Presidentens lederkontor 2022

Talen og intervjuet er oversatt av Terje Valen.

Plenumssesjon for Eastern Economic Forum

(Her er en video fra konferansen med engelsk oversettelse av det som blir sagt. Merknad fra oversetter.)

Presidenten deltok i en plenumssesjon på Eastern Economic Forum. Temaet i år er On the Path to a Multipolar World. (På vei til av av en flerpolet verden. Oversetters merknad.)

7. september 2022 kl. 12:40

Russky-øya, Primorye-territoriet

På arrangementet deltok også formann i Statsadministrasjonsrådet, statsminister for den midlertidige regjeringen og øverstkommanderende for De væpnede styrker i Myanmar, Min Aung Hlaing, statsminister i Armenia Nikol Pashinyan, statsminister i Mongolia Oyun-Erdene Luvsannamsrain, og leder av den stående komiteen for Den nasjonale folkekongressen i Kina Li Zhanshu.

Indias statsminister Narendra Modi, Malaysias statsminister Ismail Sabri Yaakob og den vietnamesiske minister Pham Minh Chinh henvendte seg til publikum via videolinkup.

* * *

Utdrag fra transkripsjon av EEF plenumssesjon

Moderator for EEF plenumsøkt og administrerende direktør for RBC TV-kanal, Ilya Doronov: God ettermiddag, alle sammen,

Vi er glade for å ha dere her. Tyfonen plaget oss ikke i det hele tatt, selv om himmelen ikke er helt klar, men det er flott at vi alle er her.

Da jeg gjorde meg klar til å moderere denne plenumsøkten, gikk jeg gjennom de forrige plenumsøktene og skjønte en fantastisk ting: Det var færre plenumsdeltakere i 2019 før pandemien enn nå. Vi har fem personer her på scenen, og tre til vil levere videoinnlegg. For deres informasjon representerer også personene som er på scenen og personene som sendte videoinnleggene sine interessene til over 3 milliarder mennesker.

Vi er imidlertid alle helt klar over det faktum at verden har endret seg, og verden i 2022 er forskjellig fra verden i 2021. Den gang snakket vi om pandemien og koronaviruset, mens vi nå snakker om fiendtlighetene i Ukraina og den truende globale økonomiske krisen. Mange land ser tosifret inflasjon, som de aldri har sett før, og det har skjedd regjeringsskifter i andre land. Noen land kjemper med en energikrise, mens andre gjør seg klare til å håndtere en økonomisk krise.

Russland har sett verden splitte seg inn i vennlige og uvennlige nasjoner. Det skjer da er at det er mange mer vennlige land i øst, og Russlands fjerne øst har nå en viktigere rolle å spille. Vi bør nok revidere dets betydning. Det fjerne øst er nå en port til Russland for alle østlige land. I dag skal vi se på om regionen vår er klar for de raske endringene som er på vei – i tråd med tittelen på forumet vårt – på vei til en multipolar verden.

Nok en gang hilser jeg til alle i publikum og alle på scenen: sain baina uu, mingalaba, barev dzes, nihao og hallo.

Med det, herr president, gir vi ordet til deg.

Russlands president Vladimir Putin: Venner, Mr Min Aung Hlaing, Mr Pashinyan, Mr Oyun-Erdene, Mr Li Zhanshu, mine damer og herrer,

Jeg er glad for å hilse på alle deltakere og gjester på Eastern Economic Forum. Russland og Vladivostok er igjen vertskap for et forum av bedriftsledere, eksperter, politikere, offentlige personer og regjeringsmedlemmer fra dusinvis av land over hele verden.

Videoinnlegg er sendt til oss av Indias statsminister Narendra Modi, statsminister i Malaysia Ismail Sabri Yaakob og statsminister i Vietnam Pham Minh Chinh. Jeg er glad for at de har tatt seg tid til å delta i denne plenumssesjonen.

5 av 26

Fra plenumssesjonen i Eastern Economic Forum. Foto: Bobylev Sergei, Host Photo Agency TASS

I henhold til tradisjonen inkluderer programmet til Eastern Economic Forum diskusjoner om prosjektene og initiativene som er ekstremt viktige for utviklingen av regionene i Russlands fjerne øst og for å styrke Russlands samarbeids- og produksjonsbånd med Asia-Stillehavs-landene, både våre gamle, tradisjonelle partnere og land som bare utvikler dialog med Russland på et bredt spekter av områder og forretningsprosjekter.

Selvfølgelig er dette møtet i Vladivostok en god mulighet til igjen å gjennomgå situasjonen i verdensøkonomien og utveksle synspunkter på hovedtrender og risikoer.

I fjor ble Eastern Economic Forum holdt etter en lang pause forårsaket av koronaviruspandemien. På den tiden var flertallet av ekspertene enige om at den globale forretningsaktiviteten begynte å komme seg, og at den ville normalisere seg kort tid etter hevingen av koronavirusrestriksjonene, Men pandemien har blitt erstattet av nye globale utfordringer som truer verden som helhet. Jeg refererer til de vestlige sanksjonenes vanvidd og de åpne og aggressive forsøkene på å tvinge den vestlige atferdsmåten på andre land, for å fjerne deres suverenitet og bøye dem etter sin vilje. Faktisk er det ikke noe uvanlig i det: denne politikken har blitt fulgt av det «kollektive Vesten» i flere tiår.

USAs avtagende dominans i den globale økonomien og politikken, så vel som den sta uvillighet, eller til og med manglende evne fra de vestlige elitene til å se, for ikke å si anerkjenne, objektive fakta, fungerte som en katalysator for disse prosessene.

Jeg har allerede nevnt at hele systemet med internasjonale relasjoner nylig har gjennomgått irreversible, eller skal jeg si, tektoniske, skift. Fremvoksende stater og regioner rundt om i verden, først og fremst i Asia-Stillehavs-regionen, spiller nå en betydelig større rolle. Asia-Stillehavs-landene har stått frem som nye sentre for økonomisk og teknologisk vekst, og har tiltrukket seg menneskelige ressurser, kapital og industri.

Til tross for alt dette søker de vestlige landene å bevare gårsdagens verdensorden som gagner dem og  søker åtvinger alle til å leve i henhold til de beryktede «reglene», som de har kokt sammen selv. Det er også de som regelmessig bryter disse reglene, og endrer dem slik at de passer deres agenda, avhengig av hvordan ting går til enhver tid. Samtidig har ikke andre land vært imøtekommende når det gjelder å utsette seg selv for denne dikterte og vilkårlige regelen, og har tvunget de vestlige elitene, for å si det rett ut, til å miste grepet og ta kortsiktige, irrasjonelle beslutninger om global sikkerhet, politikk og økonomi. Alle disse beslutningene går imot interessene til landene og deres folk, inkludert forresten folket i de vestlige landene. Gapet som skiller de vestlige elitene fra sine egne borgere, øker.

Europa er i ferd med å kaste inn i sanksjonsovnen sine prestasjoner med å bygge opp sin produksjonsevne, livskvaliteten til sitt folk og sosioøkonomisk stabilitet, og regissert av Washington, tømmer Europa sitt potensial av hensyn til den beryktede euroatlantiske enheten. Faktisk utgjør dette ofre for å bevare USAs dominans i globale saker.

I vår skyndte mange utenlandske selskaper seg med å kunngjøre sin tilbaketrekning fra Russland, og trodde at vårt land vil lide mer enn andre. I dag ser vi det ene produksjonsanlegget etter det andre som er stengt ned i Europa selv. En av de viktigste grunnene ligger selvfølgelig i de avskårne forretningsforbindelsene med Russland.

Konkurranseevnen til europeiske selskaper er i tilbakegang, for EU-tjenestemennene selv kutter dem i hovedsak fra rimelige råvarer og energi, samt handelsmarkeder. Det vil ikke komme som noen overraskelse om nisjene som for tiden er okkupert av europeiske virksomheter, både på kontinentet og på det globale markedet generelt, vil bli overtatt av deres amerikanske beskyttere som ikke kjenner noen grenser eller nøler når det gjelder å forfølge sine egne interesser og nå sine mål.

Mer enn det, i et forsøk på å hindre historiens gang, har vestlige land undergravd pilarene i det globale økonomiske systemet, bygget gjennom århundrer. Det er foran øynene våre at dollar, euro og pund sterling har mistet tilliten som valutaer som er egnet for å utføre transaksjoner, lagre reserver og vise verden på eiendeler. Vi tar skritt for å kaste av oss denne avhengigheten av upålitelige og kompromitterte utenlandske valutaer. Forresten, selv allierte i USA reduserer gradvis sine dollareiendeler, som statistikken viser oss. Trinn for trinn reduseres volumet av transaksjoner og oppsparing i dollar.

Jeg vil her bemerke at Gazprom og dets kinesiske partnere i går bestemte seg for å bytte til 50/50 transaksjoner i rubler og yuan med hensyn til gassbetalinger.

Jeg vil legge til at med sine kortsiktige handlinger har vestlige tjenestemenn utløst en global inflasjon. I mange utviklede økonomier har inflasjonen nådd et rekordhøyt nivå som ikke hadde vært sett på mange år.

Alle er klar over dette, men jeg vil gjenta: Fra slutten av juli nådde inflasjonen i USA 8,5 prosent. Russland har litt over 14 prosent (jeg vil snakke om dette videre), men det avtar, i motsetning til i vestlige økonomier. Inflasjonen der er på vei opp, og i vårt land avtar den. Jeg tror at vi ved utgangen av året vil ha rundt 12 prosent, og som mange av våre eksperter tror, i første kvartal eller innen andre kvartal 2023, vil vi mest sannsynlig nå en tålig inflasjonsrate. Noen sier den blir 5–6 prosent. Andre sier den vil gå ned til 4 prosent. Vi får se. I alle fall er trenden positiv. I mellomtiden, hva skjer med naboene våre? Inflasjonen i Tyskland har nådd 7,9 prosent, i Belgia 9,9 prosent, i Nederland 12 prosent, Latvia 20,8 prosent, Litauen 21,1 prosent og Estland 25,2 prosent. Og den er fortsatt på vei opp.

Stigende priser i de globale markedene kan være en reell tragedie for de fleste av de fattigste landene, som står overfor mangel på mat, energi og andre viktige varer. Jeg vil sitere noen få tall som understreker faren: Mens det i 2019, ifølge FN, var 135 millioner mennesker i verden som sto overfor akutt matusikkerhet, deres antall har steget med 2,5 ganger til 345 millioner nå – dette er bare forferdelig. Dessuten har de fattigste statene helt mistet tilgangen til de viktigste matvarene ettersom utviklede land kjøper opp hele tilbudet, noe som forårsaker en kraftig prisøkning.

La meg gi deg et eksempel. De fleste av skipene – dere vet alle veldig godt hvor høyt lidenskapen har gått, hvor mye som har blitt sagt om behovet for å lette eksporten av ukrainsk korn for enhver pris, for å støtte de fattigste landene. Og vi hadde absolutt ikke noe annet valg enn å svare, til tross for alle kompliserte utviklinger som foregår rundt Ukraina. Vi gjorde alt for å sikre at ukrainsk korn ble eksportert, og vi antok absolutt at det ville skje – jeg møtte lederne av Den afrikanske union, med lederne av afrikanske stater, og jeg lovet dem at vi ville gjøre vårt ytterste for å opprettholde deres interesser og ville lette eksporten av ukrainsk korn.

