Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa at Russland og GCC-landene vil utvide sitt samarbeid på områder som økonomisk handel, forsvar, sikkerhet, energi og politikk.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (2R), Omans utenriksminister Sayyid Badr bin Hamad bin Hamood Albusaidi (V) og generalsekretæren i Gulf Cooperation Council (GCC) Jasem Mohamed AlBudaiwi (2L) ankommer til en felles pressekonferanse etter et møte mellom Sergej Lavrov og hans kolleger fra GCCs medlemsland i Moskva 10.juli 2023. – NATALIA KOLESNIKOVA/POOL/AFP via Getty Images
Russlands utenriksminister Sergey Lavrov var vertskap for sine kolleger i Den arabiske gulf i Moskva på det sjette ministermøtet i den strategiske dialogen mellom Russland-Gulf Cooperation Council (GCC), der han ønsket velkommen den nylige tilnærmingen mellom dem og Iran.
– Vi hilser velkommen de skritt som er gjort for å normalisere arabisk-iranske relasjoner. Saudi-Arabia, som du vet, fornyet diplomatiske forbindelser med den islamske republikken Iran for ikke lenge siden. I det hele tatt skaper dette en mer positiv atmosfære i denne regionen, sa Lavrov etter møtet, ifølge det russiske utenriksdepartementet.
«Vi deler våre partneres holdning i søket etter et kompromiss, så vel som deres vilje til å vurdere interessene til hverandre og alle involverte parter,» sa han.
Jassim Muhammad Al-Budaiwi, generalsekretær i GCC, sa at båndene mellom GCC og Russland er sterke og tjener interessene til begge sider. Han var enig i Lavrovs vurdering om å strekke seg ut til Iran, selv om Saudi-Arabia og Kuwait nylig har kranglet over et gassfelt.
«Vi ser Iran som en broderlig nabo som vi har langvarige historiske forbindelser med som binder oss til en felles religion, islam, og de siste årene har vi strukket ut hånden for fred, toleranse, dialog og forståelse med våre iranske brødre.»
Den russiske toppdiplomaten sier den pågående borgerkrigen i Sudan også er en del av agendaen. – Vi har viet situasjonen i Sudan stor oppmerksomhet. … Vi, sammen med våre arabiske partnere, talte for å forhindre at situasjonen forverret seg og for raske, umiddelbare skritt for å stanse kampene, sa han. Russland har opparbeidet seg sterk innflytelse i det krigsherjede landet, og rapporter har bekreftet tilstedeværelsen av leiesoldatgruppen Wagner i Khartoum.
Lavrov sa at Russland og GCC-landene vil utvide sitt samarbeid sammen på områder som økonomisk handel, forsvar, sikkerhet, energi og politikk.
– Etter dagens møte ble det vedtatt en felles uttalelse og en felles handlingsplan for Russland og Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen for 2023-2028. Disse dokumentene vil være offentlige, sier han.
Lavrov adresserte også Russlands mangel på optimisme mot fornyelsen av korneksportavtalen fra Svartehavet på Moskva-møtet, og adresserte avtalen som ble etablert mellom Ukraina, Russland, Tyrkia og FN i juli i fjor for å opprettholde en trygg maritim passasje av korneksport fra ukrainske havner. Avtalen om å beskytte eksportruten til Svartehavet utløper mandag.
– Denne utrolige innsatsen har ikke gitt noe resultat i det hele tatt, sier han.
Fra 24. februar 2022, som markerte starten på det væpnede angrepet fra Russland, til 4. juni 2023, registrerte OHCHR (FNs høykommissær for menneskerettigheter) 24.425 sivile tap i landet: 8.983 drepte og 15.442 sårede. Dette inkluderte:
19 682 tapte (6 979 drepte og 12 703 skadde) i territorium kontrollert av regjeringen da tapene skjedde:
I Donetsk- og Luhansk-regionene: 9.877 tapte (4.081 drepte og 5.796 skadede); og
I andre regioner[1]: 9.805 tapte (2.898 drepte og 6.907 skadde).
I andre regioner[1]: 9 805 tapte (2 898 drepte og 6 907 skadde).
4.743 tapte (2.004 drepte og 2.739 skadde) i territoriet okkupert av Russland da tapene skjedde:
I Donetsk- og Luhansk-regionene: 3.202 tapte (716 drepte og 2.486 skadede); og
I andre regioner[2]: 1.541 tapte (1.288 drepte og 253 skadde).
[2]Regionene Tsjernihiv, Kharkiv, Kherson, Kyiv, Mykolaiv, Sumy og Zaporizhzhia.
Dette betyr at rundt 7000 sivile har blitt drept på ukrainsk side av russiske tropper og tropper fra Donbass og Lugansk, under krigshandlingene frem til 4. juni 2023 og til sammen på begge sider av frontlinje er det 8.983 eller rundt 9000 drepte.
