En
kvinne viser det ukrainske flagget på toppen av en ødelagt russisk tank i Kiev,
Ukraina, fredag 10. juni, 2022.
Washington har blitt oppfordret til å komme
med sannheten om sitt biolabprogram i Ukraina etter at Forsvarsdepartementet
innrømmet det eksisterer.
Pentagon sa torsdag at de har operert 46
biolabs i Ukraina som håndterer farlige patogener, etter tidligere å ha avvist
anklagene som russisk propaganda.
Kina har sluttet seg til oppfordringer til
USA om å forklare laboratorienes rolle og kapasitet etter Pentagons fantastiske
snuoperasjon etter måneder med fornektelse.
I mars lekke de ut papirer som antydet at
operasjonene i Ukraina var følsomme saker, mens Kiev angivelig ble blokkert fra
å offentliggjørnoe om programmet.
Ifølge et dokument signert av de to
nasjonene, er Ukraina forpliktet til å overføre de farlige patogenene til det
amerikanske forsvarsdepartementet for biologisk forskning.
De som hadde reist bekymringer over
biolabenes tilstedeværelse, har blitt avvist som konspirasjonsteoretikere og
anklaget for å gulpe opp russisk desinformasjon.
Men kommentarer fra USAs
viseutenriksminister Victoria Nuland i mars førte til ytterligere mistanker da
hun så ut til å bekrefte det biologiske programmet, og sa at hun fryktet at
laboratoriene ville «falle i russiske hender».
Kinas utenriksdepartements talsmann Zhao
Lijian sa fredag at USA må forklare sin virksomhet og oppfordret den til å
stoppe med «å være alene om å motsette seg etableringen av en
verifikasjonsmekanisme for den biologiske våpenkonvensjonen (BWC)».
– Som jeg har understreket gang på gang,
utfører USA flere biomilitære aktiviteter enn noe annet land i verden.
– Dessuten er USA det eneste landet som
motsetter seg etableringen av en verifikasjonsmekanisme for BWC.
– Det internasjonale samfunnet har lenge
vært bekymret for dette. I det siste har Russland videre avslørt USAs
biomilitære aktiviteter i Ukraina og vist klart at USA har brutt BWC.
«Ifølge bestemmelsene i BWC er USA
forpliktet til å avklare Russlands påstand for å gjenopprette det
internasjonale samfunnets tillit til USAs overholdelse av BWC,» sa han.
Washington benekter russiske påstander om at
de har eksperimentert på mennesker etter at det ble påstått at testing av
patogener ble utført på psykiatriske pasienter fra Kharkiv.
USA har tidligere blitt anklaget for å ha
deltatt i biologisk krigføring.
Den avdøde cubanske lederen Fidel Castro
hevdet at USAs agenter hadde innført svinepest og denguefeber i landet, med en
tidligere ukjent stamme av sistnevnte opprettet i et laboratorium.
Målet var å skape «flest mulig ofre», sier
han.
Tidligere Daily Worker-korrespondent Alan
Winnington og den australske journalisten Wilfred Burchett ble anklaget for
forræderi og fikk passene sine kansellert etter å ha avslørt den amerikanske
biologiske krigen i Korea på 1950-tallet.
Til tross for benektelsene konkluderte en
internasjonal vitenskapelig kommisjon ledet av Cambridge Universitys professor
Joseph Needham med at Kina og Nord-Korea hadde blitt utsatt for bakteriologiske
våpen.
Korrigert fra maskinoversettelse av Terje
Valen, 22.06.2022.
Her kan du lese artikkelen som er vist til i overskriften. Den handler om hvordan CIA arbeidet sammen med Suharto på Filippinene for å likvidere mellom 500 000 og 3 millioner kommunister og sympatisører i løpet av noen måneder i 1965 – og viser at dette ble et mønster som USA har brukt seinere i all sin aggressive politikk for å hindre at stater utvikler seg på selvstendig vis. Dette er en oppfølging av USA sitt folkemord der etter 1898 da rundt 1,5 millioner filippinere ble drept, og USAs blodige innsats i kampen for å slå ned Hukbala-opprøret der som varte fra 1946 til 1954. Til sammenligning ble ca. 800 000 likvidert i Sovjet-Unionen under den store utrenskingen i 1938. Dette her vi fått høre mye om i Vesten.
Dette opprøret og USA-imperialismens grusomme undertrykking av det, er stort sett helt ukjent her i Vesten. Wikipedia-artikkelen gir en bra gjennomgang av det. Hukbala-bevegelsen utmerket seg også ved sin relativt progressive stilling til kvinnene.
UKRAINA: Det synes som om USA bevisst gjorde
alt for å trigge en russisk invasjon. Ukraina er et offer for dette brutale
spillet. For Russland dreier det seg om fem meget begrensede krav.
I
1990-93 ble Moskva
gitt løfter om at NATO aldri ville bli utvidet mot øst. Likevel ble
NATO utvidet med 14 land, og det på tross av innstendige russiske protester.
Jeg lyttet selv til utenriksminister Jevgenij
Primakovs kritikk av vestlig løftebrudd under et foredrag i Oslo i
1997. Fra og med 2008 sa Vladimir Putin at et NATO-medlemskap for Ukraina
ville bli forhindret med alle midler, ikke fordi landet ville bli med i en
«vestlig klubb», men fordi et NATO-medlemskap ville bli en plattform for
fremskutte amerikanske våpen, også mulige atomvåpen, noen mil fra Moskva.
Putin
sier at dette er en trussel «mot vår stats eksistens», slik USA oppfattet de
sovjetiske rakettene på Cuba i 1962.