Russland gjorde det sammen med Tyrkia. Vi klarte det. Og jeg vil rapportere resultatet til dere, kolleger: Hvis vi ekskluderer Tyrkia som mellommann, gikk alt kornet som ble eksportert fra Ukraina, nesten i sin helhet til EU, ikke til de utviklende og fattigste landene. Bare to skip leverte korn under FNs verdens matvareprogram – selve programmet som skal hjelpe land som trenger hjelp mest – bare to skip av 87 – jeg legger vekt på antallet – fraktet 60.000 tonn av de 2 millioner tonn mat. Det er bare 3 prosent, og det gikk til utviklingslandene.

Det jeg sier er at mange europeiske land i dag fortsetter å fungere som kolonisatorer, akkurat som de har gjort i tidligere tiår og århundrer. Utviklingsland har rett og slett blitt lurt nok en gang og fortsetter å bli lurt.

Det er åpenbart at med denne tilnærmingen vil omfanget av matproblemer i verden bare øke. Dessverre kan dette, til vår store beklagelse, føre til en enestående humanitær katastrofe, og kanskje må eksportører tenke på å begrense eksporten av korn og annen mat til dette reisemålet. Jeg vil sikkert konsultere med president i Tyrkia, Mr Erdogan, fordi vi sammen med ham var de som utviklet en mekanisme for eksport av ukrainsk korn, først og fremst, gjentar jeg, for å hjelpe de fattigste landene. Men hva skjedde i praksis?

Jeg vil nok en gang understreke at denne situasjonen har vært forårsaket av de hensynsløse skrittene tatt av USA, Storbritannia og EU, som er besatt av illusoriske politiske ideer. Når det gjelder deres egne borgeres velvære, enn si folk utenfor den såkalte gyldne milliarden, har de presset den ut av fokus. Dette vil uunngåelig føre vestlige land inn i en vranglås, en økonomisk og sosial krise, og vil få uforutsigbare konsekvenser for hele verden.

Kolleger,

Russland klarer seg godt med Vestens økonomiske, finansielle og teknologiske aggresjon. Jeg snakker om en ekte aggresjon; Det er ikke noe annet ord for det. Russlands valuta- og finansmarked har stabilisert seg, inflasjonen går ned, som jeg allerede har nevnt, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå på under 4 prosent. Vurderingene og prognosene for våre økonomiske resultater, også av forretningsfolk, er mer optimistiske nå enn tidlig på våren.

Jeg vil gjerne si at vår økonomiske situasjon har stabilisert seg generelt, men vi ser også en rekke problemer i enkelte sektorer, regioner og enkeltbedrifter, spesielt de som stolte på forsyninger fra Europa eller leverte sine produkter der.

Det er viktig å fortsette å jobbe med bedrifter for å ta raske beslutninger og lansere effektive målrettede støttemekanismer. Jeg vil be regjeringskommisjonen om å øke bærekraften i den russiske økonomien under sanksjonene for å holde styr på situasjonen. Det er sant at vi gjør dette nesten på daglig basis. Likevel, til tross for bevisene for stabilisering jeg har nevnt, er vi også klar over risikoen, og derfor må vi følge med på det.

Russland er en suveren stat. Vi vil alltid beskytte våre nasjonale interesser, mens vi fører en uavhengig politikk, og vi setter også pris på denne kvaliteten blant våre partnere, som har vist sin pålitelighet og ansvarlige holdning i løpet av vår handel, investeringer og andre typer samarbeid over mange år. Jeg henviser, som du vet, til våre kolleger fra Asia-Stillehavs-landene.

Et absolutt flertall av Asia-Stillehavs-landene avviser den ødeleggende logikken i sanksjoner. Deres forretningsforbindelser er fokusert på gjensidig fordel, samarbeid og felles bruk av våre økonomiske evner til fordel for våre lands borgere. Dette gir et stort konkurransefortrinn for de regionale landene og en garanti for deres dynamiske langsiktige utvikling, som har vokst raskere enn verdens gjennomsnitt i lang tid.

Dere er klar over dette, men jeg vil minne alle om at landene  Asia sitt BNP de siste 10 årene har økt med omtrent 5 prosent hvert år, mens tallet er 3 prosent i verden, 2 prosent i USA og 1,2 prosent i EU. Men det er enda viktigere at denne trenden vedvarer. Hva vil dette til slutt føre til? Som et resultat vil andelen asiatiske økonomier i globalt BNP vokse fra 37,1 prosent i 2015 til 45 prosent i 2027, og jeg er sikker på at denne trenden vil vedvare.

Det er viktig for Russland at økonomien i det russiske fjerne øst vokser sammen med Asia-Stillehavs-økonomiene, at denne regionen gir moderne levekår, øker folks inntekter og trivsel, og at den skaper jobber av høy kvalitet og kostnadseffektive produksjonsanlegg.

Vi har allerede testet unike nasjonale skatte-, administrasjons- og tollprivilegier i det fjerne øst. De bidrar til å implementere landemerkeprosjekter, selv etter globale standarder, på områder som konvertering av naturgass og skipsbyggingssektoren, bioingeniørteknologier og ren energi.

De siste syv årene har industriproduksjonsvolumene i det fjerne øst økt med om lag 25 prosent. Dette overstiger internasjonale nivåer med en tredjedel. Jeg vil understreke dette: Vekstratene for industriproduksjon i det fjerne øst overstiger i stor grad tilsvarende lands vekstrater.

Vi vil fortsette å fremme den prioriterte utviklingen av det fjerne øst-regionene ved å bruke nye avanserte statlige støttetiltak og ved å skape det beste og svært konkurransedyktige forretningsmiljøet. For eksempel har vi til hensikt å fortsette å justere mekanismen for prioriterte utviklingsområder for moderne og felles prosjekter med andre land, for å skape et best mulig forretningsklima for å tiltrekke de mest avanserte teknologiene til Russland og for produksjon av varer med høy verdiskapning i det fjerne øst.

Årets hendelser bekrefter den spesielle betydningen av en slik faktor som tilgjengelige og rimelige råvarer uten hvilke det er umulig å organisere noen produksjonsprosess eller å sette opp co-produksjonskjeder. Russland er omtrent det eneste landet som er helt selvforsynt med tanke på naturressurser, og det fjerne øst spiller en betydelig rolle her. Denne regionen er en svært viktig leverandør av råolje og naturgass, kull, metaller, tømmer og marine biologiske ressurser til hjemmemarkedet og våre utenlandske partnere.

Vi satser på en forsvarlig og rasjonell utvikling av Russlands naturlige rikdommer under de strengeste miljøstandardene. Først av alt vil vi foredle alle råvarer som er utvunnet innenlands så mye som mulig. Vi vil også bruke disse råvarene til å styrke landets suverenitet, for å sikre industriell sikkerhet, for å øke inntektene og utvikle regionene.

Vi har allerede beskyttet ressursutvinningsindustrien mot uvennlige handlinger. Fra nå av har bare selskaper med russisk jurisdiksjon rett til å utvikle naturressurser i Russland.

Naturressurs- og miljødepartementet har sammen med Nærings- og handelsdepartementet og ledende næringsforeninger bestemt nasjonaløkonomiens etterspørsel etter strategiske råvarer. Denne informasjonen vil bli grunnlaget for den reviderte strategien for utviklingen av Russlands mineralressursbase med en utvidet planleggingshorisont frem til 2050.

Samtidig bør det fokuseres spesielt på geologisk utforskning og prosessering av sjeldne råvarer (som titan, mangan, litium og niob), som brukes i metallurgi, medisinsk og kjemisk industri, mikroelektronikk, flyproduksjon og andre næringer, samt i ny energilagrings- og overføringsteknologi.

Jeg vil be hver regjeringen for seg å se på innhøstingssfæren for bioressurser der vi har en mekanisme for investeringskvoter. Her er det viktig å oppnå balansert vekst og full utnyttelse av produksjonskapasiteten, samt å sikre den harmoniske utviklingen av regionens infrastruktur.

Jeg vil understreke at midlene staten får ved utnyttelse av vannbioressurser fremfor alt må fordeles for å utvikle infrastrukturen i distriktene, arbeidsstøtte og økende inntekter fra lokalbefolkningen. Jeg ber regjeringen ta konkrete grep om dette. Vi har diskutert dette mange ganger.

Deretter har Russland de siste årene gjennomført store planer for utvikling av transportinfrastruktur, jernbaner og veier, havner og rørledninger. Disse betimelige beslutningene har gjort det mulig for bedrifter å raskt gjenoppbygge logistikk under dagens forhold, og omdirigere strømmer av last til de landene som er klare og villige til å handle med Russland og foretrekker siviliserte og forutsigbare forretningsforbindelser.

Det er bemerkelsesverdig at til tross for forsøkene på eksternt trykk, har den totale lastevekten i russiske havner bare gått litt ned i løpet av de syv månedene i år; Den har holdt seg på samme nivå som et år tidligere, som er om lag 482 millioner tonn last. I fjor var det 483 millioner, så tallet er praktisk talt det samme.

Samtidig opplever havner i det fjerne øst en reell logistikkboom. Volumet av skipslaster og containerhåndtering er slik at spesialister jobber 24/7 for å håndtere arbeidsmengden. I et ord, uansett hvor mye noen kan like å isolere Russland, er det umulig å gjøre det, slik vi alltid har sagt. Det er nok bare å se på kartet.

Vi vil bruke naturlige konkurransefortrinn for å bygge opp våre videre transportmuligheter, utvide vei- og jernbanenettet, bygge nye adkomstveier til sjøterminaler og utvide kapasiteten.

Jeg nevnte tidligere at vårt fokus er å bygge infrastrukturen østover og utvikle den nord-sør internasjonale korridoren og havnene i Azov-Svartehavsbassenget som vi vil fortsette å jobbe med. De vil åpne opp flere muligheter for russiske selskaper til å komme inn på markedene i Iran, India, Midtøsten og Afrika og selvfølgelig for gjensidige leveranser fra disse landene.

Det totale volumet av gods- og godstransport langs disse rutene og arteriene vil kunne vokse med om lag 60 prosent innen 2030. Vi er helt realistiske i våre spådommer, og det er slik det vil være. For å oppnå disse tallene har regjeringen utarbeidet spesifikke «veikart» på de tre områdene jeg skisserte tidligere, noe som vil gjøre oss i stand til å gjøre dette arbeidet konsistent, samt konsolidere og koordinere vår innsats når det gjelder tidsfrister og kapasitet for å bryte opp flaskehalsene og oppgradere grensekontrollpunkter og relatert infrastruktur.

I tillegg til våre planer om å utvide transportkorridorer, er det viktig å få på plass nytt rullende materiell og nye lokomotiver, og å gi russiske verft ordre om moderne tankskip av høy kvalitet, tørrlastskip og containerskip, inkludert isklassifiserte skip, for videre utvidelse av ruten nord for Russland som en potent transportkorridor av nasjonal og global betydning med,  jeg vil understreke, helårsnavigasjon. De toppmoderne isbryterne som vi designer og bygger, gjør det mulig for oss å gjøre dette allerede nå.

I år gjorde et containerskip sitt første løp mellom Murmansk og Kamchatka langs Nordsjøruten for å bekrefte påliteligheten og sikkerheten til skipsfarten i den arktiske sonen.

