Fakta og kommentarer til avstemming i FNs hovedforsamling om uttalelsen, «Aggression against Ukraine»

Her er først en oversikt over hvordan de forskjellige stater stemte til FNs uttalelse «Aggression against Ukraine».

Dette biletet har tom alt-eigenskap. Filnamnet er bilde.png

Vi ser at stater for uttalelsen er 141, mot 5 og avholdende er 35. Dette høres ut som et veldig flertall. Men hvis vi ser hvor mange mennesker som bor i de statene som er imot og avholdende så faller dette sammen. Derfor skal vi først se på en summering av innbyggere i landene som stemte mot og avholdende til avstemmingen om FNs uttalelse Aggression against Ukraine.

Til venstre er listen med land. Til høyre er innbyggertall i millioner.
Algerie 45,0
Angola 230,0
Armenia 2,9
Bangladesh 167,0
Hvite-Russland (mot) 9,4
Bolivia 12,0
Burundi 12,0
Sentralafrikanske Republikk 5,0
Kina 1447,0
Kongo 92,0
Cuba 11,1
Demokratiske Republikk Nord-Korea (mot) 25,0
El Salvador 6,5
Ekvatorial Guinea 1,5
Eritrea (mot) 3,6
India 1400,0
Iran 85,0
Irak 41,0
Kasakhstan 19,0
Kirgisistan 6,6
Laos 7,5
Madagaskar 29,0
Mali 21,0
Mongolia 3,3
Moambique 32,0
Namibia 2,6
Nicaragua 6,7
Pakistan 228,0
Russland (mot) 154,0
Senegal 17,5
Sør-Afrika 65,0
Sør-Sudan 11,5
Sri Lanka 32,0
Sudan 45,0
Syria (mot) 17,5
Tajikistan 9,9
Uganda 48,0
Tanzania 62,0
Vietnam 98,0
Zimbabwe 15,0
4527,1
Verdens befolkning 7900,0
Det viser seg at prosenten av verdens befolkning i stater som stemte mot og avholdende til uttalelsen «Aggresjon mot Ukraina» = 57,6 %

Dette betyr at det er stater med et klart flertall av befolkningen i verden som ikke støttet resolusjonen. Det er et stort nederlag for USA. Vi vet også at flere av statene som stemte for vedtaket beint frem er okkupert av USA, som Haiti og Grenada. Vi skjønner også metodene som blir brukt for å få stater til å stemme slik USA ønsker når USA nå vurderer sanksjoner mot India fordi de stemte «feil».

Flere land i Afrika, med bitre erfaringer fra en lang tid med europeisk og etter hvert amerikansk dominans, som begynte allerede for vel 500 år siden, stemte avholdende til vedtaket. En uttalelse fra hærsjefen i Uganda, som er gjengitt under her, oppsummerer mye av det mange i Afrika og den ikke anglo-amerikanske verden tenker.

Avisen Mayotte Wire skriver den 5. mars 2022 blant annet om vedtaket:

«Vedtatt av 141 av  FNs 193 medlemsland, var dette første gang på 40 år at generalforsamlingen har møtt og vedtatt en resolusjon om å irettesette et medlem for dets aggresjon.

Kenya, Ghana, Gabon, Rwanda, Djibouti, Kongo, Somalia og Den  demokratiske republikken Kongo stemte ja.

Rundt 35 land avsto fra  avstemningen, inkludert Russland og Kina, og afrikanske stater – Burundi, Senegal, Sør-Sudan, Sør-Afrika, Uganda, Mali og Mosambik.

Etiopia deltok ikke  i  avstemningen, men Eritrea, Nord-Korea og Syria stemte mot resolusjonen.

Adonia Ayebare, Ugandas faste representant for  FN, hevdet at nøytralitet sto bak landets avslag på å stemme.