Men i
vest ble Russland
neglisjert. Putin sier nå at dette er en trussel «mot vår stats eksistens»,
slik USA oppfattet de sovjetiske rakettene på Cuba i 1962. I en vanlig tolkning
av folkeretten gir ikke dette rett til en krig, like lite som de sovjetiske
rakettene i 1962 kunne legitimere en amerikansk blokade eller krig. Men ifølge
en amerikansk tolkning er et slikt preemptivt angrep legitimt. Den rettslige
tolkningen er omstridt. The Guardian skrev nylig at det var helt forutsigelig
at en NATO-utvidelse til syvende og sist ville ende opp i en krig. Da NATOs
Jens Stoltenbergs 8. januar sa at det var opp til Ukraina selv å velge, var
dette i praksis en krigserklæring. 20. januar skrev jeg i Klassekampen at vi
går som «søvngjengere» mot en ny krig.
Vladimir
Putin sa i sin tale 24. februar, på dagen for Russlands invasjon, at Vesten har
vegret seg for å samtale om Russlands sikkerhet, og at Russland er blitt nødt
til å handle. Han beskrev fem mål til grunn for invasjonen: 1) forhindre en
NATO-utvidelse til Ukraina; 2) forhindre ukrainske atomvåpen; 3) støtte
de russiskspråklige republikkene Donetsk og Lugansk (som hadde bedt om russisk
hjelp); 4) Ukrainas «demilitarisering» og 5) «avnazifisering».
I mediene blir det ofte sagt at Putins mål har vært et regimeskifte eller en okkupasjon, men dette er ifølge Putins tale ikke eksplisitte russiske mål. Man kan hevde at krigen har sin egen logikk, men Moskvas erfaring fra den kalde krigens Polen og Afghanistan gjør neppe en okkupasjon til et russisk alternativ. Ifølge amerikansk militær teori burde Russland ha gått inn med i det minste fem ganger så store styrker for å kunne okkupere landet, og det vet også de russiske generalene. Da Moskva ville okkupere et land (Tsjekkoslovakia 1968) gikk man inn med mer enn ti ganger så store styrker per innbygger. Militære eksperter vet at de russiske styrkene i Ukraina aldri ville gi Putin mulighet å okkupere landet. En russisk «Quisling-regjering» er heller ikke en mulighet. Den ville ha krevd en okkupasjon. En deling av Ukraina i øst og vest er mulig, men neppe hva Moskva vil ha. For Russland dreier det seg om fem meget begrensede krav:
1 NATO
Moskva
vil ha garantier fra Washington og Kyiv om at Ukraina
aldri vil bli med i NATO. Men USA har stadig støttet opp om et medlemskap, på
tross av at alle visste at det ville lede til krig. I 2014 sa Henry
Kissinger at Ukraina burde akseptere en «finsk løsning», en pakt som
kan gi landet nøytralitet, men med full tilgang til vestlig økonomi (se
«vennskaps- og bistandspakten» 1948).
En signatur
her hadde løst problemet. Men USA var ikke interessert. 10. november 2021 ble
det opprettet et «charter for strategisk partnerskap» mellom USA og Ukraina som
ville åpne for Kyiv i NATO. Bill Clintons assisterende forsvarsminister Chas
Freeman sa at Ukraina i praksis ble en del av NATO. Putin sa at Moskva var nødt
til å gripe inn for å forhindre et fait accompli. Det synes som om USA
bevisst gjorde alt for å trigge en russisk invasjon.
2 Atomvåpen
Ukrainas
ambassadør til Berlin, Andrij Melnyk, sa i april 2021 at Ukraina ville
utvikle atomvåpen hvis man ikke ble tatt opp i NATO. Russisk etterretning
hevdet at Ukraina arbeidet med å utvikle atomvåpen, og at «USA visste om det».
President Volodymyr Zelenskyj sa i sin tale i München 19. februar i år at
Ukraina ville forlate sin atomvåpenfrie status (Budapest-memorandumet). Slikt
sier man ikke hvis man ikke er nær ved å ha atomvåpen (Japan, som i praksis har
atomvåpen, har ikke sagt at de forlater denne status).
Ukraina
ville utvikle atomvåpen hvis man ikke ble tatt opp i NATO.
I Moskva
gikk alarmen. Fem dager senere, på morgenen for invasjonen, sa Putin: «De søker
å skaffe atomvåpen, vi vil ikke la dette skje.» Invasjonen ble satt i gang
umiddelbart. Det kan forklare hvorfor russiske styrker, til å begynne med, var
mindre forberedt enn de ukrainske. En skjult utvikling av atomvåpen skjer ofte
i atomkraftverk, og russerne prioriterte tidlig å ta kontroll over et par
atomkraftverk. Men spørsmålet er: Hvorfor kom Zelenskyj med denne uttalelsen i
en slik spent situasjon? Han burde ha visst at dette ville trigge et russisk
angrep. Hadde noen lurt eller instruert ham til å si det?
3 Donetsk og Lugansk
Krigen i
det østlige Ukraina har pågått i 8 år med mer enn 13 000 døde, inklusive
3000-4000 sivile, og 1,5 millioner ukrainske flyktninger til Russland. Dette
har vært en av Europas mest langvarige kriger. Etter fransk-tysk megling skrev
Ukraina, Russland og OSSE i 2105 under Minsk-avtalen som ga relativ autonomi
for Donetsk og Lugansk. Men sikkerhetstjenestene i Ukraina har ikke gitt sin
støtte til avtalen. Høyreradikale styrker har fortsatt å bombe. De har i
praksis hatt veto over presidentens beslutninger.
Fra 16.
februar i år startet de, ifølge OSSE, en ny bombeoffensiv mot disse østlige
områdene som innledning til en invasjon. 60 000 – 100 000 ukrainske styrker var
samlet langs grensen. Russiske myndigheter la frem ukrainske dokumenter fra
januar i år som sier at Ukraina fra 28. februar ville invadere Donetsk og
Lugansk. 24. februar sa Putin at situasjonen var uholdbar for den
russiskspråklige befolkningen. Man måtte slå til preemptivt. Denne operasjonen
fikk i oppgave å avslutte den åtte år lange krigen. Spørsmålet er: Hvorfor
planla Ukraina for en militær operasjon som de visste ville trigge et
umiddelbart russisk angrep?