Poenget handler ikke bare om å godkjenne passering av skip i Arktis eller bare koble sammen to destinasjoner. Det vi må gjøre er å sørge for at skip blir riktig vedlikeholdt og at lasten håndteres riktig ved hver havn langs ruten, og at trafikkplanen er bærekraftig, forutsigbar og pålitelig. Deretter vil alle veipunkter og regioner i ruten nord for Russland dra nytte av logistikkkorridoren. Det er det vi burde streve etter.

Regjeringen har godkjent en utbyggingsplan for ruten nord for Russland frem til 2035 med planer om å bevilge 1,8 billioner rubler fra ulike kilder for å gjennomføre den. Som anslått vil lastetrafikken langs denne korridoren gå fra dagens 35 millioner tonn per år til de målrettede 220 millioner tonn per år.

Tilgjengeligheten av godsvogner er absolutt en nøkkelfaktor i transport av varer til og fra det russiske fjerne øst. Dette betyr at vi må tilby økonomisk berettigede og konkurransedyktige fraktpriser. Jeg ber regjeringen studere alle disse sakene nøye.

Luftfart er et spesielt problem for det fjerne øst. Her er tilgjengeligheten av flyreiser fra den europeiske delen av Russland til det fjerne øst ikke det eneste problemet, men forbindelsen mellom de fjerne østlige regionene selv betyr også noe – flytjenester bør dekke så mange destinasjoner, byer og regioner i det fjerne øst som mulig.

Derfor har vi etablert et enkelt far eastern flyselskap. Det tilbyr nesten 390 destinasjoner, noen av dem subsidiert av staten. I løpet av de neste tre årene bør dette flyselskapets trafikk øke, og antall destinasjoner vil overstige 530. Og som vi kunne se etter at disse flyvningene ble åpnet, er disse destinasjonene i stor etterspørsel.

For å implementere disse planene må vi utvide selskapets flåte, for å sikre at den har moderne fly, inkludert småfly. Det er fattet vedtak i denne forbindelse, og jeg ber regjeringen om å gjennomføre det strengt.

Jeg vil gjerne merke at russiske flyselskaper generelt snart vil bli grundig re-utstyrt. Våre flyselskaper, inkludert Aeroflot, har plassert den største ordrepakken i moderne historie, for rundt 500 russiskproduserte hovedfly. Forresten, så vidt jeg vet, har United Aircraft Corporation og Aeroflot signert en respektive avtale på sidelinjen av dette Østlige økonomiske forumet, og tallene der inne er ganske imponerende – over en billion, tror jeg.

Denne høye etterspørselen bør bli et kraftig insentiv for flyfabrikker og designbyråer, for mange relaterte bransjer, inkludert elektronikk og flykomponenter, og selvfølgelig for skolene som trener profesjonelt personell, inkludert ingeniører og dyktige arbeidere med blå krage i luftfartsindustrien.

Jeg vil legge til at det er tatt en beslutning om en annen sensitiv sak for det fjerne øst. Jeg viser til utviklingen av luftmedisinske tjenester og øker tilgjengeligheten av medisinsk behandling for personer som bor i avsidesliggende områder. Fra og med neste år vil vi mer enn doble føderal finansiering for disse formålene, noe som betyr at antall flyreiser også vil øke, og det vil være raskere og bedre levering av helsetjenester i regionen.

Venner, kolleger,

Alle våre beslutninger som involverer økonomien og den sosiale sfæren, alle mekanismene vi implementerer i det fjerne øst har samme viktige formål – å gjøre denne regionen til et virkelig attraktivt sted for å leve, studere, jobbe, for å starte familier, for å sikre at flere barn blir født.

Flere viktige tiltak i denne sammenhengen er tatt med i tiltakspakken som regjeringen nå vurderer. En av dem er å skape et oppdatert miljø for å leve, for å forbedre de lokale byene og byene.

La meg minne deg om at vi på det siste forumet satte en oppgave for å utvikle hovedplaner for utviklingen av de største fjerne østlige byene. Disse inkluderer alle administrative sentre i regionene, og byer med en befolkning på over 50,000 innbyggere, samt Tynda og Severobaikalsk, nøkkelstasjonene på Baikal-Amur Mainline jernbanen.

Vi hadde i tankene en integrert tilnærming til utvikling av lokalsamfunn, hvor planer for modernisering av infrastruktur, sosiale fasiliteter og etablering av offentlige rom og så videre ville bli kombinert kompetent og bekvemt, og økonomiske og industrielle prosjekter ville stole på grundig beregnede forretningsmodeller.

I alle byer var den første oppgaven å lage strategiske utviklingsplaner. Masterplaner utvikles allerede aktivt på grunnlag av de strategiske planene i 17 byer og storbyområder. En av dem har å gjøre med utviklingen av Petropavlovsk-Kamchatsky urbane området, og dagen før i går diskuterte vi dette problemet med våre kolleger på stedet. Nok en gang ber jeg regjeringen gi maksimal bistand til å gjennomføre denne og andre hovedplaner for å få dem ubetinget implementert.

Her er det blant annet viktig å bruke verktøy som det fjerne øst konsesjon, statens infrastrukturlån og infrastrukturobligasjoner. Det er nødvendig å fastsette målgrenser for det fjerne øst i disse programmene. Midlene bør brukes til byutvikling og forbedring, og selvfølgelig til infrastruktur, herunder oppgradering av eksisterende nettverk og forbindelser til verktøy.

Jeg vil legge til at jeg på det nylige St Petersburg Economic Forum instruerte regjeringen om å tildele ytterligere 10 milliarder rubler årlig for forbedringsprosjekter i russiske byer. Jeg tror det ville være riktig å kanalisere halvparten av denne finansieringen, det vil si 5 milliarder i året, mot å oppgradere byer og tettsteder i Det fjerne øst med befolkning under 250.000.

Det bør også bevilges egne ressurser under alle våre viktigste infrastrukturutviklingsprogrammer når det gjelder prosjekter for å modernisere byer i det fjerne øst. Jeg har allerede gitt en slik instruksjon, og jeg ber dere om å sikre implementeringen så raskt som mulig. Målgrenser bør fastsettes i det føderale budsjettet for de neste tre årene.

Noe annet jeg vil understreke – vi må øke volumet av boligbygging i det fjerne øst, samtidig som vi bruker de mest avanserte «grønne» og energieffektive konstruksjonsteknologiene.

I år ble Far Eastern Quarters-programmet lansert. I dette programmet vil utbyggere kunne dra nytte av prioriterte utbyggingsområder, inkludert skatte- og infrastrukturfordeler, noe som vil redusere kostnadene for leiligheter og prisen på ferdige boliger. Dette vil øke tilgjengeligheten av boliger for folk. Planen er å bygge om lag 2,5 millioner kvadratmeter boliger innen 2030 ved hjelp av denne kostnadsreduserende mekanismen. Jeg ber regionale myndigheter og departementet for utvikling av det russiske fjerne øst om å legge ut de første anbudene innen utgangen av året, velge utbyggere og begynne å designe og utvikle boligbyggene.

Deretter har innbyggerne i det fjerne øst rett til spesielle, foretrukne boliglånsvilkår. Så mange som 48.000 familier har allerede kjøpt nye boliger med boliglån med en rente på 2 prosent. I år har vi utvidet boliglånsprogrammet i det fjerne øst slik at leger og lærere, uansett alder, kan søke om det sammen med unge folk østfra.

La meg minne om at programmet er planlagt til 2024. Men gitt etterspørselen og effekten – og dette programmet fungerer effektivt – foreslår jeg å utvide det til minst 2030. Jeg håper at innbyggerne i det fjerne øst også vil sette pris på dette.

(Applaus.)

En egen beslutning gjelder støtte fra unge fagfolk som kommer til det fjerne øst eller uteksamineres fra lokale utdanningsinstitusjoner, som får jobb og vurderer lokal innkvartering. Så mange som 10.000 utleieleiligheter vil bli bygget for dem. Leieprisen vil være betydelig under markedsnivået på grunn av subsidier fra de regionale og føderale budsjettene. Regjeringen har allerede sett for seg et slikt tiltak. Jeg ber dere om å utarbeide alle detaljene for å begynne å bygge utleieboliger for unge fagfolk uten forsinkelse. Og jeg vil spesielt påpeke at plasseringen av disse boligene bør inkluderes i utbyggingsarealplanene for østlige byer, noe som betyr at all nødvendig infrastruktur skal være tilgjengelig – kort sagt, slik innkvartering bør være praktisk og dekke etterspørselen.

Jeg vil gjerne merke at de fjerne østlige regionene, som mange andre regioner i Russland, opplever mangel på arbeidere i dag. Vi vil også ta flere viktige skritt for å intensivere personellopplæringen i nøkkelkompetanse. Over 900 moderne workshops vil bli åpnet i Far Eastern høyskoler innen 2030, og i nær fremtid, til slutten av 2025, vil vi lansere 29 produksjons- og utdanningsklynger. I tillegg vil bedrifter få erstatning for å ansette unge arbeidstakere.

Et annet viktig område er å forbedre kvaliteten på høyere utdanning i det russiske fjerne øst. Målet er å tiltrekke seg kvalifiserte instruktører, oppgradere fasiliteter og utstyr i høyere utdanningsinstitusjoner, og gi tilskudd til å stimulere til akademisk forskning og prospektiv utvikling på de viktigste områdene av den teknologiske agendaen.

Det er nettverksprogrammer for universiteter i det fjerne øst som forbinder utdanningsinstitusjoner i regionen med landets ledende universiteter som St Petersburg State Marine Technical University, Moscow Aviation Institute og andre. Vi vil utvilsomt støtte dette samarbeidsområdet.

Til slutt åpner grener av Det russiske institutt for teaterkunst (GITIS), National State Gerasimov Institute of Cinematography (VGIK) og Boris Shchukin Theatre Institute i 2025 i det russiske fjerne øst for å trene kulturelle og kunstarbeidere. Jeg vil be regjeringen om å yte all nødvendig bistand.

Jeg vil merke meg at de fjerne østlige regionene tilbyr sine egne faglige utviklingsinitiativer. Byrået for strategiske initiativer i Sakhalin-regionen støtter for eksempel et pilotprosjekt kalt tjene penger sammen. Deltakerne i prosjektet vil kunne gjennomgå gratis tilleggsopplæring, få karriereveiledning og få hjelp til å starte en bedrift. Basert på utfallet av disse pilotprosjektene vil vi tenke på oppskalering.

Jeg vil også nevne et opplæringsprogram for en ny generasjon ledere i Det fjerne øst. Studiet fokuserer på å dyrke et lokalt utvalg av talenter, og på å integrere studieprogram og praksisplasser i offentlige kontorer og utviklingsinstitusjoner. Dette programmet kjører allerede, og jeg foreslår at lederne for alle regioner i det fjerne østlige føderale distriktet blir involvert.

Kolleger, jeg vil avslutte mine bemerkninger ved å understreke nok en gang at den moderne globale økonomien og hele systemet med internasjonale relasjoner går gjennom utfordringer. Jeg tror imidlertid at samarbeidslogikken, som samordner potensialene og de gjensidige fordelene som våre land og våre venner i regionen overholder, vil seire uansett hva. Ved å dra rimelig nytte av konkurransedyktige sider og styrker i Asia-Stillehavslandene, vil vi ved å skape konstruktive partnerskap åpne nye kolossale muligheter for våre folk. Vi er klare til å jobbe sammen av hensyn til en vellykket fremtid. Og vi er takknemlige overfor våre partnere for å delta i dette arbeidet.