‘Som innkommende leder av  den alliansefrie bevegelsen (NAM) er nøytralitet nøkkelen. Uganda vil fortsette å spille en konstruktiv rolle i opprettholdelsen  av fred og sikkerhet både regionalt og globalt’, sier han.

Selv om Uganda ikke formelt har  uttalt sin holdning  til Russland-Ukraina-krigen, påstod Muhoozi Kainerugaba,  presidentens sønn og sjef for bakkestyrkene, at Russland hadde gyldige «sikkerhetsmessige» grunner til å  invadere Ukraina.

– Flertallet av menneskeheten (som er ikke-hvite) støtter Russlands standpunkt i Ukraina. Putin har helt rett!  Da  Sovjetunionen monterte atomvåpenbevæpnede raketter på Cuba i 1962 var Vesten  klar til å  sprenge  verden på grunn av det. Når NATO nå gjør det  samme, kan de da forvente at Russland gjør noe annet?  tvitret han den 28. februar.»

Nå er vi forferdet over det som skjer i Ukraina. Men hvor forferdet var vi da Norge var med på å bombe i stykker deler av Libya og med det sørget for at den mest velfungerende staten i Afrika gikk i oppløsning med uendelige lidelser for folket der og åpning for en enorm flyktingestrøm fra Afrika som ennå ikke er slutt. Det kan illustreres ved vår statsminister, Støre, som har uttalt at det var rett og at han står for det fremdeles.

Det er ikke rart at afrikanere ser på dette som et utslag av rasisme. Nå er det hvite mennesker som er offer for krig og drives på flukt og da blir det voldsom reaksjon, men når lignende ting skjer i land der folk har andre hudfarger neglisjeres det, eller vi er rett og slett med på å utføre dem.

Alle som kjenner historien vet at USA, sammen med Selensky, bærer hovedansvaret for den situasjonen som har utviklet seg i Ukraina. Det unnskylder ikke innmarsjen der, men det betyr at de også kunne ha stanset alt dersom de hadde godkjent Minsk-avtalene. Og det kan de fortsatt gjøre. USA og NATO kunne også tatt Putins fornuftige forslag til fred og sikkerhet i Europa alvorlig i stedet for en arrogant avvisning.

Det er dette som gjør at stater som representerer flertallet av menneskeheten ikke har villet godta den ensidige fordømmingen av Russland og Putin som USA og deres allierte har lagt frem.

Denne fordømmingen er heller ikke egnet til å nedskalere spenningen i området, selv om FN-vedtaket også inneholder momenter som kan gjøre det om de settes ut i livet. Et slikt moment er at sending av våpen og sanksjoner går mot den delen av uttalelsen som krever nedskalering av situasjonen. Det fører bare til oppskalering. Den norske regjering har ikke villet følge denne delen av FN-vedtaket. Og det vil føre til ytterligere lidelser både for folket i Ukraina og i Russland. Og når noen går helt av hengslene og vil stenge russiske barn ute fra Norway Cup på grunn av det som skjer, da er medmenneskeligheten lagt ned. Kravet bør jo være at fiendtligheten tar slutt så raskt som mulig for at både ukrainske og russiske barn kan delta. Nå er oppgaven ikke å hisse opp til mer aggresjon, men å sørge for nedskalering og raskest mulig opphør av krigshandlingene.

Terje Valen, 5.2.2022.

FNs Hovedforsamlings uttalelse om Ukraina

Den 2. mars vedtok FNs Hovedforsamling uttalelsen «Aggresjon mot Ukraina». Første delen av uttalelsen viser til de paragrafer i FN-pakten og vedtak som uttalelsen tar utgangspunkt i. I andre delen er flere saker behandlet punktvis. Mange av punktene er kritikk av Russlands handlinger i forbindelse med innmarsjen i Ukraina og hva som kan gjøres for å sikre sivilbefolkningen best mulig, andre punkter dreier seg mer om hva som kan gjøres for å få raskest mulig slutt på krigen. Jeg vil trekke frem noen av disse og markere de delene jeg vil fremheve med rødt.

