Månad: juli 2021

Marx, miljø og virkelig miljøvern

Det har i løpet av de siste vel 20 årene kommet ut mange ganske grundig studier av Marx’ forhold til det vi gjerne kaller økologi. Jeg skal ikke gå inn på disse, men vise til noen få tekster som viser Marx økologiske forståelse og hva det kan bety for et virkelig miljøvern.

Noen momenter om Marx oppfatning av forholdet menneske resten av naturen

  • Vi kan begynne med noen av de første skriftene til Marx, som De økonomisk-politiske skriftene (Paris-manuskriptene). For det første ser vi her at Marx er av den oppfatning at menneskene har to kropper – et innenfor huden (det organiske legemet) og et utenfor huden (det uorganiske legemet). Han kommer forresten tilbake til disse begrepene på slutten av tredje bind av Kapitalen. Hva kroppen innenfor huden er, sier seg selv. Kroppen utenfor huden er alt menneskene lever av og i, altså naturen utenfor menneskehuden. Ut fra dette synet sier det seg selv at begge kroppene må tas like godt vare på. Det vil si at vi både må ta vare på den delen av naturen som er innenfor skinnet vårt og den delen av naturen som er utenfor dette, for at de begge skal utvikle seg slik vi kan kalle optimalt – så godt som mulig innen de reelle materielle og andre vilkår som finnes.
  • Så kaller Marx utvekslingen mellom menneskene og naturen rundt, i form av produksjon av ting som menneskene kan bruke, for menneskenes tingliggjøring. Denne tingliggjøringen kan foregå på måter som ikke skaper antagonistiske forhold mellom menneskenes to legemer og på måter som skaper slike antagonistiske forhold. Det kaller Marx for fremmedgjort tingliggjøring.
  • Marx skriver i De økonomisk-filosofiske manuskriptene at menneskene under historiens gang blir fratatt makten både over det som de produserer i utvekslingen sin med naturen rundt og dermed blir de også fratatt makten over hele utvekslingsvirksomheten eller alt som har med arbeidsprosessen å gjøre og med det som arbeidsprosessen virker på, nemlig naturen rundt menneskene. Dette kaller han fremmedgjøring, og det er ikke en åndelig fremmedgjøring (som religion), men en materiell fremmedgjøring skapt av menneskelig virksomhet. Fordi det er et annet menneske som tilegner seg makten over denne utvekslingsprosessen, midlene som brukes i den (produksjonsmidlene) og resultatet (varen) blir mennesket også fremmedgjort for mennesket og privateiendommen til produksjonsmidlene blir skapt. Dette er Marx’ første beskrivelse av logikken i utviklingen av fremmedgjøringen til dens høyeste stadium, kapitalismen. Han kaller altså dette for fremmedgjort tingliggjøring. Dette skjer gjennom utviklingen av bytte- og vareøkonomien.
  • Samtidig mener Marx at denne fremmedgjorte utvekslingen med naturen rundt, den fremmedgjorte menneskelige tingliggjøring, skaper vilkår for å oppheve fremmedgjøringen, ved at hele menneske-fellesskapet tar kontroll med sin egen utveksling med naturen rundt og midlene som brukes i denne utvekslingen pluss utvekslingen av de produktene som blir skapt gjennom å dele i stedet for å bytte. Marx går mer detaljert inn på hvordan dette kan skje i praksis i Kritikk av Gotha-programmet og i de siste kapitlene i tredje bind av Kapitalen.
  • I begynnelsen på første bind av Kapitalen behandler Marx logikken i utviklingen av den materielle fremmedgjøringen mer i detalj ettersom vareøkonomien utvikler seg fra det enkle byttet, til byttet som hovedform for utveksling av produkter som mennesket har skapt i utvekslingen med naturen rundt, til hvordan penger oppstår og fungerer, til hvordan kapitalen og kapitalismen utvikler seg på dette grunnlaget. Dette henger sammen med utviklingen av menneskets skaperkraft i utvekslingen med naturen, arbeidskraften, også blir omdannet til en vare som eieren, arbeider kan og må selge til den som eier produksjonsmidlene. Bare gjennom denne prosessen kan arbeideren få tilgang til produksjonsmidlene og produsere, og bare gjennom denne prosessen kan han og hun få tak i en del av verdien av sitt eget produkt (i form av arbeidslønn), mens kapitalisten tilegner seg den verdien som arbeideren skaper utover verdien av det hun og han bruker for å eksistere videre som enkeltindivid, familie og samfunnsklasse, noe som Marx ganske forståelig nok kaller merverdi.