Takk.

Ilya Doronov: Herr president, tusen takk.

Er det meg eller har du virkelig ikke nevnt Ukraina en eneste gang i talen din?

Vladimir Putin: Er dette landet en del av Asia-Stillehavsregionen? Jeg tror ikke det. Og her på denne konferansen diskuterer vi regionale spørsmål, etter å ha reist til Russlands fjerne øst. Men hvis du er interessert i noen kommentarer angående den regionen, er jeg klar til å svare på spørsmålene dine.

Ilya Doronov: Men selvfølgelig reiser situasjonen bekymringer, for selv om vi er her – slik jeg nå har beregnet det – omtrent 7000 kilometer fra kampsonen, er virkningen av det som skjer der også følt her, inkludert i Russlands fjerne øst.

Vladimir Putin: Jeg skjønner.

Ilya Doronov: Man kan sannsynligvis merke seg to typer innvirkning. Økonomisk har vi sett at vår vanlige livsstil er i endring, da vi hadde banksystemer, bilprodusenter, andre produsenter, og så forlot de plutselig Russland. Og det er det moralske aspektet, hvor familier blir delt over dette, når slektninger på forskjellige sider av grensen slutter å snakke, ting som det.

Jeg har et spørsmål: for vårt land – hva tror du vi har fått og hva vi har mistet, som stat, siden 24.

Vladimir Putin: Jeg tror – jeg er sikker – på at vi ikke har mistet noe, og vi vil heller ikke miste noe. Når det gjelder våre gevinster, kan jeg si at vi først og fremst har styrket vår suverenitet, som er det uunngåelige resultatet av det som skjer nå.

Det skjer faktisk en viss polarisering – både i verden og i Russland. Jeg tror dette vil gagne oss, om noe, fordi vi vil kaste alt unødvendig eller skadelig, og alt som hindrer vår fremgang i tiden som kommer. Vi vil få fart, akselerere utviklingstakten, fordi moderne utvikling bare kan stole på suverenitet. Alle våre skritt i denne retningen er rettet mot å styrke vår suverenitet. Det er det første poenget.

For det andre, og viktigst av alt – Jeg vil understreke dette igjen, selv om det allerede er nevnt, ser jeg det, og jeg vil understreke at dette er et helt riktig poeng – vi startet ikke noe når det gjelder fiendtligheter; Vi prøver bare å få slutt på det.

Fiendtlighetene begynte faktisk i 2014, etter kuppet i Ukraina, startet av folk som ikke ønsket normal fredelig utvikling og som forsøkte å undertrykke sitt eget folk ved å starte den ene militære operasjonen etter den andre og utsette folket som bor i Donbass for folkemord i åtte år.

Russland tok denne beslutningen etter gjentatte forsøk på å løse problemet fredelig – for å speile våre potensielle motstanderes handlinger – ved hjelp av militærmakt. Vi gjorde dette bevisst, og alle våre handlinger har vært rettet mot å hjelpe menneskene som bor i Donbass. Dette er vår plikt, og vi vil oppfylle den til slutten. Til syvende og sist vil dette gjøre landet vårt sterkere – både innenfra og når det gjelder utenrikspolitikken.

<… >

Ilya Doronov: Herr president, akkurat nå snakket statsministeren i Myanmar i sin tale om å finne både land- og maritime ruter. Myanmar er veldig interessert i å importere gjødselene våre. Men jeg vil spørre deg om kornavtalen som ble inngått i sommer.

Det ser ut til at vi har kommet til enighet, med visse innrømmelser, og nå viser det seg at vi først ikke har lov til å eksportere korn selv, og for det andre har bare to skip med korn faktisk kommet seg til Afrika. Vår faste representant til FN sa i dag at Russland til og med kan vurdere å trekke seg fra avtalen. Avtalen skal avsluttes i november.

Vladimir Putin: Hva mener du med avtalen?

Ilya Doronov: Kornavtalen, avtalen med Ukraina som ble inngått i Tyrkia om korneksport.

Vladimir Putin: Offisielt er sanksjonene mot gjødsel og mat opphevet, men i virkeligheten gjenstår visse restriksjoner. Dette er en komplisert og lumsk situasjon. Det ser ut til at det ikke er noen direkte sanksjoner som påvirker våre produkter, og likevel er det restriksjoner på logistikk, charterskip, pengeoverføringer og forsikring. Mange av disse restriksjonene vedvarer, selv om det bør gis kreditt til FNs generalsekretærs og FNs innsats generelt: Når det gjelder charterskip, oppheves mange restriksjoner til tross for sanksjonene pålagt havnene vi sender last fra. Likevel frigjøres denne sektoren fra restriksjonene, og fartøyene kan allerede anløpe våre havner. Så situasjonen er i bedring.

Det er fortsatt visse restriksjoner som hindrer oss i å sikre at interessene til alle forbrukere i globale matmarkeder blir servert. Som et resultat går prisene på de globale markedene opp. Men vi håper at de resterende restriksjonene vil bli opphevet. Dette er det første punktet.

Dessuten. Du husker kanskje møtene mine med vennene våre i Afrika og med afrikanske organisasjoner. Som jeg sa i talen min, lovet vi å gjøre alt vi kunne for å tjene utviklingslandenes interesser – spesielt ved å sikre forsyninger til deres markeder, inkludert forsyninger av ukrainsk korn. Da vi diskuterte dette, var det forståelsen.

Det vi ser er mer dristig bedrag. Og de lurteikke oss: de lurte det internasjonale samfunnet, deres partnere i Afrika og andre land som desperat trengte mat. Det er en svindlerjobb, frekkhet og skammelig oppførsel overfor partnerne som skulle dra nytte av avtalen. Det var en bløff.

<… >

Ilya Doronov: Herr president, du har et spørsmål etter Mr Pashinyans tale. Han sa at alle ønsket fred, men alle har sin egen ide om verden og sin egen ide om multipolaritet. Dette er selve temaet i forumet vårt. Hva er Russlands ide om verden og multipolaritet?

Vladimir Putin: Vi har sagt dette mange ganger, og jeg kan bekrefte det. Vår ide om multipolaritet og verden er at verden skal være mye mer rettferdig, verden bør ikke være basert på diktatene til et land som forestiller seg å være Guds representant på jorden, og kanskje enda høyere, og baserer all sin politikk på sin påståtte eksepsjonalisme.

Vi må respektere andre lands interesser og behandle dem som likeverdige uavhengig av størrelsen på deres territorium, deres BNP eller om deres hær har avanserte våpen. Stiftelsen må være folkerettens prinsipper og ikke noen regler som noen kommer opp med.

Slik får du rettferdighet, det er slik du får en stabil verdensorden. Dette har alltid vært vårt fundament, og vil fortsette å være, og vi vil kjempe for vår suverenitet. La ingen tvile på at vi er klare til å samarbeide med enhver stat som ønsker å under disse forholdene, og det vil vi gjøre. Jeg tror alt vil ordne seg på den måten til slutt, og alt vil gå tilbake til det normale.

Ilya Doronov: Hvis jeg kunne gjøre en avklaring akkurat nå. Du sier at alle står fritt til å velge alt, at folkeretten er verdifull. Hvorfor klarer vi da ikke å løse noen problemer fredelig?

Vladimir Putin: Fordi folkeretten alltid er brutt.

I dag sier mange at Russland bryter folkeretten. Jeg tror at dette ikke samsvarer med virkeligheten på noen måte.

Hvem startet krigen i Irak uten tillatelse fra FN? Hvem ødela Jugoslavia under spekulative påskudd? Hvem gjorde det? Hvem utløste en krig i sentrum av Europa ved å bombe Beograd? Ingen husket folkerettens prinsipper den gangen.

Jeg vil dele en enkel resonnement, relatert til folkeretten, for å bevise gyldigheten av våre handlinger.

FNs charter har en bestemmelse om nasjonens rett til selvbestemmelse. Under Kosovo-krisen besluttet den internasjonale domstolen at hvis en del av et territorium, en del av et land velger å erklære uavhengighet, trenger den ikke å be den sentrale regjeringen i det landet om tillatelse. Dette var tilfellet med Kosovo.

Er situasjonen med Donetsk-republikken og Lugansk-republikken ikke den samme? Det er det samme. Siden de har denne rettigheten – og de har den i samsvar med FNs charter og retten til selvbestemmelse – utøvde de den og erklærte uavhengighet. Har de denne retten i henhold til folkeretten og FN-charteret? Det gjør de, og denne retten gjentas av den tilsvarende FN-domstolens kjennelse i forhold til Kosovo. Det er en presedens.

Hvis de har denne rettigheten, som de utøvde, har vi eller noe annet land rett til å godkjenne dem? Det gjør vi. Så vi godkjente dem. Hvis vi anerkjente dem, kan vi inngå en internasjonal avtale om vennskap, samarbeid og gjensidig hjelp med dem? Selvfølgelig kan vi det. Og det gjorde vi. Denne avtalen ble ratifisert av parlamentet i Russland og deres respektive parlamenter, og Russland har visse forpliktelser under den, for eksempel å komme til deres hjelp, inkludert i tilfelle aggresjon.

I dette tilfellet kom aggresjonen fra Kiev-regimet, som faktisk er uekte, fordi det er bygget på toppen av et kupp, som er den ultimate kilden til makt i Ukraina i dag.

Det er dette vi gjør. Er dette i samsvar med FNs charter? Det er det. Det er artikkel 51 i FNs charter som dekker forsvar og selvforsvar. Som part i denne avtalen og i samsvar med denne klausulen og denne artikkelen i FNs charter, har vi en forpliktelse til å yte bistand til våre allierte. Det er dette vi gjør.

Her er et enkelt resonnement som fullt ut samsvarer med folkeretten. Det er detg hele om dette. Var situasjonen den samme, for eksempel i Irak? De bombet landet og knuste det. Det samme skjedde i Libya som også ble knust. Hvor er folkeretten? Den er ingen steder å se.

Alle som gjør dette er fullt klar over at det som skjedde der ikke er i samsvar med folkeretten. Det er derfor de fortsetter å snakke om noen vidtrekkende regler. Hvilke regler? Hva har de funnet på? Hvor har de plukket dem ut fra, disse reglene? La dem leve etter disse reglene selv.

Ilya Doronov: Tusen takk.

President, siden vi diskuterer gassrelaterte spørsmål, handler siste nytt om restriksjonene på gass- og oljeprisen som skal vedtas av G7 eller EU. Hva synes du om dette, og hva vil vi gjøre i denne forbindelse?

Også, hvis den vestlige retningen er stengt, vil Østen kunne møte alle våre behov og vil vi kunne omdirigere all vår ressurseksport østover?

Vladimir Putin: Først og fremst bør energiressursene våre brukes til fremskritt i landet vårt. Dette inkluderer alle primære energikilder og alle mineralressurser. Men vi er godt forsynt med disse og kan møte den økende etterspørselen fra alle som er villige til å jobbe med oss. Dette er et godt og lukrativt samarbeid for våre partnere og svært gunstig og, også for de europeiske landene, fordi vår rørledningsgass etter størrelsesorden er mer konkurransedyktig enn flytende naturgass hentet inn fra andre siden av havet. Dette er helt klart at slik er det.

