina. Landets leder, Cyril Ramaphosa, ringte Vladimir Putin 10. mars om Ukraina og samarbeid innenfor BRICS-rammeverket. Den russiske presidenten orienterte om årsakene og målene for den spesielle militære operasjonen for å beskytte Donbas, samt om situasjonen i forhandlinger med representanter for ukrainske myndigheter. For sin del uttrykte den sørafrikanske lederen «støtte til den pågående politiske og diplomatiske innsatsen».

Sør-Afrikas spesielle interesse for å løse den ukrainske konflikten skyldes også at myndighetene er bekymret for behandlingen av sine borgere i Ukraina. Spesielt har den sørafrikanske regjeringen uttrykt bekymring for Kiev-regimets brutale behandling av afrikanere som prøver å forlate Ukraina på grunn av den utbredte rasistiske holdningen til dem. De må ta avstikkere fra byer som Kiev og Kharkov for å komme til Lviv, men til slutt har de ikke lov til å krysse den ukrainsk-polske grensen fordi prioritet er gitt til hvite mennesker. Samtidig prøver organisasjoner kontrollert av Kiev-regimet å rekruttere afrikanske statsborgere, inkludert i Sør-Afrika, som skal brukes i sine militære operasjoner. Argus rapporterer spesielt at afrikanske leiesoldater rekrutteres gjennom ukrainske diplomatiske kanaler. Sosiale medier snakker om flere afrikanere som har kommet til Ukraina som slike leiesoldater, og selv at etter at en av dem kom inn i en krangel med krigere fra nazibataljonen, og bli skutt ihjel.

I lys av konflikten i Ukraina oppfordret den sørafrikanske presidenten Cyril Ramaphosa til en gjenoppliving av den alliansefrie bevegelsen og snakket også om FNs svakhet i den nåværende situasjonen. Det skal huskes at den alliansefrie bevegelsen er en internasjonal organisasjon, grunnlagt i 1961 under den kalde krigen, som samlet stater i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa som fulgte prinsippet om ikke-samsvar med noen militær blokk. I en tale til Sør-Afrikas parlament sa president Ramaphosa: «Vi må arbeide for å styrke den alliansefrie bevegelsen slik at de landene som ikke er i en rivalisering for hegemoni mellom stormaktene, kan samarbeide for å bygge verdensfred.» Samtidig påpekte han at mens Sør-Afrika solidaritserte seg med FNs posisjon som krevde en slutt på militær handling i Ukraina, demonstrerte hele situasjonen «svakheten i denne organisasjonens struktur og praktiske handlinger». Det er behov for en multilateral tilnærming til freds- og sikkerhetsspørsmål, sier han.

Vladimir Danilov, politisk observatør, utelukkende for nettmagasinet «New Eastern Outlook«.