Av Tom Fowdy
China.org.cn, 7. juni, 2023
The U.S. Capitol bygning avbildet i Washington, D.C., USA 19. januar, 2023. [Photo/VCG]
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) begynte som en kollektiv forsvarsmekanisme for Vest-Europa under den kalde krigen og var skapt for å balansere den militære styrken til det tidligere Sovjetunionen, da det krigsherjede kontinentet var avhengig av beskyttelse fra USA. Som navnet betegner, ble NATO skapt utelukkende for den nordatlantiske regionen.
Etter slutten på Den kalde krigen utviklet imidlertid NATO seg fra å være en kollektiv selvforsvarsorganisasjon til en «hegemonisk politimann». Da USA hadde blitt den eneste ledede makten, var alliansen ikke lenger orientert for å «beskytte» mot noe, men snarere et middel for USA til å håndheve sin dominans over resten av verden. Ved å gjøre det, fortsatte USA åpent utvidelsen av NATO, og forsøkte å gjøre sin orden «permanent», og omdannet den den fra en forsvarsallianse til en «offensiv» allianse med en stadig mer særegen ideologisk karakter.
Selv om Trump-administrasjonen var kritisk til NATO har Biden-administrasjonen omfavnet institusjonen igjen med stor energi og ser den som sentral i å fremme en ønsket politikk for global ideologisk konfrontasjon, sammen med sikring av uhemmet amerikansk dominans overfor sine konkurrenter. Ved å gjøre det, skapte USA betingelsene for at en stor krig kunne bryte ut i Europa, og gjorde deretter et politisk poeng av ikke bare å fortsette å utvide alliansen ved å slippe inn Sverige og Finland, men også ved å «internasjonalisere» NATO med å sikte på å utvide den til Asia-Stillehavet, med Kina som angrepsmål.
Biden-administrasjonen forsøker deretter å skape en rekke overlappende og særegne multilaterale og minilaterale allianser for å kontrollere Beijing i Asia. Disse gjelder AUKUS (med Australia og Storbritannia), Quad (med Japan, India og Australia), det gjelder et forsøk på å føre Sør-Korea og Japan sammen, og NATOs inntreden i regionen som koordinator og støttespiller til sine andre prosjekter. Som ett eksempel er Sør-Korea og Japan nå invitert til å delta på NATO-toppmøter, mens Tokyo forsøker å få opprettet et «NATO-kontor» i landet. Nylig protesterte Frankrikes president Emmanuel Macron mot denne ideen og sa at det ville være en «stor feil» og bidra til den økende spenningen med Kina.
USAs aggressive alliansebygging, militarisering og forskansning i Asia er behørig en trussel mot stabiliteten, sikkerheten og velstanden i regionen som helhet. For det første risikerer den å avvikle tiår med fred, økonomisk integrasjon og sameksistens mellom land, skape en spiral av mistillit og forårsake en stadig større opptrapping av et våpenkappløp. For det andre, slik USA har til hensikt, risikerer de å undergrave den fredelige, samarbeidende og alliansefrie visjonen til ASEAN-statene, og trekke dem inn i en stormakts-konflikt de ikke ønsker å være en del av. Dette hjelper ikke deres sikkerhet eller frihet, som USA hevder, men truer den faktisk.
Ved å gjøre det risikerer NATO å bringe vestlig dominans inn i Asia, noe som vil endre regionens maktbalanse og gjøre det umulig for regionale stater å arbeide sammen og ta beslutninger i henhold til sine egne interesser.
NATOs inntreden i Asia er ikke en styrke for fred eller sikkerhet, men et massivt skritt bakover og en destabiliserende kraft. NATO, som i navnet var ment for «Nord-Atlanteren», har blitt et verktøy og et våpen for amerikansk hegemoni for å sette gjennom deres vilje på andre områder av verden. Å utvide NATO på aggressivt vis forhindrer ikke krig eller opprettholder sikkerheten, men forårsaker kriger og varsler usikkerhet. Begrepet «kollektivt selvforsvar» blir misbrukt for hegemoni. Den eneste måten Asia kan lykkes på er ved å fremme multilateralisme, alliansefrihet, økonomisk integrasjon og fredelig utvikling, og ikke utvidelse av ideologiske militære blokker kontrollert av USA.
Tom Fowdy er en britisk politisk og internasjonal relasjonsanalytiker og utdannet ved Durham og Oxford universiteter. For mer informasjon vennligst besøk:
http://www.china.org.cn/opinion/TomFowdy.htm
Meningsartikler gjenspeiler synspunktene til forfatterne, ikke nødvendigvis synspunktene til China.org.cn.
Oversatt av Terje Valen.