Ved hjelp av naturgass fra Russland hadde de ledende europeiske økonomiene i flere tiår tydelig fordeler av en global dimensjon. Hvis de tror at de ikke har bruk for disse fordelene, er det greit for oss og plager oss ikke på noen måte, fordi etterspørselen etter energi rundt om i verden forblir høy. Det handler ikke bare om våre venner fra Folkerepublikken Kina, hvis økonomi vokser raskt, men som jeg sa og alle i verden er godt klar over, etterspørselen etter energi vokser i verden. Vi er klare til å samarbeide med alle land. Det er mange slike land rundt om i verden.

Selvfølgelig har det europeiske markedet alltid vært ansett som et premiummarked, men den internasjonale situasjonen er i rask endring, og det mistet nylig sin premiumstatus ved utbruddet av Ukraina-krisen. Selv europeernes amerikanske partnere har omdirigert sine LNG-tankskip til asiatiske land.

Ilya Doronov: Fordi det kan selges med fordel der.

Vladimir Putin: Inkludert til Kina. Bare fordi de kan selge det for mer penger der, så enkelt som det. Amerikanere er veldig pragmatiske mennesker.

De førte en kamp mot et av våre LNG-prosjekter i Arktis, og jeg vil ikke peke på lederne av dette foretaket, men det første tankskipet som fraktet LNG fra dette feltet og fra dette foretaket seilte til USA, fordi det var en lønnsom avtale.

Da Mr Mikhelson delte denne historien med meg, var min første reaksjon vantro. Jeg sa, kom igjen, dette kan ikke være sant. Han sa det var sant. Jeg spurte ham hvorfor og svaret var fordi det var en god avtale, og de kjøpte det med en gang. De er pragmatiske mennesker, og vi kan lære av dem i denne forbindelse.

Når det gjelder ressursene våre, vet du at etterspørselen etter dem er så høy i verdensmarkeder at vi ikke har noe problem med å selge dem, spesielt når vi arbeider med en så stor økonomi. I praksis er det i dag den største økonomien i verden når det gjelder kjøpekraftsparitet. Den kinesiske økonomien er større enn den amerikanske. Deres behov øker, vi har stabile avtaler og våre relasjoner har nådd enestående høyder, selskapet Kraften i Sibir (Sila Sibiri) er i full sving. Vi studerer også andre ruter. Forresten, det er en potensiell rute via Primorye Territory, via Mongolia. Slike beslutninger tas ikke over natten fordi noen ikke vil ha noe – alle vil ha det, men mye avhenger av de økonomiske og geologiske forholdene. Så vidt jeg forstår, har de økonomiske operatørene kommet til enighet. Alle tror at en av rutene kan passere gjennom mongolsk territorium.

Mongolia er et vennlig land. Det er politisk stabilt, og vi ser ingen problemer her. Så vidt jeg vet, selv om vi kan spørre Mr Miller senere, har de generelt godkjent alle parametere i denne avtalen. De var til og med enige med våre kinesiske venner om prisparametere, noe som aldri er så enkelt. Våre kinesiske venner er tøffe røverkjøpere. Naturligvis fortsetter de ut fra sine nasjonale interesser i enhver avtale, som er den eneste veien å gå. Men de er stabile og pålitelige partnere, og markedet er enormt.

Men det er mer når det gjelder dette. Vi vil også engasjere oss i å flytende gass og selge LNG over hele verden. Som du ser, har jeg allerede sitert et eksempel på det første arktiske LNG-1-tankskipet (fra en forekomst i Arktis, selvfølgelig). Alle kjøper den. De vil kjøpe det, det vil være lønnsomt for dem. Så vi har ingen problemer i det hele tatt. Hvis europeiske land ønsker å gi opp det, og miste sine konkurransefortrinn, er dette opp til dem. La dem gjøre det.

Ilya Doronov: Vil pristak på gass være et kraftig slag mot oss?

Vladimir Putin: Vel, dette er enda mer dumhet, en annen ikke-markedsbeslutning uten utsikter. Alle administrative restriksjoner i global handel fører bare til uforholdsmessige og prisøkninger. Det som skjer nå i europeiske markeder er resultatet av arbeidet som gjøres av europeiske spesialister og EU-kommisjonen. Vi insisterte alltid på at prisene skulle dannes basert på langsiktige kontrakter og være knyttet til samme markedskategori som priser på olje og oljeprodukter, til samme kurv. Prisene på olje og oljeprodukter dannes av markedet og prisen på gass i langsiktige kontrakter er knyttet til denne prisen. Hvorfor? Fordi denne produksjonen krever store investeringer, og de som investerer i produksjon må være sikre på at produktet vil bli solgt. Dette er grunnen til at Gazprom generelt er interessert i langsiktige kontrakter.

De fortsatte å fortelle oss: «Nei, dette er ikke markedsbasert. Du bør bruke priser i spotmarkedet som referanseindeks. Vi prøvde å få dem til å endre mening – jeg personlig gjorde dette i Brussel. Jeg sa: «Ikke gjør dette fordi naturgasshandel er et spesielt segment av verdensmarkedet. De som produserer og selger det, og de som kjøper det, må være trygge på at vilkårene deres er pålitelig. «Nei,» sa de, og trodde prisen på den tiden var for høy. Hundre dollar per 1000 kubikkmeter så ut til å være en ekstremt høy pris på den tiden, og senere sa de det samme om prisen på US $ 300. Det var slik prisene var den gangen. I dag, la oss se, har prisen overskredet 3000 euro. Vi fortsatte å si: «Ikke gjør dette.» Likevel tvang de praktisk talt selskapene sine til å velge å knytte seg til spot

[priser]

og påla oss det samme – påla! Nå bestemmes en stor del av gassprisen av spot [transaksjoner].

Vi ba ikke om dette – europeerne påla oss dette. Først påla de oss disse virkelig idiotiske beslutningene om gasshandel, og etter å ha sett hva som skjer nå, begynte de å tenke på hvordan de skulle komme seg ut av det. Hvordan da? De ønsker å begrense prisen, og ty til administrative tiltak. Mer absurditet og tull som vil sende prisene skyrocketing i verdensmarkeder, inkludert det europeiske markedet. Ingenting kan oppnås i økonomien og i den globale handelen ved hjelp av administrative tiltak.

Ilya Doronov: Bygde vi Nord Stream 2-rørledningen uten grunn?

Vladimir Putin: Nei, vi bygger ikke noe uten grunn. Vi fikk den nødvendige teknologien, og vi gjorde vårt arbeid ordentlig. Om nødvendig setter vi Nord Stream 2 i drift. Hvis denne saken er av interesse for deg, kan jeg snakke om det mer detaljert, men jeg foretrekker ikke å kaste bort tid på det.

Ilya Doronov: Nei, du sa mye om emnet, du sa vi var klare og rørledningen var bygget.

Vladimir Putin: Nord Stream 1 er praktisk talt stengt, og alle sier: «Russland bruker sitt energivåpen.» Mer tull og søppel. Hvilket våpen bruker vi? Vi leverer så mye gass som partnerne våre trenger, like mye som de bestiller. Vi pumper ikke gass i luften, men leverer den bestilte mengden. Vi fyller ordrene vi mottar.

Hva har skjedd? Driften av en av de to gassrørledningene som løp over Ukraina ble suspendert av Ukraina av en oppdiktet grunn, og hevdet at det ikke var noen kontroll over den. De lukket den selv. Det var ikke vi som stengte den, Ukraina gjorde det. Dette er mitt første poeng.

En annen rørledning, Yamal–Europe, går over Hele Polen. Polen innførte sanksjoner mot denne gassrørledningen og suspenderte sin funksjon. Var det vi som gjorde dette? Nei, polakkene klarte det. Ukrainerne gjorde det og polakkene.

Når det gjelder Nord Stream 1, har våre tyske partnere blitt enige om at alle tekniske aspekter ved Nord Stream 1, inkludert vedlikehold av gasspumpende turbinenheter, er underlagt britisk lov fordi – jeg selv ikke var klar over dette og lærte om dette fra Mr Miller – Gazprom måtte signere en kontrakt for vedlikehold av disse enhetene laget av Siemens, ikke med Siemens hovedkontor, men med datterselskapet basert i Storbritannia,  som slo sanksjoner mot Gazprom, og ble enige om å reparere turbinene ved et Siemens-anlegg i Canada.

Hva har vi med alt det å gjøre? Canada tok det til slutt, men ga etter for en rekke forespørsler fra Tyskland og ga det til Tyskland, mens turbinene skulle sendes direkte til St Petersburg under en avtale med et Siemens-datterselskap i Storbritannia. Logistikkordningene er endret og kontrakten må revideres. Det britisk-baserte Siemens-datterselskapet vil ikke engang svare på Gazproms henvendelser.

Du kan ta så mange bilder med turbinen som du vil, men gi oss dokumentene, for å snakke med høy stemme. Dette er vår eiendom. Vi må forstå den juridiske statusen til denne eiendommen og dens tekniske tilstand. De gir oss bare småprat.

Den siste turbinen er nå ute av drift, så Siemens-representanter kom for å se på den. Det er en oljelekkasje, som er en eksplosjons- og brannfare. Turbinen kan ikke på noen måte forbli i drift gitt sin nåværende tilstand. Gi oss turbinene, så slår vi på Nord Stream 1 over natten. De gir oss ingenting. De sier vi bruker det som et våpen. Hva snakker de om? De rotet det selv stort til og er nå ikke sikre på hva de skal gjøre med det. De kjørte seg selv inn i en sanksjonsblindvei.

Det er bare én vei ut. I Tyskland samles folk for å slå på Nord Stream 2. Vi støtter kravene fra tyske forbrukere, og vi er klare til å slå den på allerede i morgen. Alt vi trenger å gjøre er å trykke på knappen, men det er ikke vi som innførte sanksjoner mot Nord Stream 2. Det ble gjort under press fra USA. Hvorfor utøver de press? Fordi den vil selge gassen sin for en pen sum. Vi er også klar over posisjonen til den tidligere amerikanske administrasjonen. De sa: «Ja, vi selger til en høyere pris, men la dem kjøpe vår fordi vi tilbyr dem beskyttelse.» La dem kjøpe så hvis de velger det. Vi vil selge produktet vårt.

Ilya Doronov: Siden vi snakker om Storbritannia, har jeg et oppfølgingsspørsmål til deg. Liz Truss er den nye statsministeren som etterfølger Boris Johnson. Hva er dine forventninger til den nye statsministeren? Har jeg rett til å tro at det ikke er noe håp om å se våre relasjoner bli bedre etter alt hun hadde å si?

Vladimir Putin: Hør her, den britiske prosessen for å velge statsoverhode er langt borte fra demokratiets prinsipper. Det er begrenset til partiet som vant forrige stortingsvalg. Folket i Storbritannia har ikke noe å si i regjeringsskiftet. Styringseliten holder seg til sine regler. Vi vet hvor toryene står på disse spørsmålene, også med hensyn til Russland. Det er opp til dem å bestemme hvordan de skal bygge relasjoner med Russland. Vår jobb er å beskytte våre interesser. Vi vil gjøre det konsekvent, la det ikke være tvil om det.

Ilya Doronov: Tusen takk.

<… >

Ilya Doronov: Tusen takk.

