Det er mange godord om lønnsoppgjøret til lærerne for tiden. Men det er dumt å selge skinnet før bjørnen er skutt. Etter min mening ser lønnsoppgjøret ut til å bli ganske dårlig, alt i alt.

Utgangspunktet for lønnsforhandlingene i år var at lærerne på grunnplanet har krevd mellom kr. 50 000 og kr. 100 000 i lønnsheving innen relativt korte tidsrammer. Disse kravene ble fremmet av flere grunner, men det viktigste er kanskje at de langtidsutdannete som tar jobb i staten nå utdanner seg til gjeldsslaver. Organisasjonene halverte disse kravene i utgangspunktet og antydet krav på kr. 40 000, eller 10 lønnstrinn, over to år.

Lærerorganisasjonene har nå antydet at lærerne vil få omtrent kr. 20 000. Men dette er svært usikkert. Dessuten skal vi få selge arbeidstidsordninger mot penger.

Det vi vet er at vi har fått kr. 5000 i år. Vi har også frasagt oss retten til forhandlinger neste år mot å få kr. 2200 pluss 1% til justeringer. Dette er 7200 sikre kroner på to år.

I tillegg til dette er det avsatt 2,2% av lønnsmassen til justeringsforhandlinger sentralt. Dette er unormalt mye, og forandrer hele karakteren av oppgjøret. Før var det meste av oppgjøret i havn for de fleste når det hovedoppgjøret var ferdig. Nå får vi lite på hovedoppgjøret og mange fugler på taket i form av avsetninger til etterjusteringer. Derfor er det faktisk helt usikkert hva vi får. Lærerorganisasjonene antyder kr. 8000, eller to lønnstrinn, men det kan vise seg å være veldig mange fugler på taket.

I tillegg til dette er det avsatt 0,85% av lønnsmassen til lokale forhandlinger i år. Dette vil sannsynligvis ikke komme alle lærerne til gode, bare visse spesielle grupper. Lærerorganisasjonene har delt dette ut med kr. 3000 på alle lærere.

Dessuten har organisasjonene regnet inn kr. 4000 for salg av 5 feriedager, mens dette i virkeligheten bare er bytte av tid mot penger, og intet reelt lønnstillegg.

Summen av dette er at vi kan risikere å havne opp med en brøkdel av de antydete

20 000 som reelt lønnstillegg for hver lærer. Allerede når vi trekker feriebyttet fra, er vi nede i 16 000. Det er ingen grunn til å stemme ja til oppgjøret før vi er fornøyd med de fuglene vi har i hånden. Det er de vi skal leve av.

Vi må også ta med i beregningen at organisasjonene gjennom lønnsavtalen har sluttet seg til prinsippene i Arntsenutvalgets innstilling om at: "lønnsveksten kommer ned på linje med våre handelspartnere". Det betyr sterke begrensninger på lønnsøkninger ved fremtidige forhandlinger.

Så gjenstår intensjonserklæringen mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag.

Det viktigste i denne erklæringen er at lærerne skal bytte arbeidsordninger mot penger. Stikkordet er fleksibilisering. Vi skal huske at dette var et av de heiteste kampgrunnlagene under oppgjøret i privat sektor. Etter min mening er det rett og slett et svik av organisasjonene å gå inn på denne utviklingen, spesielt etter som det ikke har vært lagt frem til demokratisk diskusjon på grunnplanet. Fleksibiliseringen har to hovedformer: desentraliserte lønnsforhandlinger og fleksible arbeidstidsordninger. Målet er selvfølgelig å tyne mer arbeid ut av lærerne. Bare hvis det skjer skal vi få mer lønn.

Begge deler åpner for en utvikling som på sikt vil kunne torpedere hele den felles lønnspolitikken og undergrave enheten i organisasjonene. Kort sagt, dette er en gavepakke til arbeidsgiverne som de gjerne vil betale litt for på kort sikt, for å få igjen utlegget med mangedoble renter i fremtiden. For å nå disse målene skal de viktigste særavtaler om arbeidstid, ressursbestemmelser og leseplikt reforhandles innen 1. august 2000. Disse forhandlingene foregår i lærernes avspaseringstid og ferie. Dermed er organisasjonsledelsene overlatt til seg selv og motparten. Grunnplanet har lang erfaring for hva det kan bety.

Det såkalte Kosmo-brevet sier ikke mer enn at regjeringen slutter seg til denne intensjonserklæringen.

Konklusjonen ser altså ut til å bli at vi har fått et oppgjør som ligger på under 25% av de opprinnelige kravene, at vi gjennom tilslutningen til Arntsen-utvalget har sagt at de neste lønnsoppgjørene skal holdes innen trangere rammer, og at vi gjennom intensjonsavtalen har fått et opplegg for å begynne nedbrytingen av noen av lærernes viktigste rettigheter. Dette er det forhandlingsresultatet som foreligger i en pakke. Det må vi stemme nei til.

Terje Valen, lærer og leder av Hordaland AKP.