Selv om tallet kan være en del høyere enn dette er det svært lave tall sammenlignet med andre kriger. Vi kan også sammenligne det med tall for antall drepte i trafikkulykker i Ukraina
Antall drepte i trafikkulykker i Ukraina
i følge GBD Estimated Fatalities, var det i 2016: 7 308 døde i trafikken. Andre rapporter kan tyde på at antall trafikkdøde har gått ned en del de siste årene. Her ser vi at antall drepte i trafikken i Ukraina i 2008 var 7 718 personer. Helt frem til 2016 lå tallene på dette nivået
Men tallene viser at det opp til nylig hvert år har blitt drept bortimot like mange i trafikken i Ukraina, som antallet drepte sivile i denne krigen til nå. Det gir oss et perspektiv på hvor dødelig denne krigen hittil har vært for sivilbefolkningen i landet.
Antall drepte i USAs kriger
Korea-krigen
Tap (fra wikipedia)
Koreakrigen var relativt kort (juni 1950 til juli 1953), men usedvanlig blodig sammenlignet med andre kriger. Nesten 3 millioner mennesker døde. Mer enn halvparten av disse, om lag 10 prosent av Koreas førkrigsbefolkning, var sivile. Denne frekvensen av sivile tap var høyere enn i andre verdenskrig og Vietnamkrigen. Nesten 10.000 nord- og sørkoreanske soldater ble også drept i kamp før krigen i det hele tatt begynte. Nordkoreanske tap utgjør rundt 600 000 sivile og 406 000 soldater. Dette betyr at det ble drept en halv million sivile i året.
Vietnamkrigen
Tap
I 1995 offentliggjorde Vietnam sitt offisielle estimat over antall mennesker drept under Vietnamkrigen: så mange som 2.000.000 sivile på begge sider og rundt 1.100.000 nordvietnamesiske og Viet Cong-krigere. Ettersom krigen varte i rundt 10 år ble det altså i gjennomsnitt drept 200 000 sivile i året. Det amerikanske militæret har anslått at mellom 200.000 og 250.000 sørvietnamesiske soldater døde. Vietnam Veterans Memorial i Washington, DC, viser mer enn 58.300 navn på medlemmer av de amerikanske væpnede styrker som ble drept eller forsvunnet i kamp. Blant andre land som kjempet for Sør-Vietnam, hadde Sør-Korea mer enn 4000 døde, Thailand rundt 350, Australia mer enn 500 og New Zealand rundt tre dusin.
Jeg har ikke funnet tall på drepte under USA sin hemmelige og illegale krig mot Laos, men her er noen opplysninger.
Fra 1964 til 1973 slapp USA mer enn 2,5 millioner tonn bomber over Laos under 580 000 bombetokt – tilsvarende en flylast med bomber hvert åttende minutt, 24 timer i døgnet, i ni år – noe som gjorde Laos til det mest bombede landet per innbygger i historien. Bombingen var en del av den amerikanske hemmelige krigen i Laos for å støtte den kongelige Lao-regjeringen mot Pathet Lao og for å avskjære trafikken langs Ho Chi Minh-stien. Bombeangrepene ødela mange landsbyer og fordrev hundretusener av laotiske sivile i løpet av niårsperioden.
Opptil en tredjedel av bombene som ble sluppet eksploderte ikke, og etterlot Laos forurenset med store mengder ueksploderte våpen (UXO). Over 25.000 mennesker er drept eller skadet av UXO i Laos siden bombingen opphørte. Krigens sår merkes ikke bare i Laos. Da amerikanerne trakk seg ut av Laos i 1973, flyktet hundretusener av innbyggere fra landet, og mange av dem bosatte seg til slutt i USA.
Her er noen andre oppsiktsvekkende fakta om den amerikanske bombingen av Laos og dens tragiske etterspill:
Over 270 millioner klasebomber ble sluppet over Laos under den amerikanske hemmelige krigen i Laos; Opptil 80 millioner detonerte ikke.
Over 5 tiår senere har 1% av disse ammunisjonene blitt ødelagt. Mer enn halvparten av alle bekreftede tap av klaseammunisjon i verden har skjedd i Laos.
Hvert år er det nå i underkant av 50 nye omkomne i Laos, ned fra 310 i 2008. Nær 60% av ulykkene resulterer i død, og 40% av ofrene er barn.
Mellom 1993 og 2016 bidro USA i gjennomsnitt $ 4.9M per år for UXO-klarering i Laos; USA brukte 16 millioner dollar per dag (i 2023-dollar) i ni år på å bombe Laos.
På bare ti dager med bombing av Laos brukte USA 130 millioner dollar (i 2013-dollar), eller mer enn de har brukt på opprydding de siste 24 årene (118 millioner dollar).