Herr president, vi har nettopp hørt at vi åpner grenseoverganger og bestiller en jernbanebro, men vi har en flaskehals, bokstavelig talt. I september i fjor innrømmet du at landet hadde mistet en fordel ved ikke å modernisere i tide BAM og Transsib. Ti måneder har gått, og Trutnev sier at nasjonaløkonomien vil miste 1,5 billioner rubler i år på grunn av flaskehalser på det østlige driftsdomenet. Har vi råd til slike utgifter nå? Når vil situasjonen endre seg?

Vladimir Putin: Dette er ikke noe vi mistet. Dette er hva vi ikke klarte å få til på grunn av disse flaskehalsene. Selvfølgelig burde dette vært gjort tidligere. Og de relaterte beslutningene ble tatt, delvis, under min tur til Kuzbass. Jeg husker dette veldig godt. Men så hersket en annen tilnærming, som sa at det var lite håp om store volumøkninger i lasten, først og fremst av kull, i øst. Nå ser vi at denne oppfatningen var feil. Men det er ikke noe katastrofalt med dette; trafikkvolumene øker. De vokser i østgående retning og vil fortsette å vokse. Vi gjennomfører allerede og vil fortsette å gjennomføre våre planer for å utvide kapasiteten til det østlige driftsdomenet (BAM og Transsib), og ikke bare ved å forbedre utsendingssystemet, men også ved å utvide gjennomstrømningskapasiteten. Vårt mål for de neste årene er å øke kapasiteten med om lag 40 millioner tonn. Jeg er sikker på at dette vil bli oppnådd.

<… >

Ilya Doronov: Nå vil jeg be assistenten min om å vise resultatene av en meningsmåling på skjermen. Vi gjorde denne målingen selv – RBC – blant våre lesere og blant RSPP-medlemmer (Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs). RSSP er til venstre og leserne våre er til høyre.

Vi stilte dem tre spørsmål. – Vil økonomien komme seg etter hvert? RSPP: 42 prosent sa «Ja, det vil komme seg»; «Økonomien vil falle.» RSSP: 30 prosent; «Det er vanskelig å si»: 28 prosent. Leserne våre malte et helt annet bilde – 62 prosent av grunnplanleserne våre sier at økonomien vil avta på kort sikt.

Jeg spurte også personlig bekjente som bor i forskjellige områder av Det fjerne øst, og alle sa: «Prisøkninger er vårt største problem.»

Mr President, tror du vi har nådd bunnen, eller kan vi gå dypere, eller tvert imot, er vi på returen? Hvor kritisk er inflasjonen for oss, for landet?

Vladimir Putin: Prisøkninger utgjør alltid en viss trussel. Inflasjonen har selvsagt en negativ effekt på våre borgere, deres praktiske inntekter og levestandard. Det har også en negativ innvirkning på økonomien ved å skape problemer for makroøkonomisk stabilitet.

Jeg vil imidlertid understreke at jeg prøvde å snakke om det i talen min: Vi tenker – både regjeringen og presidentens eksekutivkontor, og også våre eksperter – at vi har sett toppen av den mest kompliserte situasjonen, og at den normaliserer seg, noe som fremgår av de makroøkonomiske indikatorene. Jeg nevnte noen av dem.

For det første faller inflasjonen. Den vil nå en årlig rate på 12 prosent med en nedadgående trend på rundt 5 eller 6 poeng, kanskje til og med det planlagte måltallet på 4 prosent innen utgangen av første kvartal. Jeg håper vi får se dette innen andre kvartal. Vi har rekordlav arbeidsledighet på 3,9 prosent, en stor indikator på landets økonomiske tilstand. Det er mye høyere i de utviklede økonomiene.

Statsfinansene våre har stabilisert seg. Jeg vil understreke at årets budsjett vil bli utarbeidet med et overskudd på nesten en halv billion rubler, ca 485 milliarder.

Ilya Doronov: Det er i strid med alle de dystre prognosene, ikke sant?

Vladimir Putin: Til tross for de dystre prognosene.

Det kunne ha vært planlagt eller ikke, men det var spådommer om at vi ville ha et kraftig tilbakeslag i økonomien og i BNP. Det vil være en nedgang, men det vil være ubetydelig, ca 2 eller litt over 2 prosent. Så jeg tror regjeringen har klart å hindre denne negative utviklingen gjennom effektive, energiske og nøye målte skritt. De konsoliderte budsjettene til de bestanddelene i Russland vil også bli utarbeidet veldig positivt, tror jeg med et overskudd på 1,5 billioner rubler.

Vi implementerer alle våre programmer, alle utviklingsprogrammer. Videre vil de føderale budsjettutgiftene i år overstige fjorårets med 20 prosent. Dette viser at vi støtter alle de områdene vi har satt som prioriteringer tidligere. Det påvirker absolutt den generelle russiske økonomien.

Så jeg forventer virkelig at disse trendene og indikatorene, inkludert priser, vil fortsette når det gjelder disse grunnleggende problemene. I alle fall vil vi gjøre alt vi kan for å få dem inn igjen, og vi vil kontrollere inflasjonen.

Ilya Doronov: En særegenhet i det fjerne østlige føderale distriktet kom frem. Tilsynelatende er det nesten ingen nasjonale detaljhandelskjeder. For eksempel, hvis innbyggere i det fjerne øst ønsker å handle på Magnit, Perekrestok eller Lenta, må de gå til et annet føderalt distrikt. Like før forumet sa X5 at de ville ankomme i løpet av det neste året, rundt 100 butikker. De andre er fortsatt fraværende.

Hvorfor tror du de ikke er der? I mellomtiden ba guvernør Limarenko i dagens intervju: «Kom til oss i Sakhalin, vi gleder oss til å se deg.»

Vladimir Putin: Alt er dyrere her, åpenbart. I tillegg er befolkningstettheten ikke høy. Vi har litt over 12 millioner mennesker som bor øst for Uralfjellene, og 12 millioner bare i Moskva. Så dette er basert på praktiske økonomiske hensyn. Men først nevnte du nettopp at noen av disse kjedene kom.

For det andre har de sine egne detaljhandelskjeder, som vokser. Jeg håper veldig mye at deres fremgang vil påvirke dette området av økonomisk aktivitet gunstig, og vi vil hjelpe dem på alle måter vi kan.

Ilya Doronov: Er det til og med mulig å operere utelukkende på begreper som «lønnsom» eller «ulønnsom» når vi diskuterer det fjerne øst?

Vladimir Putin: Du vet, fra statens perspektiv og dens underliggende logikk av handlinger, må vi først og fremst styres av de strategiske målene for å utvikle territoriet, forhindre avfolking og skape gunstige levekår. Derfor, våre støttetiltak. Jeg kan gå gjennom dem senere hvis det er spørsmål.

Hva reagerer bedrifter på? Bedrifter reagerer på den økonomiske utviklingen. Du spurte meg om gass og vårt forhold til europeiske forbrukere. Polen gikk foran og innførte sanksjoner mot Yamal-Europa, og satte dermed en stopper for driften. Ble det gjort av politiske grunner? Ja, men ikke bare det.

Det viser seg at polakkene kjøpte gass fra oss til høyere priser enn tyskerne. De stengte gassrørledningen Yamal-Europe og begynte å kjøpe gassen vår i revers fra Tyskland til litt lavere priser enn de betalte til Gazprom. Tyskerne fikk den billigste gassen, men solgte den til polakkene til en liten premie. Det er alt som er å si om det, og det er det denne beslutningen handler om.

Sannheten er at de aktuelle selskapene har skadet sine egne forbrukere da de forfulgte sine pragmatiske interesser. Hvorfor? Fordi gassforsyningene våre til Europa gikk ned og prisene skjøt umiddelbart opp, og alt gikk tapt igjen. Skjønner du? Og det er det som skjer overalt hvor du ser. Men det er ingen vei rundt det i økonomien. Du kan ikke bryte objektive økonomiske lover og slippe unna med det. Det vil bli en boomerang mot deg.

Du spurte om noen som tok noen beslutninger for å begrense prisene på olje og gass, noe som er en helt dum ting å gjøre. Skulle noen prøve å forsette med det, vil det ikke gjøre noe bra for beslutningstakerne.

Det er kontraktsforpliktelser og kontrakter for levering. Vil det være noen politiske beslutninger som går imot kontraktsklausuler? Vi vil ignorere dem og suspendere leveranser hvis disse beslutningene er uforenlige med våre interesser, våre økonomiske interesser i dette tilfellet. Vi vil da slutte å levere gass, olje, kull eller fyringsolje, suspendere alle våre leveranser og fullt ut overholde våre kontraktsforpliktelser. Spesielt er de menneskene som prøver å pålegge oss ting, ikke i stand til å diktere sin vilje til oss. La dem komme til fornuft. Slik fungerer økonomien, inkludert den innenlandske økonomien.

Etter å ha fulgt opp de vi snakket om tidligere, vil vi ikke levere noe utenfor kontrakter. Vi vil ikke gjøre noe de prøver å pålegge oss. Det vi vil gjøre i stedet er bare å sitte der og fortsette å si en berømt linje fra et russisk eventyr, «Frys, frys, ulvens hale.»

Forresten, de har mer enn ett alternativ. Vi ser hva som skjer der. De kan enten subsidiere høye priser som vil være dårlige for dem, fordi dette ikke vil endre forbrukeratferden, og husholdningene vil fortsette å konsumere så mye som de gjorde før, og prisene vil stige for dei manglene blir voldsomme, eller de vil kutte forbruket som er det rette å gjøre når det gjelder økonomien, men et farlig forslag fra det sosiale synspunktet,  siden det kan føre til et brudd. Å holde kontraktsforpliktelser, følge reglene og opprettholde siviliserte relasjoner er den beste veien fremover.

Vi må handle sivilisert i vårt land og skape insentiver. Vi må fortsette med forsiktighet, være stødige og gradvise i våre handlinger, og bevege oss mot våre mål jevnt og trutt, uten sprang. Dette er hva vi gjør, og vi planlegger å fortsette å gjøre nettopp det.

Ilya Doronov: Jeg vil også stille et spørsmål om forholdet mellom virksomheten og staten.

I tidligere fora har du sagt at statens rolle alltid vokser i betydning i krisetider, og jeg vil gi noen eksempler.

I 2008 husker du kanskje at du lovte å sende en lege til administrerende direktør i Mechel. Du ble intervjuet i 2020, og da du ble spurt om din oppfatning av forretningsmenn som skurker per definisjon, sa du: «Det er visse grunner til det.»

I fjor, før St Petersburg-forumet, snakket jeg med visestatsminister Andrei Belousov. Han sa: «Metallselskapene lurte oss.»

Basert på disse eksemplene, hvordan bygger staten relasjoner med big business, med forretningsfolk?

Vladimir Putin: Du bør ikke trekke enkeltuttalelser ut av konteksten av problemene vi diskuterer. Jeg kommer ikke til å kommentere mine ord. Hvis jeg sa noe om bestemte personer i næringslivet, mente jeg individuelle representanter, ikke hele næringslivet.

Det russiske næringslivet som helhet viser den høyeste graden av ansvar for sitt land, sitt hjemland og innbyggerne i Russland. Jeg vil notere dette, og jeg vil takke dem for det. Dette er det første.