4 Masseødeleggelsesvåpen
CIA har
siden 2015 trent tusenvis ukrainske paramilitære styrker for å kunne møte et
russisk angrep. Pentagon sa at man hadde forberedt ukrainske styrker på krigen
med Russland i åtte år. Fra 2017 bygget USA opp en betydelig militær
infrastruktur i Ukraina, som om landet var med i NATO. USA lot Ukraina utvikle
atomvåpen, og Pentagon har støttet mer enn elleve biologiske laboratorier
i Ukraina, som hadde til oppgave å blant annet utvikle dødelige bakterier og
virus som kunne benyttes militært. Bevis for disse laboratoriene har eksistert
i flere år, og de var definitivt rettet mot Russland. Viseutenriksminister
Victoria Nuland sa 8. mars, under ed, i en senatshøring: «Vi er nå meget
urolige for at russiske tropper […] vil søke å få kontroll [slik at disse
biologiske stoffene] kan falle i russiske styrkers hender.» Dette dreide seg
ikke om sivil biologisk forskning, men om dokumentert produksjon av dødelige
våpen (se artikkel nedenfor). Putin hevdet at Russland ville slå ut ikke bare slike
våpensystemer, men alle offensive våpensystemer for å stoppe Ukrainas krig i
øst, men kanskje enda viktigere, for å redusere risikoen for et katastrofalt
amerikansk angrep på Moskva. Russland påstår nå å ha slått ut flere tusen
militære anlegg i Ukraina. Denne delen av operasjonen synes å gå mot sin
avslutning.
5 Azovbataljonen
Et siste
mål med operasjonen sies å være en «avnazifisering» av Ukraina.
Dette målet har ikke blitt tatt på alvor i Vesten. Nazistiske og fascistiske
grupper har bare hatt noen få prosent i valgene. De er tilsynelatende
marginale, men de har hatt en sterk stilling i sikkerhetstjenestene og i det
militære. De har drevet mye av krigen i Donetsk og Lugansk. Azovbataljonen med
sine nazisymboler hadde hovedkvarter i Mariupol. Den ble ledet av radikale
nazister som Andrij Biletskyj og ble tatt opp i Ukrainas nasjonalgarde. Det
betyr at de hadde støtte på det høyeste nivå. Andrij Parubij og Oleg Tjahnybok
grunnla det ukrainske nazistpartiet i 1991. Deres «Joseph Goebbels Political
Research Center» byttet senere navn til noe mer opportunt.
Zelenskijs
militære rådgiver Oleksij Arestovytsj argumenterte allerede i 2019 for en
storkrig med Russland, som ville dra inn NATO.
Parubij
var kommandant for Maidan, sekretær i det nasjonale sikkerhetsråd i
2014 og leder for parlamentet. Tjahnybok, en av de tre lederne for Maidan, fikk
inn fire ministre i regjeringen, inkludert forsvarsministeren. Dmytro Jarosj
ble rådgiver for forsvarsstabssjefen i 2015. Nazistene har ikke hatt høye
stemmetall, men de har mobilisert titusentalls aktivister, vært meget voldelige
og lyktes i å forhindre enhver fredelig løsning på konflikten i øst. Yehvan
Karas, lederen for den nazistiske gruppen C14 (tidligere ungdoms-parti til
Tyahnyboks parti), fortalte media at de bare hadde 8–10 % av folket på Maidan,
men de sto for 90 % av effektiviteten. De tvang presidenten til å flykte.
«Vi har startet en krig [med Russland]», sier Karas. Vestlige stater gir oss
våpen fordi «vi liker å drepe». En fred synes å kreve en marginalisering og
avvæpning av disse gruppene.
USA
Et første
spørsmål: Hvorfor gjorde USA alt for å få Russland til å intervenere i Ukraina
– med forberedelser for en NATO-utvidelse og for et ukrainsk angrep på Donetsk
og Lugansk? Det ville med nødvendighet trigge en russisk krig i Ukraina.
Poenget er at umiddelbart etter at Russland intervenerte, slo USA til med sanksjoner
som var forberedt i måneder før invasjonen. Ifølge Adam Schiff, leder for
Kongressens etterretningskomité, ville USA ha en krig mot Russland i Ukraina
for å ta knekken på Russland. USAs utenriksminister Antony Blinken sier at
krigen kan fortsette året ut. USAs forsvarssjef sier at krigen vil kunne vare i
flere år. USA deltar med etterretning og ledelse og med massiv våpenstøtte. USA
vil kort sagt «slåss til siste ukrainer», for å sitere tidligere assisterende
forsvarsminister Chas Freeman. USA vil ha en russisk krig som Russland ikke kan
overleve, for å tvinge frem et regimeskifte i Russland.
SMAIL DOGAN-WE ARE WITH YOU. SE LIBEX.EU
Ukraina
Et
annet spørsmål: Hvorfor ville den ukrainske ledelsen ha en krig? Dette er
tilsynelatende vanskeligere å skjønne. Hvorfor arbeidet Zelenskyj for at
Ukraina skulle bli med i NATO, bli til en atomvåpenmakt og ta Donetsk og
Lugansk med makt, når alt dette definitivt ville trigge en russisk invasjon som
ville ødelegge Ukraina? Kanskje finner vi forklaringen i den strategiske
tenkingen til Zelenskyjs militære rådgiver Oleksij Arestovytsj. Han
argumenterte allerede i 2019 for en storkrig med Russland, for å unngå at Ukraina
om et titalls år blir absorbert av Russland. Han sa: «Sannsynligheten er 99,9
prosent for at prisen for å bli med i NATO er en storkrig med Russland», og han
beskrev detaljert hvordan denne krigen ville utvikle seg, akkurat som vi har
sett den seneste tiden. Han fortsatte: «Selvfølgelig [er det beste] en storkrig
med Russland og NATO-medlemskap som en følge av Russlands tap.» Når det gjelder
taktikk, anbefaler Arestovytsj taktikken til islamistgruppen ISIL, som benytter
seg av grusomhet mot egne sivile. At titusentalls ukrainere vil dø, er ikke
Arestovytsjs problem.
