Rødt – hva nå?

Innlegget fra Fjermeros og Hansen om veien videre for Rødt (Klassekampen 16/10) tar fatt i det helt sentrale spørsmålet om hva slags parti Rødt skal være.
Over hele Europa taper sosialdemokratene(sosialliberalerne) oppslutning og nye venstrebevegelser vokser fram. I Norge så vi en svak tendens i samme retning knyttet til APs tilbakegang og framgang for SP, SV, MDG og Rødt. Vi kan se starten på en tendens hvor nye venstrebevegelser vokser betydelig også her til lands. Hva er Rødt sine utfordringer i en slik situasjon?

Nye venstrebevegelser slår igjennom over hele Europa. Mest storslått var Syriza i Hellas. Som skulle få Hellas ut av gjeldsklemma. Nå sitter de på taburettene og er på vei ned samme sluket som PACOK – sosialdemokratene – gikk før. De hadde ikke styrke til å ta krigen det ville være å si  VI BETALER IKKE.  Den internasjonale monopolkapitalen ble en for sterk fiende.   Vi vil framover se mange opprørske bevegelser som vinner masseoppslutning for deretter å bli knust eller systemlojale. Fordi maktkampen mot en internasjonal monopolkapital krever mer enn å vinne valg.
En slagplan for å kunne endre maktforholdene vill inneholde som helt sentralt element et tett samarbeid med de samfunnsbevegelsene som må utfordrer kapitalens makt.

En av erfaringene fra Europa er at sosialdemokratene klamme grep over fagbevegelsen medfører at fagbevegelsen går ned sammen med dem. Gammel samarbeidsideologi bygget på et klassekompromiss som kapitalen for lengst har sagt farvel til, gjør store deler av fagbevegelsen ubrukelig og medfører oppløsing eller «gule» foreninger. «Gule» foreninger betyr historisk arbeidsgiverstyrte «fagforeninger» som blir brukt for å forhindre arbeidere i å organisere seg for kamp.

Her må Rødt spille en aktiv rolle for å støtte opp den kampvillige delen av fagbevegelsen og bidra til at den styrker seg. Å skolere faglige tillitsvalgte er en del av dette. Å bidra til politisk utvikling ved f.eks å støtte opp arrangementer som «Trondheimskonferansen» m.m. er en annen. Å delta i kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse en tredje. Oppgavene er mange.

Det sentrale punktet er at Rødt må stille seg større oppgaver enn bare å være parlamentarisk parti. Rødt må være:

Dette gjelder selvfølgelig i tillegg til fagbevegelsen andre sentrale steder massebevegelser vil komme på kollisjonskurs med monopolkapitalen:
Antikrigsbevegelsen som må gjenreises.
Kvinnebevegelsen
Miljøbevegelsen
Den antirasistiske bevegelsen
osv.

Som fritthengende parlamentarikere blir vi raskt overkjørt. Bare gjennom tett samarbeid og kampfelleskap med de kreftene som kommer på kollisjonskurs med monopolkapitalen kan vi være i stand til å skape virkelige endringer.

Geir Christensen