Først en uttalelse i første delen som ikke viser til bestemte paragrafer eller vedtak, men uttrykker en mening:

«Med tanke på viktigheten av å opprettholde og styrke internasjonal fred basert på frihet, likhet, rettferdighet og respekt for menneskerettighetene og for å utvikle vennlige relasjoner mellom nasjoner uavhengig av deres politiske, økonomiske og sosiale systemer eller nivåene av deres utvikling,»

Så er det den avsluttende perioden første delen av vedtaket:

«Ønsker velkommen den fortsatte innsatsen fra generalsekretæren og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og andre internasjonale og regionale organisasjoner for å støtte nedskalering av situasjonen med hensyn til Ukraina, og oppmuntre til fortsatt dialog,»

Så er det et av punktene:

«Oppfordrer partene til å overholde Minsk-avtalene og arbeide konstruktivt i relevante internasjonale rammeverk, inkludert i Normandie-formatet og Trilateral Contact Group, mot deres fulle implementering;»

Og de to nest siste punktene:

«Oppfordrer til umiddelbar fredelig løsning av konflikten mellom Den russiske føderasjon og Ukraina gjennom politisk dialog, forhandlinger, mekling og andre fredelige midler;»

«Ønsker velkommen og oppfordrer den fortsatte innsatsen fra generalsekretæren, medlemsstatene, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og andre internasjonale og regionale organisasjoner til å støtte nedtrappingen av den nåværende situasjonen, samt FNs innsats, inkludert FNs krisekoordinator for Ukraina, og humanitære organisasjoner for å svare på den humanitære og flyktningkrisen som aggresjonen fra Den russiske føderasjon har skapt;»

Jeg mener at dette, i tillegg til humanitære tiltak, er den linjen Norge må legge seg på fremover. Alle må gjøre sitt beste for å få til den nedtrappingen av situasjonen som Hovedforsamlingen mener er viktig. Det som skjer nå er en stadig opptrapping av situasjonen, ikke bare fra russisk side, men også fra den andre siden der spesielt sending av våpen til Ukraina forlenger krigen og skaper nye ofre. Stadig nye sanksjoner er også en form for opptrapping av en økonomisk krig. Isteden burde den norske regjeringen, med de erfaringene vi her med slikt, innby til fredsforhandlinger slik vi inviterte Taliban til Norge for å forhandle om hjelp til sivilbefolkningen i Afghanistan.

Vi skal også merke oss at vedtaket faktisk også inneholder kritikk av de som saboterte Minsk-avtalene, ved å fremheve at de kan representere en løsning på konflikten. Det er et faktum at den hardnakkete motstanden mot å sette i verk Minsk-avtalene fra Ukraina ut i livet, pluss den totale neglisjeringen av Russlands legitime sikkerhetsbehov fra USA og NATO, er viktige årsaker til at denne krigen startet.

Det er dessverre også mulig at denne nektingen å godta Minsk-avtalene fra Ukraina som var en av grunnene til at Putin konkluderte med å avtalen var død, kan ha ført til at han ikke vil stole på at Ukraina vil følge opp avtalen i fremtiden heller, noe som kan føre til direkte anneksjon av Luhansk og Donets.

Her er uttalelsens andre punktvise del.

Generalforsamlingen, som bekrefter FNs charters avgjørende betydning for fremme av rettsstaten blant nasjoner,

1. Bekrefter sin forpliktelse til Ukrainas suverenitet, uavhengighet, enhet og territoriale integritet innenfor sine internasjonalt anerkjente grenser, som strekker seg til territorialfarvannet;

2. Beklager på det sterkeste aggresjonen av Den russiske føderasjon mot Ukraina i strid med artikkel 2 (4) i FN-pakten;

3. Krever at Den russiske føderasjon umiddelbart avslutter sin bruk av makt mot Ukraina og avstår fra enhver ulovlig trussel eller bruk av makt mot noen medlemsstat;

