Siden midten av 1980-tallet har det vært før en sammenhengende og kraftig kampanje for å svekke sykehusene i landet. Gjennom en rekke nyliberale reformer har de største partiene i Norge, DNA, Frp og Høyre klart dette til en viss grad. Det er bare kraftig kamp fra folkelige aksjoner som har hindret en ytterligere forverring.
Allerede midt på 80-tallet innførte en det såkalte DRG-systemet (DRG = diagnoserelaterte grupper). Det var hentet fra USA og bygger på beregning av gjennomsnittlig kostnadsnivå for et sykehusopphold etter kostnadsstudier for behandling av ulike diagnoser. Ulike diagnoser utløser ulik økonomisk godtgjørelse til sykehuset. Siden pasientbehandling på sykehus ikke er det samme som produksjon av tannkrem eller biler, vil mange lidelser og skader til enhver tid være «overpriset» eller «underpriset». De enkle diagnosene hos de friskeste pasientene gir god uttelling, mens de mest syke og uforutsigbare pasientgruppene, som for eksempel hardt skadde, langtkomne kreftpasienter eller kronikere, ofte gir langt mindre uttelling enn sykehusenes faktiske ressursbruk.
1997 kom oppfølgingen med innsatsstyrt finansiering (ISF). ISF innebærer at en viss andel av totalfinansieringen (i dag 40 %), som tidligere ble utbetalt som rammetilskudd, nå knyttes opp mot innrapportert behandling og utbetales som stykkpris. Det er en slags akkord, der statens utbetalinger til sykehusene bestemmes av hvor mange pasienter som behandles og hvilke diagnoser eller behandlinger den enkelte pasient har. Betalingen regnes ut etter antall DRG-poeng.
Ved siden av dette har det hele tiden vært drevet en ubarmhjertig aksjon for å svekke og nedlegge lokale sykehus. Et av de kraftigste fremstøtene ble gjort da Gudmund Hernes var helseminister. Han fikk nedsatt et utvalg (Hauglin-utvalget) som la frem forslag om massiv sentralisering og nedlegging av lokale sykehustjenester. Dette ble møtt med enorm motstand og en motmelding av 10 leger, deriblant den kjente Mads Gilbert. Saken ble nedstemt av Stortinget. For å fortsette med planen sin nedsatte Hernes et nytt utvalg (Haga-utvalget) som foreslo A-, B- og C-sykehus og en kraftig sentralisering. Det ble laget motmelding her og, men det ble ikke denne gangen store aksjoner blant folk og Stortinget vedtok enstemmig hovedprinsippene i Haga-utvalgets innstilling.
DNA fortsatte kampen for å svekke sykehusene og så fikk vi DNA sin store sykehusreform i 2002. En reform som ble presset gjennom i et kuppartig tempo for ikke å gi folk tid til å mobilisere den store motstanden. Det var DNA, Frp og Høyre som sikret flertall i Stortinget. De andre partiene var mot. Frp sin helsepolitiske talsmann, Alfheim, uttalte at forslaget fra DNA var så godt at han kunne ha skrevet det selv. Det samlete resultatet av forskjellige partiers planer og vedtak var jo også et langt skritt i retning rein privatisering av sykehusene i landet. Sykehusene ble trukket ut av offentlig forvaltning (Fylkeskommunen) og underlagt frittstående styrer som skulle drive etter aksjeloven og etter prinsippene i såkalt New Public Management, dvs. som om de var bil- eller pølsefabrikker.
Etter dette har krisen i sykehusene vært større en noen sinne. Den nye samhandlingsreformen vil bare bøte på noen av svakhetene i systemet men ikke endre dets grunnleggende menneskefiendtlig innretting. Den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen vil fortsatt føre til nedskjæringer, reduserte tilbud, rovdrift på ansatte og utarming av mange fagmiljøer lokalt. Og sykehusene vil bli dyrere å drive. Det er skritt i retning et amerikansk system der helsetjenestene er noen av de dårligste og dyreste i verden.
Rødt har en helt annen politikk på dette feltet. Vi arbeider i de folkelige aksjonene mot de skadelige deformene og har som vår viktigste parole å avvikle foretaksmodellen og ta sykehusene tilbake til offentlig forvaltning og demokratisk styring, slik de for eksempel har gjort i Skottland. Markedsstyring og konkurranse i sykehussektoren må avskaffes. Det trengs en rammebasert finansieringsordning uten stykkpris og regnskapsloven må erstattes med budsjett- og regnskapssystemer tilpasset offentlig drift.
Lokalsykehus og sykestuer må forsvares mot nedlegging, klinikkorganiseringen må avvikles, desentralisering av sykehustjenester, utbygging av jordmortjenesten, medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og gode fødetilbud på alle lokalsykehus, styrking av generalistutdanning av leger (allmennleger). Staten må betale gjestepasientordningen og utgiftene til pasientenes frie sykehusvalg.
Dette er den arbeidsmåte og de prinsipper og tiltak som Rødt vil føre inn på Tinget om det blir valgt inn. Du kan være sikker på at ingen andre politikere vil kunne gjøre det med slik kraft og konsekvens som politikere fra Rødt.
Derfor vil jeg oppfordre deg til å stemme Rødt inn på Tinget om du vil ha en virkelig kraft der som kan hjelpe de folkelige aksjonene til å vinne frem i de sakene som er tatt opp her.
Stem Rødt – Rødt på Tinget.
Terje Valen.