En halv million irakere døde i krigen, ifølge ny studie
Husholdningsundersøkelsen registrerer dødsfall av alle krigsrelaterte årsaker, 2003 til 2011.
AvDan VerganoNational Geographic
Publisert oktober 16, 2013
Krig og okkupasjon krevde direkte og indirekte livet til rundt en halv million irakere fra 2003 til 2011, ifølge en banebrytende undersøkelse av 1.960 irakiske husholdninger. Volden toppet seg i 2006 og 2007, sier folkehelseeksperter som var en del av studien.
Den 19. mars 2003 invaderte en USA-ledet koalisjon Irak, og begynte en bakkekrig som kulminerte i den raske erobringen av Bagdad og styrtingen av regimet ledet av Saddam Hussein. En koalisjonsledet okkupasjon av Irak varte til 2011, preget av gjentatte bombeangrep, et al-Qaida-tilknyttet opprør, militskrigføring og annen blodsutgytelse i nasjonen på 32,6 millioner mennesker.
I den nye PLOS Medicine journal-undersøkelsen, ledet av folkehelseekspert Amy Hagopian fra University of Washington i Seattle, spurte et internasjonalt forskerteam ledere av husholdninger og søsken over hele Irak. Forskerne, inkludert noen fra det irakiske helsedepartementet, hadde som mål å oppdatere og forbedre tidligere estimater av de menneskelige kostnadene ved krigen og okkupasjonen.
– Vi tror det er rundt en halv million døde. Og det er sannsynligvis et lavt anslag, sier Hagopian. «Folk trenger å vite kostnadene i menneskeliv ved beslutningen om å gå til krig.»
Svarene fra undersøkelsen peker på rundt 405.000 dødsfall som kan tilskrives krigen og okkupasjonen i Irak fra 2003 til 2011. Minst 56.000 dødsfall bør legges til totalen fra husholdninger som er tvunget til å flykte fra Irak, anslår studieforfatterne. Mer enn 60 prosent av de overskytende dødsfallene til menn, kvinner og barn rapportert fra 2003 til 2011 var det direkte resultatet av skyting, bombing, luftangrep eller annen vold, ifølge studien. Resten kom indirekte, fra stressrelaterte hjerteinfarkt eller ødelagte sanitærforhold og sykehus.
– Kriger dreper mennesker på alle mulige måter, ikke bare i skyteepisoder. Og det er en belastning både for inntrengerne og de invaderte, sier Hagopian. Rundt 4 804 amerikanske, britiske og andre medlemmer av koalisjonens væpnede tjeneste døde i invasjonen og okkupasjonen av Irak.
Tidligere estimater av irakere drept i krigen og okkupasjonen har variert mye. Den amerikanske hærens krigslogger utgitt av Wikileaks i 2010 pekte på mer enn 100.000, mens en mye kritisert studie utført av Opinion Research Business, et London-basert meningsmålingsbyrå, estimerte Irak-krigsdødsfall til 1,2 millioner mennesker gjennom 2007.
«Vi hadde alle irakere som banket på dører for å stille spørsmålene til disse husholdningene,» sier Hagopian, og forklarer en svarprosent på 98 prosent rapportert fra undersøkelsen. Husstandsoverhoder ble spurt om familiedødsfall, og husstandsmedlemmer ble spurt om søskendødsfall som strekker seg flere tiår tilbake.
«Dette er et virkelig seriøst og troverdig stykke arbeid,» sier epidemiolog Leslie Roberts fra Columbia University i New York, som har ledet krigstidsdødelighetsundersøkelser i Den demokratiske republikken Kongo, Zimbabwe og Irak. – Jeg tror det er ekstremt viktig å ha en nøyaktig oversikt over hva som skjedde, sier han og viser til en kommentar fra USAs daværende president George Bush i 2005 som antydet at bare rundt 30.000 sivile irakere hadde dødd i konflikten.
Roberts var enig med Hagopian i at husholdningsundersøkelsen sannsynligvis er konservativ, fordi den baserte seg på ufullkomne erindringer fra husstandsmedlemmer og i stor grad savnet de 1,1 millioner irakerne som bodde i leirer for internt fordrevne eller i andre land.
Samlet sett peker resultatene fra undersøkelsen på Bagdad som episenteret for voldelige dødsfall under krigen. Koalisjonsstyrkene fikk skylden for 35 prosent av drapene, etterfulgt av militser på 32 prosent. Rapporten viste at krigføringen var spesielt intens i 2007, etterfulgt av en kraftig nedgang i 2008.
Dessverre fortsetter volden, bemerker Salman Rawaf, direktør for Verdens helseorganisasjons samarbeidssenter for folkehelseutdanning og opplæring, i en skriftlig kommentar som følger med undersøkelsen. Rundt 5.000 irakere er drept i bombeangrep og skyteepisoder i år, ifølge anslag fra det franske pressebyrået AFP. Gjenkomsten av sekterisk vold betyr at «det å leve i Irak i dag ikke lenger handler om hvor mange som har dødd, men hvordan fremtidige dødsfall skal forhindres», sier Rawaf.
