Vi vet at lærerne sammen med andre grupper i offentlig sektor (der flertallet av de ansatte er kvinner) har vært lønnstapere i mange år. Vi vet at LO-ledelsen ved sin moderasjonslinje og sitt standpunkt til lønner i offentlig sektor har vært en av de viktigste hindringer for at lærere og førskolelærere har fått skikkelige lønnstillegg.

Vi vet at hovedårsakene til dette er at pengene til lønner i offentlig sektor til syvende og sist blir bevilget over statsbudsjettet. Når statsbudsjettet er vedtatt, er i virkeligheten også hovedrammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor vedtatt. Derfor har de ansatte i offentlig sektor ikke den demokratiske rett til å kjempe for å heve nivået for alle i sektoren. De har bare rett til å slåss innbyrdes innen de rammene som statsbudsjettet reelt setter.

Vi vet også at ledelsene i lærerorganisasjonene har beveget seg lojalt innenfor disse rammene og at de ikke har stilt krav ved lønnsoppgjørene som kan heve lønnsnivået for alle opp til det som lærere og førskolelærere virkelig er verd.

Vi vet at Høyres løsning på problemet inneholder en vri som vil markedstilpasse lønnsnivået. All erfaring viser at bare de få etterspurte arbeidstakerne tjener på dette. Det store flertallet vil, under markedets svøpe, komme stadig dårligere ut. I tillegg vil markedstilpassing av lønner spille all felles organisering og felles kamp ut over sidelinjen. Kampen mellom grupper og individer av lønnsmottakere vil rå grunnen. Det vil bli praktisk umulig å heve lønnen til de som trenger det mest. Farvel solidaritet, velkommen markedsliberalisme.

Gjennom et utspill i massemedia 8. september advarer LO og Lærerlagets leder mot at politikere skal gå inn for høyere bevilgninger til lærerlønner gjennom statsbudsjettet. Dette skal undergrave organisasjonenes forhandlingsrett.

Indirekte sier de da at press fra offentlig ansatte for høyere bevilgninger over statsbudsjettet undergraver organisasjonenes demokratiske forhandlingsrett. I praksis betyr dette utspillet at LO og Lærerlagets leder at lærere/førskolelærere advarer mot at ansatte i offentlig sektor bruker sin demokratiske rett til å påvirke Stortinget og regjeringen under valgkamper og i forbindelse med budsjettforhandlinger.

Men slik påvirkning er helt legitim og vil ikke undergrave forhandlingsretten, bare gjøre den mer reell fordi det blir mer penger å forhandle om. Organisasjonene burde støtte opp om medlemmenes aksjoner for å påvirke politikerne. Det vil kunne legge grunnlag for resultater i kommende lønnsoppgjør som lærere og førskolelærere er tjent med.

At LO nå kjører dette utspillet er jo lett forståelig ut fra at LO-tvillingen DNA har behov for å vinne stemmer fra Høyre og SV i valgkampinnspurten. Men det er ingen grunn til å gå på limpinnen.

Terje Valen, 8.september 1999.