For meg
setter dette Zelenskyjs lederskap i et nytt lys. Zelenskyj vant en overlegen
seier med 73 prosent av stemmene i presidentvalget i 2019 med et program for en
fredelig løsning på krisen i Donetsk og Lugansk. Da han tiltrådte som
president, gjentok han dette. Men umiddelbart etter sa nazistlederen Dmytro
Jarosj at hvis Zelenskyj holder fast ved dette, vil han «henge i et tre i
Khresjatyk» (hovedgaten i Kyiv). Zelenskyj ble nødt til å fortsette krigen.
Azovbataljonen ble trent av amerikanske styrker. Krigen hadde med all
sannsynlighet kunnet forhindres med en implementering av Minsk-avtalen og med
en signatur som garanterte «ukrainsk nøytralitet». Men USA ville ikke akseptere
disse vilkårene. USA vil ha en krig, og de vil «slåss til siste ukrainer».
Et
tysk-russisk «gass- og industrifellesskap» ville ha svekket USAs rolle i
Europa.
Det
kanskje viktigste med hele denne strategien var å inkludere Nord Stream II i
sanksjonene for å stoppe en gjensidig tysk-russisk avhengighet: et tysk-russisk
«gass- og industrifellesskap». Det ville ha svekket USAs rolle i Europa og latt
Europa vokse sammen i et nytt «kull- og stålfellesskap», noe som kunne
forhindret en fremtidig krig i Europa. Krigen i Ukraina dreier seg om Europas
sikkerhetsarkitektur. Og målet med USAs provokative politikk var ikke først og
fremst krigen, men sanksjonene som ville følge krigen. Ukraina er et offer for
dette brutale spillet.
Statens eksistens
Russland
hadde neppe kalkulert med en så vel forberedt sanksjonsoffensiv som vi har sett
de siste månedene. Russland behandles nå som en ulydig guttunge. En venn av meg
sa en gang at «om en hund blir trengt inn i et hjørne, biter den».
«Historien
viser at økonomiske kriger ofte er blitt til virkelige kriger», har den
tidligere russiske presidenten Dimitrij Medvedev uttalt. Kremls talsmann
Dmitrij Peskov uttalte til CNN at atomvåpen kunne settes inn ved «trussel mot
statens eksistens», og USAs oppførsel i Ukraina er blitt beskrevet av president
Putin som en trussel «to the very existence of our state
and to its sovereignty». Dette kan ende riktig ille.
Artikkelens
referanser:
Det
lengre intervjuet med Arestovytsj om en krig med Russland finnes på https://www.youtube.com/watch?v=1xNHmHpERH8
Intervjuene
om ISIL m.m. finnes på flere steder:
https://twitter.com/bonanzamedia2/status/1509186838724063250
Robert
Gates, 1997. From the Shadows – The Ultimate Insider’s Story of Five Presidents
and How They Won the Cold War (New York: Touchstone, Simon & Schuster), pp.
143-149.
Brzezinski
on intervention in Afghanistan (Translated from Le Nouvel Observateur, 15-21
January 1998).
Conversations
with Lieutenant General Vladimir Cheremnikh, PRIO seminar 1994.
Transcript:
Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine, Blomberg, 24 February 2022.
Rudling,
Per Anders, «The Return of the Ukrainian Far Right: The Case of VO Svoboda», in
Ruth Wodak & John E. Richardson, Analysing Fascist Discourse (New York:
Routledge, 2012), s. 228-255.
United
Nations, Meetings Coverage and Press Releases, «Concerned about Ongoing
Militarization of Crimea, Human Rights Violations in Eastern Ukraine, Speakers
Tell General Assembly Minsk Agreements Must Be Fully Implemented», 20 February
2020.
– Den voldsomme konfrontasjonen i Ukraina viser at vi snakker om mye mer enn skjebnen til regimet i Kiev. Hele verdensordenens arkitektur står på spill.» Sergei Naryshkin , direktør for Russlands utenriksetterretning.
***
Her er
din «reservevaluta»-tanke for dagen: Hver amerikanske dollar er en
sjekk skrevet på en konto som er overtrukket med 30 billioner dollar.
Det er
sant. Den «fulle på tro og ære»
til det amerikanske finansdepartementet er i stor grad en myte holdt sammen av
et institusjonelt rammeverk som hviler på et fundament av ren sand. Faktisk er
USD ikke verdt papiret den er trykt på; det er en IOU som flagrer avgårde
i et hav av rødt blekk .
Det
eneste som hindrer USD fra å forsvinne inn i eteren, er tilliten til godtroende
mennesker som fortsetter å akseptere den som lovlig betalingsmiddel.
Men
hvorfor forblir folk trygge på dollaren når dens feil er kjent for alle? Tross
alt er USAs nasjonale gjeld på 30 billioner dollar neppe noen hemmelighet, og
heller ikke de ytterligere 9 billionene dollar som er stablet opp på Feds
balanse. Det er en stealth-gjeld som det amerikanske folket er helt uvitende
om, men som de er ansvarlige for likevel.