Forresten, du vet hva jeg fortalte mange mennesker den gangen: «Du vil slite deg ut for å forsvare dine interesser.» Enkelte eiendeler ble beslaglagt i utlandet – regnskap, båter og så videre. Jeg hadde advart dem mot det. Det ville ha vært bedre for dem å holde disse båtene her, og investere pengene sine ikke i utenlandske eiendeler, men i å utvikle russisk infrastruktur. Ingenting ville ha gått tapt, alt ville ha vært her, i moderlandet, og vi ville ha tjent penger på pengene som ble investert. Ok, dette er allerede en leksjon for alle.

Ilya Doronov: Men hvem ville trodd at de ville gjøre det?

Vladimir Putin: Men jeg snakket om dette og advarte om det. Ikke fordi jeg er smartere, men fordi jeg har mer informasjon. Jeg advarte dem og snakket om det. Og mange mennesker, forresten, inkludert noen som satt i denne hallen, forsto dette og plasserte ikke noe spesielt «i utlandet», de plasserte alt her, «hjemme». Og de viste seg å ha rett, faktisk.

Når det gjelder gründere, snakket jeg om det.

Når det gjelder hva Mr Belousov sa om noen som lurte noen. Ja, alt kan sies i øyeblikkets hete! Men dette, nok en gang, forteller ganske enkelt om nøyaktigheten av poengene jeg nettopp gjorde. Det er visse objektive regler i økonomi, du kan ikke bare ignorere dem.

Hvorfor holdt stål- og metallprodusentene prisene høye? På grunn av den nåværende situasjonen i verdensmarkedene. Hva kan du gjøre med det? De gjorde dette naturlig, var ansvarlige for de ansatte i sine bedrifter, deres næringer, og for å opprettholde lønnsomheten.

Det var bare det at staten måtte reagere raskt, anvende passende markedsmekanismer og instrumenter for å begrense eksporten eller returnere superfortjeneste på ulike måter. De er markedsbaserte, og de er alle velkjente: enten gjennom toll eller når du får disse superfortjenestene tilbake på en annen måte.

Men forretningsfolk som jobbet på dette området, måtte selvfølgelig vite på forhånd hva staten hadde til hensikt å gjøre og kunne gjøre i dette tilfellet. Dette er et så delikat område, et tynt «stoff» av interaksjon i økonomien. Det er ingenting å være redd for her, alt er rolig regulert, og vi vil være forsiktige med det i fremtiden.

Ilya Doronov: Apropos disse forholdene. Vi forklarte at de kunne bli her og forlate sine offshore soner. Nå vet jeg at de registrerer seg på Russky Island, men spørsmålet er: er det fordi de er redd for at de vil miste dem igjen, eller har vi skapt normale, bedre forhold?

Vladimir Putin: Det er problemer, du har helt rett. Vi må skape de rette forholdene, og fremfor alt er dette selvfølgelig knyttet til sikkerhet og beskyttelse av eiendomsrettigheter. Du har rett, og mye av ansvaret for dette ligger hos staten.

Ilya Doronov: Nå, om turisme. I går møttes presidiet i statsrådet for turismeutvikling her i Vladivostok. Jeg vil be deg forklare tydeligere vår posisjon på visum.

Vi har mange avtaler om visumfri reise med latinamerikanske land, men nesten ingen med Europa. I mellomtiden tror jeg europeiske turister kan komme hit. Kanskje vi ikke burde lukke dørene for dem med et slags turistgardin, men tvert imot slippe dem inn?

Vladimir Putin: Ja, jeg deler ditt syn. Akkurat som vi ikke vil tillate noen å presse noen beslutning om oss i for eksempel kraftbransjen – deres armer er ikke lange nok for dette – bør vi ikke gjøre noe som motsier våre interesser på dette området også. Mr Lavrov vil sikkert bli sint på meg fordi…

Ilya Doronov: Ja, han lytter oppmerksomt i denne hallen.

Vladimir Putin: Fordi UD alltid svarer med vennlighet: de spyttet på oss slik at vi må spytte på dem; de kansellerte visum for oss, og derfor må vi kansellere visum for dem alle. Men vi bør ikke gjøre noe som ikke oppfyller våre egne interesser.

Er vi interessert i at unge mennesker kommer for å studere i vårt land? Ja. Så hvorfor hindre dem i å komme? Vi er interessert i gründere som kommer og jobber her til tross for begrensningene. Så mange gründere elsker Russland, stoler på det og vil jobbe her. Velkommen, la dem komme og jobbe. Hva er vitsen med å begrense dem?

Eller, si, veiledere kommer og underviser våre barn. La dem komme og jobbe. Hva er ille med dette? Eller ta idrettsutøvere, for en eller artister. Hvorfor begrense dem? Vi vil ikke kutte av disse kontaktene selv. Alle som gjør dette isolerer seg selv, ikke oss.

Ilya Doronov: I går hørte jeg, det var en liten tvist når det gjaldt Rostourisme (Federal Agency for Tourism). Zarina Doguzova ba om å utvide Rostourismes autoritet, men visestatsminister Dmitry Chernyshenko var ikke enig i dette. Hvordan vil dette fungere i fremtiden? Hvilken beslutning ble tatt?

Vladimir Putin: Alt er veldig enkelt der og veldig pragmatisk på samme tid. For det første er innenlands turisme ekstremt viktig, veldig viktig. Innkommende turisme er også viktig. Vi har et stort land. Våre venner og kolleger snakker om dette. Vår venn fra Folkerepublikken Kina og andre – fra Mongolia og Myanmar. Jeg snakker ikke engang om de nærmeste landene – de tidligere sovjetrepublikkene, inkludert Armenia.

Alle kjenner Russlands turistpotensial. Det er stort. Men selvfølgelig må vi gjøre mye for å utvikle infrastrukturen for innenlands turisme. Jeg vil ikke liste opp alt her. Det er mange instrumenter, og vi vil utvikle dem.

Gårsdagens diskusjon var grei: hvem skal bruke 10 milliarder rubler tildelt for å implementere en rekke programmer om turisme? Byggedepartementet eller Rostourismes departement? Det er virkelig det samme for meg fordi det er logikk når det gjelder begge deler. Men Byggedepartementet har fortsatt en profesjonell holdning til spørsmålene om å utvikle infrastrukturen, til bygging, men…

Men bare hundre mennesker jobber i Rostourisme, ikke sant?

Vladimir Putin: Når det gjelder Rostourisme, er det ikke viktig at de bare har hundre ansatte. Det som betyr noe er at de forstår hva de trenger å utvikle, og dette er viktig. Byggedepartementet bygger ganske enkelt anlegg, mens Rostourisme fortsatt planlegger retningen for reiselivsutviklingen. Så det ville være logisk å kanalisere disse midlene gjennom Rostourisme. Men til slutt må regjeringen ta stilling til dette. Jeg tror de vil ta en beslutning snart. Det er ikke noe komplisert med det.

<… >

Ilya Doronov: La oss gå videre til internasjonal agenda, energisikkerhet og generelt en ny sikkerhetsstruktur.

Dagen før publiserte IAEA en rapport om hva som skjer ved Zaporozhye kjernekraftverk. Rapporten spesifiserer ikke hvem som beskyter anlegget; den beskriver skaden som ekspertene har lagt merke til.

Hvordan vil du kommentere dette? Stoler du på denne rapporten?

Vladimir Putin: Ja, selvfølgelig stoler jeg på denne rapporten. IAEA er en ansvarlig internasjonal organisasjon og lederen er en ekte profesjonell. Det er klart at de er under press fra landene der de jobber, inkludert USA og europeiske land, og kan ikke si direkte at anlegget blir beskutt fra Ukrainas territorium, men det er en åpenbar ting. Vi utøver kontroll over anlegget, og vi har vårt militære personell der. Er det mulig at vi skyter på oss selv? Det er dritt, det er ikke noe annet å kalle det. Jeg sier til mine vestlige partnere: «Er det mulig at vi skyter på oss selv?» [De svarer]: «Vel, ja, det ser ut til å trosse sunn fornuft.» Dette er mitt første poeng.

For det andre er det mye HIMARS-rusk og fragmenter av andre vestlige våpen rundt. Utgjør de en trussel? Selvfølgelig gjør de det.

Jeg leste i rapporten at IAEA anser det nødvendig å fjerne militært utstyr fra territoriet rundt anlegget. Men det er ikke noe militært utstyr på anleggets territorium. IAEA-eksperter burde ha sett det, og nå kan de fortsatt se det, med to eksperter igjen på stedet. Det er Rosgvardiya [Federal Service of National Guard Troops of the Russian Federation] styrker der som vokter området langs omkretsen av anlegget og det indre av anlegget – det er alt.

Ilya Doronov: Ja, de har registrert et par kjøretøy der.

Vladimir Putin: Dette er Tigrs [pansrede kjøretøyer], som Rosgvardiya bruker til å vokte anlegget og gi sikkerhet i området. Hvis du ønsker det, kan vi ta hvem du vil der i morgen, inkludert en stor gruppe journalister, inkludert europeiske eller amerikanske journalister, la dem ta en titt. Det er lett å se hvor beskytingen kommer fra for å treffe Energodar – rett fra motsatt side av vannlagringsreservoaret. Vi vet hvor de kommer fra, og fortsatt har vi ikke utstyr, inkludert militært utstyr for kontrabatteribrann, på anlegget. Alt er utplassert langt fra anleggets omkrets.

Den ukrainske siden truer imidlertid atomsikkerheten. Ærlig talt, jeg forstår ikke helt hvorfor de gjør dette. Er det rett og slett fordi de ønsker å rette oppmerksomheten mot situasjonen de er i og skape flere kriser?

For øvrig snakker vi ikke ofte om dette, men vi skjuler heller ikke deres forsøk på å utføre terrorhandlinger i Russland ved å blåse høyspentoverføringslinjer nær våre atomkraftverk. Det er villt at de jobber konsekvent mot dette målet. For å være ærlig er det ikke helt klart for meg hvorfor de gjør ting som utgjør en trussel mot hele Europa. Men det er det de gjør.

I går ba jeg Mr Likhachev, lederen av Rosatom [State Atomic Energy Corporation], om å sende inn ytterligere forslag fra Rosatom for å sikre sikkerhet [på anlegget], fordi den største trusselen ikke kommer fra reaktoren, men av brukt drivstofflagring.

Ilya Doronov: I mellomtiden sa EUs sjefdiplomat Josep Borrell… Hvis jeg får gjøre det, vil jeg sitere det han sa. Dette er oversettelsen jeg fant: «I dag møtes vi innenfor rammen av tiltredelsesforhandlinger med representanter for Ukraina. Vi har ennå ikke en konkret plan for hvordan vi skal beseire det fascistiske Russland og dets fascistiske regime.» Hva er dette?

Vladimir Putin: Har dette noe å gjøre med Zaporozhye kjernekraftverk? Ingenting, ikke sant?

Ilya Doronov: Det har ingenting med atomkraftverket å gjøre. Det var bare slik han beskrev landet vårt.

Vladimir Putin: Han bare driver med løsprat. Han er en stor spesialist på dette.

Vi har hørt om oppfordringene om å beseire Russland på slagmarken fra EUs diplomatisjef. Dette er en merkelig diplomatisk tilnærming. Hvis han var forsvarsminister i et land, ville det være mulig å forstå denne retorikken, men det høres veldig rart ut når det sies av EUs sjefdiplomat. La det gå, la Gud være hans dommer, la ham si hva han vil.