4. Krever også at Den russiske føderasjonen umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst trekker tilbake alle sine militære styrker fra Ukrainas territorium innenfor sine internasjonalt anerkjente grenser;

5. Beklager beslutningen av den 21. februar 2022 fra Den russiske føderasjon knyttet til status for visse områder av Donetsk og Luhansk-regionene i Ukraina som et brudd på territorial integritet og suverenitet i Ukraina og inkonsekvent med prinsippene i FN-pakten;

6. Krever at Den russiske føderasjon umiddelbart og betingelsesløst gjør om beslutningen knyttet til statusen til visse områder i Donetsk- og Luhansk-regionene i Ukraina;

7. Oppfordrer Den russiske føderasjon til å overholde prinsippene som er angitt i FN-pakten og erklæringen om vennlige relasjoner;

8. Oppfordrer partene til å overholde Minsk-avtalene og arbeide konstruktivt i relevante internasjonale rammeverk, inkludert i Normandie-formatet og Trilateral Contact Group, mot deres fulle implementering;

9. Krever at alle parter tillater trygg og uhindret passasje til destinasjoner utenfor Ukraina og  å letter rask, trygg og uhindred tilgangen til humanitær hjelp for de de som lider nød i Ukraina,  å beskytte sivile, inkludert humanitært personell og personer i sårbare situasjoner, inkludert kvinner, eldre personer, personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk, migranter og barn,  og å respektere menneskerettighetene;

10. Beklager Den russiske føderasjons involvering i denne ulovlige bruk av makt mot Ukraina, og oppfordrer det til å overholde sine internasjonale forpliktelser;

11. Fordømmer alle brudd på internasjonal menneskerett og brudd og misbruk av menneskerettigheter, og oppfordrer alle parter til å respektere strengt de relevante bestemmelsene i internasjonal menneskerett, inkludert Genève-konvensjonene fra 1949 og Tilleggsprotokoll I til disse fra 1977, 3 som gjelder, og å respektere internasjonal menneskerettighetslov, og som i denne forbindelse ytterligere krever at alle parter sikrer respekt for og beskyttelse av alt medisinsk personell og humanitært personell som utelukkende er engasjert i medisinske plikter, deres transportmidler og utstyr, samt sykehus og andre medisinske fasiliteter;

12. Krav om at alle parter fullt ut overholder sine forpliktelser i henhold til internasjonal menneskererett for å skåne sivilbefolkningen og sivile gjenstander, avstå fra å angripe, ødelegge, fjerne eller gjøre ubrukelige gjenstander uunnværlige for sivilbefolkningens overlevelse, og respektere og beskytte humanitært personell og forsendelser som brukes til humanitære hjelpeoperasjoner;

13. Ber nødhjelpskoordinatoren om å gi en rapport om den humanitære situasjonen i Ukraina og om den humanitære situasjonen 30 dager etter vedtaket av den nåværende resolusjonen;

14. Oppfordrer til umiddelbar fredelig løsning av konflikten mellom Den russiske føderasjon og Ukraina gjennom politisk dialog, forhandlinger, mekling og andre fredelige midler;

15. Ønsker velkommen og oppfordrer den fortsatte innsatsen fra generalsekretæren, medlemsstatene, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og andre internasjonale og regionale organisasjoner til å støtte nedtrappingen av den nåværende situasjonen, samt FNs innsats, inkludert FNs krisekoordinator for Ukraina, og humanitære organisasjoner for å svare på den humanitære og flyktningkrisen som aggresjonen fra Den russiske føderasjon har skapt;

16. Bestemmer seg for å heve generalforsamlingens ellevte krisesesjon midlertidig og autorisere generalforsamlingens president til å gjenoppta dens møter på forespørsel fra medlemsstatene.

Oversettelse og kommentar ved Terje Valen, lørdag 5. mars 2022.