For å
svare på det spørsmålet, må vi se på hvordan systemet faktisk fungerer og
hvordan dollaren støttes opp av de mange institusjonene som ble opprettet etter
andre verdenskrig. Disse institusjonene gir et miljø for å gjennomføre
historiens lengste og mest åpenbare svindel, utveksling av høye seddelproduserte
varer, råvarer og hardt arbeid mot lapper med grønt papir med døde presidenter
på .
Man kan
bare undre seg over genialiteten til eliten som laget denne svindelen og
deretter påtvangt massene den i stort sett uten et pip av protest. Selvfølgelig
er systemet ledsaget av ulike håndhevelsesmekanismer som raskt fjerner alle som
prøver å enten bryte seg fri fra dollaren eller, Gud hjelpe oss, lage et
alternativt system totalt. (Saddam Hussein og Muammar Qaddafi kommer til
tankene.) Men faktum er – bortsett fra det institusjonelle rammeverket og den
hensynsløse utryddelsen av dollarmotstandere – er det ingen grunn til at
menneskeheten skal forbli koblet til en valuta som er begravd under et fjell av
gjeld og hvis reell verdi er praktisk talt ukjent.
Det var
ikke alltid slik. Det var en tid da dollaren var den sterkeste valutaen i
verden og fortjente sin plass på toppen av haugen. Etter første verdenskrig
var USA «eieren av størstedelen av verdens gull», og det var
grunnen til at en internasjonal delegasjon «bestemte at verdens valutaer
ikke lenger ville være knyttet til gull, men kunne knyttes til den amerikanske
dollaren, «fordi dollaren vi seg
selv var knyttet til gull.» Her er mer fra en artikkel hos Investopedia:
«Arrangementet
ble kjent som Bretton Woods-avtalen. Den etablerte sentralbankenes
autoritet, som ville opprettholde faste valutakurser mellom deres valutaer og dollar.
På sin side ville USA løse inn amerikanske dollar for gull på forespørsel .
Den
amerikanske dollaren ble offisielt kronet som verdens reservevaluta og ble
støttet av verdens største gullreserver takket være Bretton Woods-avtalen. I
stedet for gullreserver akkumulerte andre land reserver på amerikanske dollar.
Når de trengte et sted å lagre dollarene sine, begynte landene å kjøpe
amerikanske statspapirer, som de anså for å være en trygg butikk med
penger.
Etterspørselen
etter statspapirer, kombinert med underskuddsutgiftene som var nødvendige for å
finansiere Vietnamkrigen og Great Societys innenlandske programmer, fikk USA
til å oversvømme markedet med papirpenger …
Etterspørselen
etter gull var slik at president Richard Nixon ble tvunget til å gripe inn
og koble dollaren fra gull, noe som førte til de flytende valutakursene som
eksisterer i dag. Selv om det har vært perioder med stagflasjon, som er
definert som høy inflasjon og høy arbeidsledighet, har den amerikanske dollaren
forblitt verdens reservevaluta.» ( «Hvordan den amerikanske dollaren ble verdens
reservevaluta» , Investopedia)
Men nå
er gullet borte og det som er igjen er en dampende haug med gjeld. Så,
hvordan i all verden har dollaren klart å bevare sin status som verdens
fremste valuta?
Tilhengere
av dollarsystemet vil fortelle deg at det har noe å gjøre med «størrelsen
og styrken til den amerikanske økonomien og dominansen til de amerikanske
finansmarkedene.» Men det er tull.
Sannheten
er at reservevalutastatus ikke har noe å gjøre med «størrelsen og styrken»
til USAs post-industrielle, serviceorienterte, bobledrevne, tredje-verden-hulls-økonomi.
Det har heller ikke noe å gjøre med den påståtte sikkerheten til amerikanske
statsobligasjoner» som – ved siden av dollaren – er tidenes største Ponzi-flam.
Den
virkelige grunnen til at dollaren har forblitt verdens fremste valuta er på
grunn av kartelliseringen av sentralbanken.
De
vestlige sentralbankene er et de facto-monopol drevet av en liten kabal av personer
som koordinerer og samarbeider om
pengepolitikken for å bevare sitt maniske dødsgrep om finansmarkedene og den
globale økonomien. Det er
en monetær mafia og – som George Carlin berømt sa: «Du og jeg er ikke i den. Du
og jeg er ikke i den store klubben.» Bunnlinjen: Det er den nådeløse
manipulasjonen av renter, prognoser og kvantitative lettelser (QE) som har
holdt dollaren på sin høye, men ufortjente plass.
Men alt
dette er i ferd med å endre seg utelukkende på grunn av Bidens hensynsløse
utenrikspolitikk som tvinger kritiske aktører i den globale økonomien til å
lage sitt eget rivaliserende system. Dette er en ekte tragedie for Vesten som har hatt
et århundre med ustanselig rikdomsutvinning fra utviklingsland.
Nå –
på grunn av de økonomiske sanksjonene mot Russland – dukker det opp en helt ny
ordre der dollaren vil bli erstattet med nasjonale valutaer (behandlet gjennom
et uavhengig finansielt oppgjørssystem) i bilaterale handelsavtaler inntil –
senere i år – Russland lanserer en utveksling- handlet råvarestøttet valuta som
vil bli brukt av handelspartnere i Asia og Afrika.
Washingtons
tyveri av Russlands utenlandsreserver i april satte turbo på den nåværende
prosessen som ble ytterligere fremskyndet ved å utestenge Russland fra
utenlandske markeder. Kort sagt, amerikanske økonomiske sanksjoner og
boikotter har utvidet ikke-dollarsonen med mange størrelsesordener og tvunget
frem en ny monetær orden.
Hvor
dumt er det? I flere tiår har USA drevet en svindel der de bytter inn fiskeinnpaknings-valutaen
sin mot ting av ekte verdi. (olje, produserte varer og arbeidskraft) Men nå har
Biden-troppen skrotet det systemet helt og delt verden inn i stridende leire.
Men
hvorfor?