Når det gjelder fascistiske regimer, hva kan jeg si? Du vet om han hadde bodd på 1930-tallet… Han er spanjol, ikke sant?

Ilya Doronov: Ja, en spanjol.

Vladimir Putin: Hvis han hadde bodd i Spania på 1930-tallet og hørt en signalfrase i en værrapport: «En skyfri himmel over hele Spania» – et signal for begynnelsen av et statskupp av general Franco – ville han ha tatt opp våpen. Men hvem sin side ville han være på? Den demokratisk valgte venstreorienterte regjeringen i Spania på den tiden eller putschistene? Etter min mening ville han være på putschistenes side, for i dag støtter han samme type putschister i Ukraina. Hovedkilden til dagens makt er statskuppet i 2014. Han støtter dem, og han ville ha støttet fascistene helt sikkert. Dette er hvem som er på fascistenes side. Dette er mitt første poeng.

Nå mitt andre poeng. I dag støtter han den ukrainske regjeringen kraftig sammen med hele Europa. Jeg har gjentatte ganger diskutert disse problemene med våre europeiske partnere, og vi har alltid påpekt tegnene på nynazisme i Kievs nåværende regjering. Og svaret er alltid: «Kom igjen! Vi har alle slags nynazister. Ja, vi har dem. Men verken Russland eller noe annet sivilisert land fremmer nazister eller radikale nazi-lignende nasjonalister til nasjonalheltstatus. Det er forskjellen. Og Ukraina gjør nettopp det.

Hvis denne mannen, den du nevnte – Gud velsigne hans hjerte – hadde noen anelse om hvem Bandera, Shukhevich og lignende var (nynazister som skjøt russere, jøder og polakker – og de tyske okkupantene for det meste skiftet dette skitne arbeidet til dem, og de utryddet folk), hvis han fortsatte ut fra disse hensynene, ville han forstå hvor ekte nazisme blomstrer og hvor det støttes på regjeringsnivå.

Han skulle få en mulighet til å se virkeligheten i øynene, og så ville vi høre på ham. Hvis han til og med har en dråpe samvittighet, vil han trekke de riktige konklusjonene.

Ilya Doronov: Hendelsene i Ukraina på den tiden, Volyn-massakren, var også de personlige tragediene til mange familier. Nå står vi overfor tragedier også.

I begynnelsen av mars sluttet jeg å kommunisere med min venn som bor i Kiev. Han sluttet å kommunisere med meg. Mr Peskov fortalte oss i et intervju at hans kone også hadde kuttet alle bånd med barndomsvennene sine.

Hvordan kan vi håndtere disse tragediene, hvordan gjenoppbygger vi forhold til vanlige mennesker, vanlige ukrainere?

Vladimir Putin: Du skjønner, i ganske lang tid har makten i Ukraina faktisk vært i hendene på ekstreme nasjonalister og nynazister, og de utfører bare total terror der. Mange mennesker er bare redd for å til og med åpne munnen og si hva de egentlig synes.

Bare se på hva som skjer der. Noen ganger er vi kritiske til noen av våre borgere, som har sitt eget synspunkt på våre handlinger for å beskytte Donbass. Og der skyter de på gaten og dreper uten rettssak de som har en annen mening enn de som har makten. De ødelegger dem bare fysisk. Er det en forskjell? Forstår vi hva som skjer der eller ikke? Vi må forstå.

Derfor forsikrer jeg deg om at det er et stort antall mennesker i Ukraina som hater dette regimet, og selvfølgelig må vi stole på disse menneskene som forstår hva som skjer og er villige til å bekjempe det, de er bare ikke i stand til å gjøre det. De er under undertrykkelsen av det nynazistiske regimet der. Hva kan de gjøre? Men jeg forsikrer deg om at det er mange slike mennesker, og vi må opprettholde forholdet til dem, vi vil gjøre det. Og jeg er sikker på at fremtiden for russisk-ukrainske relasjoner tilhører denne delen av det ukrainske samfunnet.

Da må vi forklare dem hva vi bringer dit, hvilke verdier.

Vladimir Putin: De selv kan forklare det for deg. Gå til Donbass og spør ukrainerne som bor der om verdiene de forsvarer. De forsvarer moderland, sin identitet, sin historie og sitt folk.

Ilya Doronov: Som reporter ville jeg være hardt presset til ikke å stille et bedriftsspørsmål, så å si.

Den 5. september ble Ivan Safronov dømt til 22 års fengsel for høyforræderi. Dette er den lengste fengselsstraffen for dette lovbruddet de siste årene. Så mye er sikkert.

Deretter fikk Novaya Gazeta, drevet av en nobelprisvinner, tilbakekalt lisensen. I alt har rundt 30 medier stengt eller suspendert sitt arbeid i Russland siden begynnelsen av februar, og mange journalister dro til utlandet, som Latvia og jobber nå derfra.

Tror du denne typen opptrappet press på media er berettiget? Er det ikke en manifestasjon av den multipolare eller unipolare verdenen vi snakker om?

Vladimir Putin: Du nevnte Nobels fredsprisvinner. Vi er veldig glade for at en russisk statsborger fikk Nobels fredspris.

Jeg tror imidlertid at Nobelkomiteen i stor grad har devaluert betydningen av Nobelprisene i humaniora.

Som du kanskje husker, tenker jeg høyt om alle kollegene mine til tross for uenigheter, for eksempel med våre amerikanske partnere. Jeg hadde et samarbeid med president Obama. Hvorfor ble han tildelt Nobels fredspris? Jeg har aldri snakket om dette før, men du tvinger meg til å spørre: hva gjorde han for å beskytte freden? Jeg snakker om pågående fiendtligheter i visse deler av verden da han var i embetet. Hva er det som skjer her? De ga den til borgeren vår.

Vi er klar over flere beslutninger som ble tatt utelukkende under påvirkning av pågående politiske hendelser. Dette gir ingen ære til de som står bak disse beslutningene. Likevel er vi glade for våre borgere som mottok denne prisen.

Når det gjelder menneskene som forlot landet vårt og jobber fra andre land. Jeg forsikrer deg om at de er glade for å ha sjansen til å dra. Mens de var i Russland, sluttet de aldri å jobbe mot vårt land. Nå, på premisset om at noe truer dem her, flyttet de gjerne dit for å få utbetalt de samme pengene de mottok da de jobbet her.

Den nåværende situasjonen har tvunget alle i enhver form for posisjon til å bestemme hvor de står. De bestemte seg for å dra til nærmeste fremmedland og få jobb der i noen antirussiske sentre. La dem gjøre jobben sin.

Vårt oppdrag er å gjøre det klart for det overveldende flertallet av russiske borgere stillingen vedtatt i Russland, posisjonen til det russiske lederskapet, og våre handlinger som er rettet mot å beskytte interessene til det russiske folket og det multietniske folket i Russland som helhet. Vi handler utelukkende basert på disse hensynene, og vi ser at det overveldende flertallet av folket er på vår side.

Ilya Doronov: 22 år er en veldig tung dom.

Vladimir Putin: Når det gjelder 22 år, fikk denne reporteren denne dommen, så vidt jeg vet – Jeg er ikke kjent med detaljene – Jeg vet bare at han var mer enn en reporter og også var rådgiver for roskosmossjefen og tjente til livets opphold ikke bare ved å være reporter, men også ved å samle fagmateriale og gjøre dem tilgjengelige for en vestlig etterretningstjeneste. Vår kontraspionasje jobbet med ham i flere år og sporet hans kommunikasjon med menneskene som betalte ham for å dele klassifisert informasjon. De sporet alt. Så, i løpet av etterforskningen, arresterte de ham ikke bare, men gjenopprettet kommunikasjonsmidlene han brukte. Retten vurderte at saken var bevist og dømte deretter.

Når det gjelder straffen han fikk for det han gjorde, vil jeg ikke være dommeren. Riksadvokaten er her, og hvis han mener at denne straffen er overdreven og altfor alvorlig, kan han anke dommen, og advokatene til den tiltalte, den dømte personen, kan sende inn dokumenter til en høyere domstol.

Ilya Doronov: Jeg skal stille det siste spørsmålet, og vi er klare til å avslutte. Jeg vil heller avslutte med det fjerne øst. Du ble spurt om din tenkning på Russlands fjerne øst i fjor også, men situasjonen har endret seg nå. Tenker du noe annet om holdningen din til det fjerne øst og menneskene som bor her? Hva synes du om dem nå?

Vladimir Putin: Nei, ingenting har endret seg i så måte. Tvert imot – og da vår kinesiske venn snakket om dette, sa han at det fjerne øst er av stor interesse for Russland og Russlands naboer i den asiatiske regionen. Vi er veldig glade for at våre posisjoner overlapper. Vår kollega fra Myanmar, Mr Pashinyan og vår kollega fra Mongolia snakket også om dette.

Men det viktigste for oss er at det fjerne øst og Arktis er regionene der Russlands fremtid ligger. Ikke bare er det ressurser her, det er tilgang til en region i verden som utvikler seg aktivt og i et veldig godt tempo. Vi begynte ikke å øke virksomheten i det fjerne øst fordi vi forberedte en spesiell militæroperasjon i Donbass. Dette var lenge før det. Det var et strategisk valg basert på trender i utviklingen av den globale økonomien og dermed fremveksten av nye maktsentre i verden, basert på det faktum at vi generelt har veldig gode, snille og vennlige relasjoner og et høyt nivå av relasjoner med Kina og med våre naboer her, i regionen. Alt her er på vei opp. Så hvorfor skal vi stå ved siden av? Tvert imot. Vi må være en del av trenden. Vi må promotere alt her som bidrar til å fremme våre kontakter med denne regionen av verden.

Vi tok det valget for mange år siden, og vi er veldig glade for at vi gjorde det, og vi er fornøyd med resultatene. De er kanskje beskjedne så langt, men de er der. Tross alt er den viktigste oppgaven her, som jeg sa tidligere, å forhindre fraflytting; tvert imot, for å gjøre denne regionen til et attraktivt sted for borgere.

Og for første gang i nyere historie ser vi en migrasjonsinngang i det fjerne øst. Dette er første gang dette har skjedd i 2021. Det er likevel en naturlig nedgang i befolkningen, men den er mindre enn landsgjennomsnittet. Dette er det viktigste som forener det som gjøres, og i prinsippet ser det ut til å bevege ting i riktig retning.

Vi har fortsatt mye å gjøre, vi har ikke gjort mye ennå, men vi kommer definitivt til å holde oss til denne veien.

Ilya Doronov: Tusen takk. Jeg vil takke alle gjestene våre.

Herr president, som vert, kan du vennligst si sluttkommentarene.

Vladimir Putin: Jeg forberedte ingen avsluttende bemerkninger. Jeg vil bare takke det oppmerksomme publikum og våre venner som fant tid til å besøke Russland til tross for at de hadde forretninger å ta seg av i sine egne land.

Åpenbart er jeg ikke i tvil om at det er flere bilaterale møter som kommer, jeg har allerede møtt noen kolleger, og jeg kommer til å møte mer nå. Vi vil oppsummere de siste resultatene av bilaterale relasjoner og utkast til trinn for fremtiden.

Det vil definitivt komme våre bilaterale relasjoner og samarbeid til gode her, i Russlands fjerne øst, en strategisk viktig region for Russland.

Tusen takk!