Oversatt av Terje Valen
Av ny kald krig
Postet 24. mai, 2023
I Asia-Stillehavet, Kina, Falske fortellinger, G7-toppmøtet, Imperialisme, Japan, NATO, Nytt krigspådriv, Atomkrig, Propaganda, Sør-Korea, Sør-Kinahavet, Taiwan, Ukraina, USA aggresjon, USA
Hilsen VCG fra Global Times
G7-toppmøtet, Sør-Korea, Japan, amerikansk aggresjon, intervju med KJ Noh
Redaktørens merknad: Den siste utviklingen i Øst-Asia, som avspenningen mellom Sør-Korea og Japan, Sør-Koreas økende fiendtlighet mot Kina, og snakket om et forbindelseskontor for NATO i Tokyo, har hevet alarmen til observatører, ettersom USA eskalerer konfrontasjonen med Kina. Hva er hindringene for å opprettholde fred i Øst-Asia? Global Times (GT) reporter Wang Wenwen diskuterte disse problemene med K.J. Noh (Noh), en USA-basert journalist, politisk analytiker, forfatter og lærer som spesialiserer seg på geopolitikk og politisk økonomi i Asia-Stillehavsregionen. Han er medlem av Veterans for Peace og Pivot to Peace.
GT: Det er hypet av noen vestlige medier at et østasiatisk NATO som består av USA, Japan, Sør-Korea og til og med Kinas Taiwan-region bør etableres. Hva tror du?
Noh: Jeg synes det er galskap å gjøre det. NATO er Den nordatlantiske traktatorganisasjon, verken Japan eller Sør-Korea er i Nord-Atlanteren. De er alle i Stillehavet. NATO er en levning fra den kalde krigen som skulle vært oppløst etter Sovjetunionens fall. Men siden da har den tjent, og den tjener fortsatt som den militære armen av amerikansk imperialisme og amerikansk maktprojeksjon rundt om i verden. Den kommer inn i Stillehavet for å true Kina, og snakker om å bevare freden eller opprettholde menneskerettighetene, noe som er hykleri hinsides all tro.
GT: Japan er i samtaler om å åpne et NATO-kontor. Hvordan vil det påvirke regional stabilitet, når USA satser på konfrontasjon med Kina?
Noh: Det vil ødelegge regional stabilitet. Hver gang du hører ordet «stabilitet» fra amerikanske medier, snakker de egentlig om destabilisering. Hver gang du hører ordet «avskrekking», snakker de egentlig om provokasjon. Det vil eskalere trusselen. Det er ikke bare et forbindelseskontor, det er et kontor for å forberede interoperabilitet mellom USA og Japan.
Så det er veldig truende. Tanken bak dette er å utvide krigsskueplassen og antallet krefter som omringer Kina. Men det er en usedvanlig farlig konfrontasjon og provoserende handling, og alle i Vesten burde motsette seg det.
GT: Hva er hindringene for å opprettholde freden i Øst-Asia? Hvilke lærdommer bør Øst-Asia trekke fra den pågående Ukraina-krisen?
Noh: Det viktigste hinderet for fred i Øst-Asia er USA. Asia ønsker fred. Kina ønsker absolutt fred, men USA ønsker krig. De er god til å føre krig. Jeg snakker ikke bare hybrid krigføring, gråsonekrigføring, teknologisk krigføring, handelskrigføring, akademisk krigføring, lovlig krigføring, kulturell krigføring, informasjonskrigføring. De gjør alt dette. Men de forbereder seg også på å varm krig, på krig med våpen. Den vil gå til krig for å opprettholde sitt hegemoni. USA vil heller se verdens undergang, enn slutten på deres overherredømme.
Når det gjelder lærdommene fra Ukraina-krigen, er det viktig for alle landene i Øst-Asia å ikke engasjere seg i en stedfortrederkrig og ikke bli provosert til å svare. USA vil gjøre alt for å krysse enhver rød linje for å fremprovosere en krig. De ønsker å lage en slags strategi mot Kina og få hele verden til å sanksjonere Kina, slik de har gjort med Ukraina.