Å
straffe Russland, er det det?
Ja det
er det.
Men hvis
det er tilfelle, bør vi da ikke prøve å finne ut om sanksjonene faktisk
fungerer eller ikke før vi hensynsløst endrer systemet?
For sent
til det. Krigen mot Russland har begynt og de tidlige resultatene strømmer
allerede inn. Bare se på hvordan vi har ødelagt Russlands valuta, rubelen. Det
er sjokkerende! Her er scoopet fra en artikkel på CBS:
«Den
russiske rubelen er den valutaen som gir best resultater i verden i år…
To
måneder etter at rubelens verdi falt til mindre enn en amerikansk krone midt i
de raskeste, tøffeste økonomiske sanksjonene i moderne historie, har Russlands
valuta fått en forbløffende snuoperasjon. Rubelen har hoppet 40 % mot dollaren
siden januar.
Normalt
vil et land som står overfor internasjonale sanksjoner og en stor militær
konflikt se investorer på flukt og en jevn strøm av kapital, noe som får
valutaen til å falle…
Rubelens
motstandskraft betyr at Russland er delvis isolert fra virkningene av de økonomiske
straffer som vestlige nasjoner har pålagt etter invasjonen av
Ukraina…» (» Russlands rubel er den sterkeste valutaen i verden i år
«, CBS News)
Hva? Du
mener angrepet på rubelen ikke fungerte likevel?
Ser
sikkert slik ut. Men det betyr ikke at sanksjonene er en fiasko. Å nei. Bare se
på effekten de har hatt på russiske råvarer. Eksportkvitteringer er langt nede,
ikke sant? Her er mer fra CBS:
«Råvareprisene
er for tiden skyhøye, og selv
om det er et fall i volumet av russisk eksport på grunn av embargoer og
sanksjoner, mer enn kompenserer økningen i råvareprisene for disse
fallet,» sa Tatiana Orlova, ledende økonom i fremvoksende markeder ved
Oxford økonomi.
Russland
trekker inn nesten 20 milliarder dollar i måneden fra energieksport. Siden slutten av mars har
mange utenlandske kjøpere etterkommet et krav om å betale for energi i rubler,
og presset opp valutaens verdi.» (» Russlands rubel er den sterkeste valutaen i verden i år
«, CBS News)
Du
tuller med meg? Du mener rubelen stiger og Putin håver inn mer deig på varer
enn noen gang før?
Jepp, og
det er samme avtale med Russlands handelsoverskudd. Ta en titt på dette
utdraget fra en artikkel i The Economist:
«Russlands
eksport … har holdt seg overraskende bra, inkludert den som er rettet mot
Vesten. Sanksjoner gjør at salget av olje og gass til det meste av verden kan
fortsette uavbrutt. Og en økning i energiprisene har økt inntektene
ytterligere.
Som et
resultat forventer analytikere at Russlands handelsoverskudd vil nå
rekordhøye i de kommende månedene. IMF regner med at i 2022 kan
overskuddet på driftsbalansen, som inkluderer handel og noen finansstrømmer,
komme inn på 250 milliarder dollar (15 % av fjorårets BNP), mer enn det
dobbelte av 120 milliarder dollar registrert i 2021. At sanksjoner har økt
Russlands handelsoverskudd, og dermed bidratt til å finansiere krigen, er
skuffende, sier Vistesen. Ribakova regner med at virkningen av økonomiske
sanksjoner kan ha nådd sine grenser. En beslutning om å stramme inn
handelssanksjonene må komme neste gang.
Men det
kan ta tid før slike tiltak trer i kraft. Selv om EU vedtar sitt forslag om å
forby russisk olje, vil embargoen bli faset inn så sakte at blokkens oljeimport
fra Russland vil falle med bare 19 % i år, sier Liam Peach fra Capital
Economics, et konsulentselskap. Den fulle virkningen av disse sanksjonene vil
merkes først ved starten av 2023 – da vil Putin ha samlet milliarder for å
finansiere krigen sin.» (» Russland er på vei mot et rekordoverskudd på
handelsbalansen» , The Economist)
La meg
få dette på det rene: Sanksjonene skader faktisk USA og hjelper Russland, så
ekspertene mener vi bør innføre flere sanksjoner? Er det det?
Nettopp.
Nå som vi har skutt oss selv i foten, mener ekspertene det vil være lurt å
skyte den andre også.
Er jeg
den eneste som er slått av galskapen i denne politikken? Sjekk ut dette klippet
fra en artikkel på RT:
» Russland
kan tjene rekordhøye 100 milliarder dollar på gasssalg til europeiske land i
2022 på grunn av den kraftige økningen i energiprisene, rapporterte den
franske avisen Les Echos denne uken, som siterer Citibank-analytikere.
Ifølge
avisen vil de anslåtte inntektene fra gassalg være nesten dobbelt så mye som
i fjor. Analysen tar ikke hensyn til fortjeneste fra salg av andre russiske
råvarer, som olje, kull og andre mineraler.
Les
Echos rapporterer at til tross for sanksjoner og advarsler om en omfattende
embargo mot russisk energi, fortsetter de 27 EU-landene å sende omtrent 200
millioner dollar per dag til Gazprom. ( «Russiske gassinntekter anslås å nå nye høyder»
, RT)
Så
inntektene fra gass- og oljesalg oversvømmer bokstavelig talt Moskvas kasser
som aldri før. I mellomtiden har energiprisene i EU og Amerika skutt i været
til 40-års høyder.
Kan du
se hvor kontraproduktiv denne politikken er?
EU
synker inn i resesjon, forsyningslinjene har blitt alvorlig forstyrret,
matmangelen vokser stadig, og gass- og oljeprisene er gjennom taket. Etter enhver objektiv standard
har sanksjonene ikke bare sviktet, men slått spektakulært tilbake. Kan ikke
Biden-folket se skaden de gjør? Er de fullstendig skilt fra virkeligheten?