Dessuten må vi legge til de som døde av de amerikanske sanksjonene. Vel kjent er det at over 500 000 barn ble drept på denne måten (og minst like mange voksne). Og vi husker også Madelaine Albrights kommentar om det var verd det.
Libya-krigen 2011 og etter
I løpet av Libya-krigens første 100 dager ble det drept over 1000 mennesker, svært mange av disse var sivile. Dette var krigen som USA og Frankrike satte i gang da Gaddafi foreslo å opprette en afrikansk valuta som kunne bli en konkurrent til dollaren. Norge var dypt involvert i krigen, med mange hundre bombetokt i landet. Ifølge wikipedia ble et velorganisert, men hardt styrt land ødelagt i løpet av ganske kort til og litt av resultatet gir seg av tallen ovenfor her.
Men det er ikke alt. Da Gaddafi sitt velorganiserte styre brøt sammen forsvant åpnet det også døren for en enorm flyktningestrøm fra flere deler av Afrika til Europa. Fra 2014 til 2022 druknet rundt 26 000 flyktninger i Middelhavet.
Den andre Libya-krigen (2014-2020), som kom som en følge av den første, var enda mer blodig. I første del av krigen skal det ha vært rundt 6 000 drepte og for andre del er tallene uklare.
Det viktigste resultatet av krigen i 2011 var ikke antall drepte, men at landet ble kastet tilbake i den ytterste elendighet med store flyktningestrømmer til andre land.
Krigen i Syria
I januar 2016 rapporterte Syrian Center for Policy Research (SCPR) at 470.000 dødsfall hadde blitt forårsaket av konflikten i Syria, enten direkte eller indirekte. Dette er en dramatisk økning fra de totalt 250.000 omkomne som tilskrives FN i nyhetsrapporter de siste årene. Men FNs høykommissær for menneskerettigheter sluttet å oppdatere dødstallene fra borgerkrigen i Syria i januar 2014.
I dag er selvfølgelig tallet på døde enda høyere. Sammen med en del fortsatte krigshandlinger er USA-imperiets sanksjoner og den amerikansk-kurdiske okkupasjonen av Syrias rikeste østlige del viktige årsaker til dette.
Sluttkommentar
Vi skal ikke snakke ned de lidelsene som påføres sivilsamfunnet i Ukraina gjennom krigshandlingene der. Men likevel må vi kunne sette dette i perspektiv ut fra antall sivile drept i andre kriger. Og det er et tankekors at antall trafikkdrepte i Ukraina har vært på høyde med de antallet som er drept i krigen. Det var ikke mange som bekymret seg om dette i Vesten da. Det som virkelig er bekymringsverdig, er at USA/NATOs våpensendinger til Zelenski-regimet forlenger krigen og drepingen av soldater. Allerede i februar i fjor var Zelenski klar til forhandlinger, men påvirkning fra USA og England hindret dette og har fortsatt å gjøre det. Uavhengige observatører sier at mellom 500 og 1000 ukrainske soldater blir drept hver dag under det som kalles den ukrainske offensiven. Når USA nå skal gi klasevåpen til Ukraina så vil det gjøre det hele enda verre, og store jordbruksområder kan bli liggende farlige og ubrukte i lang tid. Erfaringen fra Laos skal vi ikke kimse av.
Her er det særlig aktuelt å sammenligne denne krigen med de krigene USA har ført og fører for «den frie verden», «demokrati» og «kvinnefrigjøring».
Vi ser at det, sammenlignet med USAs kriger, har blitt drept usedvanlig få sivile i løpet av krigshandlingene i Ukraina. Det betyr at den russiske hæren, ut fra vanlige mål, er svært opptatt av å unngå sivile tap.
Hvis vi sammenligner med antall drepte årlig i verden på grunn av amerikanske sanksjoner så blir bildet enda tydeligere. Bare i Venezuela regner de med at noen titalls tusen mennesker dør hvert år på grunn av amerikanske sanksjoner. Det skal også være rundt 40 land som er rammet av slike sanksjoner og alle steder fører det til tap av menneskeliv.
På grunn av fokuseringen til de amerikanske oligarkenes medier på de relativt få sivile tapene i Ukraina og publiseringen av bortimot hver eneste ukrainske sivilist som blir drept, og deres fullstendige taushet om alle som blir drept hvert år på grunn av deres egen regjerings sanksjoner, blir opinionen i «Vesten» hisset opp til våpenforsendelse til Zelenski-regjeringen og til krig mot Russland. Mens systemet med sanksjonsdrap ikke får noen oppmerksomhet.