Det Kina gjør er veldig viktig, fordi de har foreslått fred og de opptrer som den kloke megleren. Jeg tror at fred på lang sikt beseirer krig, akkurat som det myke beseirer det harde, sivilisasjon beseirer barbari, etikk beseirer galt. Ved å ta den bedre veien og engasjere seg i diplomati og arbeide for fred, setter Kina et eksempel for verden som resten av verden til slutt vil følge. I dette ekstraordinære, farlige og vanskelige øyeblikket er det virkelig det faktum at USA ønsker å utløse krig. USA ønsker absolutt ikke fred som Kina har meglet eller innledet, fordi det ville være like ille som å tape krigen, og de ville miste sin globale legitimitet.
Vi er i et veldig farlig øyeblikk, men leksjonene vi bør lære er å se på Ukraina og ikke la USA bringe krig til dine kyster. Vi må arbeide for fred og ikke la oss lure av løgnene til en sviktende beskytter som er så oppsatt på enten å få det som de vil eller skape kaos rundt om i verden.
GT: G7-toppmøtet ble holdt fra fredag til søndag. I de senere år har G7s opprinnelige karakter av økonomisk samarbeid blitt svekket, men dets militære og ideologiske natur har fortsatt å øke. Hva synes du om G7s rolle som medskyldig i krig og økonomisk tvang?
Noh: Disse landene går med, ikke fordi de ser Kina som en trussel, men fordi USA faktisk er trusselen mot dem. Hvis de ikke slår seg sammen med USA, vil det bli mishandlet av sanksjoner. I en viss forstand er de en uvillig koalisjon.
USA ønsker å skape så mange gjengmedlemmer som de kan for å gjøre sitt forsøk på å slå seg sammen mot Kina, slik at de kan kritisere Kina og si at Kina er en trussel mot den regelbaserte orden. Det er USAs vanlige propaganda. Vi kan også merke oss at det er en uenighet i selve G7. Frankrike har laget noen lyder om å være mer uavhengig.
På et grunnleggende nivå er økonomisk samarbeid med Kina avgjørende for alle vestlige stater. Kina er den eneste store økonomien som vokser, og den eneste økonomien som har kapasitet til å bringe disse vestatlantiske statene ut av den økonomiske krisen. Hvis de tenkte rasjonelt og hvis de hadde sine egne interesser på hjertet, ville de søke å bygge og styrke relasjonene med Kina, og de ville avskaffe denne absurde demoniseringen av Kina.
Men i stor grad er USA buktaleren bak kulissene, og G7 kommer i stor grad til å kapitulere og gjenta de amerikanske løgnene. De vil bruke enhver symbolsk og retorisk strategi for å forsterke sin fiendtlighet mot Kina. Det er en stor feil og en stor tragedie.
GT: Det ser ut til at Sør-Korea vipper mer mot USA. Det har også vært en økende negativ trend i forholdet mellom Kina og Sør-Korea, ettersom Sør-Koreas president berørte Kinas kjernespørsmål, Taiwan-spørsmålet. Tror du Seoul truer sin diplomatiske balanse og mister strategisk uavhengighet?
Noh: Det er sant at Sør-Korea lener seg mer mot USA. Yoon-administrasjonen har satt alle sine brikker på å innordne seg med USA. Det viktigste å forstå er at innenfor Sør-Koreas DNA i sin historie, har Sør-Korea alltid vært en amerikansk klientstat. Staten Sør-Korea ble opprettet kunstig av USA, ved å dele halvøya i to.
Det vi ser nå er en tilbakevending til den historiske malen. Yoon gir USA alt de vil ha. Ikke lenge etter at han ble valgt, kom han opp med den sørkoreanske Indo-Pacific-strategien. Dette er i hovedsak den amerikanske strategien for regionen Det indiske hav-Stillehavet. USAs dreining mot Asia-strategien er rebranded. Det er en plan for å hindre Kina i å utvikle seg og til og med å omringe og angripe landet.
USA provoserer Sør-Korea som en proxy eller et påskudd for å eskalere mot Kina. I hovedsak er hovedpoenget at Sør-Korea ikke har strategisk uavhengighet.
*****
REDAKTØRENS MERKNAD: Vi minner våre lesere om at publisering av artikler på nettstedet vårt ikke betyr at vi er enige med det som er skrevet. Vår policy er å publisere alt som vi anser av interesse, for å hjelpe våre lesere med å danne sine meninger. Noen ganger publiserer vi til og med artikler som vi er helt uenige i, siden vi mener det er viktig for leserne våre å bli informert om et så bredt spekter av synspunkter som mulig.