Tenk om
ukrainerne bruker Bidens nye artilleribatteri (HIMARS) til å beskytte byer i
Russland? Hva så?
Så tar
Putin av seg hanskene og stenger strømmen av hydrokarboner til Europa
umiddelbart. Det er det som kommer til å skje hvis Washington fortsetter å
eskalere. Du kan satse på det. Hvis Russlands «spesielle
militæroperasjon» plutselig blir en krig, vil lysene over hele Europa bli
mørke, hjemmene vil begynne å fryse, fabrikkene vil bli stille, og kontinentet
vil gli hodestups inn i en langvarig og smertefull depresjon.
Er det
noen i Washington som tenker på disse tingene, eller er de alle så fulle av
sine egne presseklipp at de helt har mistet kontakten med virkeligheten?
Her er
mer fra en artikkel på RT:
«Selv
om det kollektive Vesten fortsetter å insistere – mot all observerbar
virkelighet – at konflikten i Ukraina går bra for Kiev, blir store medier
stadig mer urolige med situasjonen på den økonomiske fronten. Flere og flere
observatører innrømmer at embargoene som er pålagt av USA og dets allierte ikke
knuser den russiske økonomien, som opprinnelig ment, men snarere deres egen. …
«Russland
vinner den økonomiske krigen,» erklærte Guardians økonomiredaktør Larry
Elliott
torsdag. «Det er nå tre måneder siden vesten startet sin økonomiske krig mot
Russland, og det går ikke etter planen. Tvert imot, ting går veldig dårlig,
skrev han…
I et
essay fra 30. mai sa Guardian-spaltist Simon Jenkins også at embargoen hadde
mislyktes …
Fikk du
med deg den delen om «Russland som vinner den økonomiske krigen»? Hva
tror du det betyr i praksis?
Betyr
det at Washingtons mislykkede forsøk på å opprettholde sitt globale hegemoni
ved å «svekke» Russland faktisk legger enorme belastninger på den transatlantiske
alliansen og NATO som vil utløse en re-kalibrering av forholdet som fører til
en trassig avvisning av det «regelbaserte systemet».”
Er det
det det betyr? Kommer Europa til å dele seg med Washington og la Amerika synke
under sitt hav av rødt blekk på 30 billioner dollar?
Ja, det
er akkurat det det betyr.
Uncle Sam’s 30 Year Bender
Tilhengere
av Washingtons proxy-krig har ingen anelse om omfanget av feilen deres eller
hvor mye skade de påfører sitt eget land. Ukraina-tilbakeslaget er
kulminasjonen av 30 år med blodige intervensjoner som har brakt oss til et
vippepunkt der nasjonens formuer er i ferd med å ta en dramatisk vending til
det verre . Etter hvert som dollarsonen krymper, vil levestandarden synke,
arbeidsledigheten vil stige, og økonomien vil gå inn i en nedadgående
dødsspiral.
Washington
har sterkt undervurdert sin sårbarhet for katastrofale geopolitiske tilbakeslag
som er i ferd med å bringe det nye amerikanske århundret til en rask og
uutholdelig slutt.
En klok
leder ville gjøre alt i sin makt for å trekke oss tilbake fra randen.
*
Merknad
til leserne: Vennligst klikk på deleknappene over eller under. Følg oss på
Instagram, Twitter og Facebook. Gjenpost og del gjerne Global
Research-artikler.
Denne
artikkelen ble opprinnelig publisert på The Unz Review .
Michael
Whitney er en
kjent geopolitisk og sosial analytiker basert i Washington State. Han startet
sin karriere som uavhengig borger-journalist i 2002 med en forpliktelse til
ærlig journalistikk, sosial rettferdighet og verdensfred.
Han er
forskningsassistent ved Center for Research on Globalization (CRG).
Den opprinnelige kilden til
denne artikkelen er Global Research
For å
forstå kva som skjer i verda no må vi i ha grep på nokre vesentlege saker. Vi
må ha grep på dei grunnleggande trekka i Kina sin utanrikspolitikk og rolla til
den alliansefrie rørsla i verda, om dei lange linjene i USA-England sin
utanrikspolitikk og om rolla til det humanitær-industrielle komplekset i verda.
Eg har skrive noko om alle desse felta tidlegare og du kan lese om Eit anticolumbisk
blikk på historia og Verdens undertrykte
folk og land reiser seg. Men her skal eg ta for meg dei lange linjene i USAs utanrikspolitikk
i noko meir detalj. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 2
Tidleg historie
Før 1776
var USA ein del av England. Det vil seie at det var engelske undersåttar som
gjennomførte den første delen av folkemordet mot indianarane og Parlamentet i
England var ansvarleg. Det same gald elles både Australia, New Zealand, Canada
og Sør-Afrika. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 3
Dei store strategane – Admiral Alfred Thayer Mahan
Då
landområdet i Nord-Amerika var sikra (i farten kriga USA også til seg meir enn
ein tredel av Mexico og kjøpte opp Alaska) førde også herskarane i USA vidare
ein annan viktig røynsle frå England. Dei såg på seg som ein sjøstat. Og då
kjem vi til den først store geo-politikaren som har prega USA sin
utanrikspolitikk fram til i dag. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 4
Eksempelet Iran
Eg skal
no sette inn siste del av ein lengre artikkel (som inneheld notar) om Irans
historie frå dei tidlegaste tidene fram til rundt 1990, han er skriven på
bokmål.
Under 2.
verdenskrig støttet Iran først Tyskland, men da sovjetiske og britiske (og
amerikanske i 1942) styrker rykket inn i august 1941 abdiserte Riza sjah og
sønnen Muhammad Riza Pahlavi, han vi kjenner som sjahen av Iran, ble innsatt.
Han styrte under engelsk-amerikansk formynderskap resten av krigen. Så gikk
Iran med i krigen på alliert side. Engelske og sovjetiske tropper trakk seg ut
av landet etter krigen. Sjahen åpnet landet for vestlig kapital og satte i gang
reformer som møtte 7 motstand både fra småbønder, forretningsfolk og religiøse
ledere. En bevegelse for selvstendighet økte stadig i styrke. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 5
Brzezinski bygger på Mahan, Mackinder og Spykman
Så går vi tilbake til hovudforteljinga. Frå den russiske revolusjonen og frametter til tida etter 2. verdskrig låg ein stor del av det eurasiske kontinentet i Sovjet-Unionen. Etter 1949 låg ein annan stor del av kontinentet under Kina. Begge desse områda var då utanfor USA sin kontroll og berre ein viktig del av det vestlege Eurasia kunne bli dominert av USA, samt Sør-Korea og sjølvsagt det okkuperte Japan som blei omdanna til ein lydig vasall. Lese vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 6
USA sin bruk av muslimske jihadistar
Reagan
var ein kompromisslaus antikommunist. Med dei nye Pershing II og Cruise
Missiles håpte han å avgrense ein atomkrig til Europa og å kunne utføre eit
effektivt avgjerande slag. Ved sidan av atomvåpen var det andre våpenet hans
valdelege islamistar. Gjennom kontakt med Mohammed Zia ul-Haq og Hamid Gul i
Pakistan klarte dei å få 100 000 islamistar gjennom Koran-skuler der dei
blei opplært til jihad i Afghanistan. Den 27. mars underteikna han National
Security Directive Number 16 (NSDD 166.)[i] Det gav ordre til forsterka
støtte til Muhjahedin og avdekka det nye målet med den hemmeleg krigen i
Afghanistan. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 7
Management of consent
Det er
viktig å omsette denne overskrifta rett. Etter å ha sjekka Oxford Dictionary er
det meining 2 som her er aktuell: The use of contrivance, prudence,
ingeniosity or (especially) deceit or trickery for effecting some purpose (Bruk
av påfunn, klokskap, smartheit eller (spesielt) bedrag eller simple knep for å
oppnå eit endemål).Eg tenkjer derfor at ei grei norsk
omsetting er Manipulasjon av samtykke. Her er det passande å sjå litt på
den historiske utviklinga av USA sitt propaganda-apparat. Lese
vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 8
Meir frå «det store sjakkbrettet»
Det USA
gjer for å leie verda, skriv Brzezinski, er å kooptere (ta inn i gruppa si)
tidlegare rivalar, som Tyskland og Japan etter krigen, og Russland etter 1991.
Så har USA stor innflyting på avhengige utanlandske elitar gjennom appellen frå
sine demokratiske prinsipp og institusjonar. Same veikskapen finn vi i denne
«analysen» og. Så trekk han fram at USA dominerer den globale kommunikasjonen,
den folkelege underhaldninga, massekulturen og påverknaden av Amerikas
framskridne teknologi og militære rekkevidd. I tillegg nemner han den
amerikanske business-modellen som mange meinte var den beste. Lese
vidare.
Dei lange linje i USAs
geopolitikk 9
Brzezinskis konklusjon
I det sjuande og siste kapittelet i boka om det store sjakkbrettet, Eurasia, samanfattar han heile tankerekka si. «Tida har komme for USA å formulere og sette ut i livet ein samanhengande, omfattande, og langsiktig geostrategi for heile Eurasia. Denne trongen spring ut av samverknaden mellom to grunnleggande realitetar: Amerika er no den einaste globale supermakta og Eurasia er verdas sentrale arena. Derfor vil det som skjer med fordelinga av makt på det eurasiske kontinent være av avgjerande viktigheit når det gjeld Amerikas forrang og historiske arv.»[i]Lese vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 10
Ukraina som eksempel
«Det er ikkje den som først grip til våpen, som får i stand ulukka, men den som tvingar ho fram.»
(Nicolo
Machiavelli.)
De
Babylon system is the vampire, falling empire, Babylonsystemet er vampyren,
fallande imperiet,
Suckin’
the blood of the sufferer, Syg blod av offeret,
Building
church and university, Byggar skule og universitet,
Deceiving
the people continually. Narrar folket ustanseleg.
(Bob
Marley, Babylon System.)
Innleiing
Det er ganske få som kjenner dei viktigaste trekka i den historia som har ført til Russland sin innmarsj i delar av landet. Men det er viktig å ha denne bakgrunnskunnskapen. Eg skal i det følgjande samanfatte forskinga om forhistoria til Ukraina-krigen til professor doktor Herman Mückler[i] og Wolfgang Effenberger frå boka deira Schwarzbuch EU & NATO – Warum dei Welt keinen Frieden findet, 2020. Mückler er født i 1964 i Wien og studerte etnologi, politikkvitskap og journalistikk ved universitetet der med hovudvekt på Oceania. Lese vidare.
Dei lange linjene i USAs
geopolitikk 11
Krim og starten på
Ukraina-krigen
Den russisktalande folkesetnaden i aust reagerte raskt då opprørsaktivistar overtok offentlege bygnader. Dei anerkjende ikkje det ulovlege regimeskiftet og det nye styret som til dels bestod av russarhatande høgrenasjonalistar. Den 16. mars 2014 gjennomførte dei ansvarlege på Krim ei folkeavstemming der det store fleirtalet stemte for ei tilslutning til Russland og Russland tok ei opp i seg. Mens politikarar og media i Vesten har, som eit bønnehjul, stadig teke opp att at Krim blei folkerettsstridig «annektert» hadde Reinhard Merkel, professor emeritus i strafferett og rettsfilosofi ved Universitetet i Hamburg, ei anna oppfatning. Les vidare.