  • I første bind av Kapitalen presiserer Marx at det han ser på som økonomi er utvekslingen mellom menneskene og naturen rundt – altså utvekslingen mellom menneskenes to legemer, og utvekslingen menneskene imellom på grunnlag av den førstnevnte utvekslingen.
  • Flere steder ellers i sine skrifter og notater er Marx opptatt av utvekslingen mellom menneskene og naturen rundt, og det bruddet som den fremmedgjorte versjonen av denne utvekslingen fører til. Jeg går ikke inn på det i detalj her, men viser til en helt grunnleggende formulering på slutten av tredje bind, kapittel 47. Her skriver Marx at storindustrien og industrielt drevet storjordbruk samvirker. Opprinnelig skilte de seg fra hverandre ved at storindustrien i begynnelsen ødela og ruinerte arbeidskraften og dermed menneskets naturkraft, mens det industrielle storjordbruket ødela jordens naturkraft, men at de under den videre utviklingen forente seg ved at det industrielle systemet på landsbygden også svekker arbeiderne og industri og handel på sin side skaffer jordbruket middel til å utsuge jorden. Dette kan sette oss på sporet etter en virksom miljøpolitikk på dette området.
  • I kapittel 48 i tredje bind av Kapitalen har også Marx noen viktige formuleringer som kan sette oss på sporet etter en politikk som gjør det mulig for menneskene å leve videre på denne kloden. Dette kapitlet sammenfatter mye av hele kapitalprosjektet til Marx, men jeg skal bare ta frem noe fra kapittel 48, III. (MEW, bind 25, side 828, svensk utgave av Kapitalen, bind 3, side 726, engelsk utgave, side 959 – så får vi sette på sidehenvisning til den norske utgaven av bind 3 når den er ferdig i løpet av ikke så lang tid.) «Selv naturfolkene må kjempe mot naturen for å tilgodese behovene sine, for å bevare livet sitt og reprodusere det. Det må også det siviliserte menneske gjøre, og det gjelder alle samfunnsformer og under alle mulige produksjonsmåter. Dette naturnødvendighetens rike utvider seg under sin utvikling, mens behovene blir utvidet. Men samtidig utvides de produksjonskrefter som tilfredsstiller disse behovene. Innenfor dette området kan friheten bare bestå i at det samfunnsmessige mennesket, de forente produsentene, regulerer denne stoffomsetningen sin med naturen på fornuftig vis, bringer den under sin felles kontroll i stedet for å bli behersket av den som en blind makt – fullfører den med minst mulig bruk av energi[i] og under betingelser som er mest mulig verdi og passende for den menneskelige natur. Men det forblir alltid et nødvendighetens rike. Bortenfor dette begynner den menneskelige kraftutviklingen som er sitt eget mål, frihetens sanne rike, som imidlertid bare kan blomstre med dette nødvendighetens rike som sitt grunnlag. Å forkorte arbeidsdagen er en grunnleggende betingelse.» (TVs oversettelse.)
  • For det første må vi her merke oss at frihetens rike bare kan utvikle seg på grunnlag av nødvendighetens rike. Det er ikke her snakk om overflodens rike, men et rike som er bestemt av forholdet mellom de menneskelige behov og naturens begrensninger. Det er snakk om det som er nødvendig for at menneskene skal kunne leve gode materielle liv og bygge et frihetens rike oppå dette som ikke kan gå utover det som naturen kan tåle. Gjør det det blir det ikke mulig å opprettholde et forsvarlig og levelig nødvendighetens rike eller frihetens rike. For miljøkampen betyr det den mest nøye økonomisering/sparing på alle naturresurser.

Om virkelig miljøvern

En politikk som vil skape en levedyktig balanse mellom mennesket og resten av naturen må gjøre det mulig for mennesket å kunne tingliggjøre seg uten fremmedgjøring. Betingelsen for dette er at de forenede produsenter tilegner seg resultatene av sine egne produktive krefter og bestemmer over bruken av disse til felles beste uten å bli drevet av tvungen merverdiskaping og tvungent profittjag. Dette viser retning mot det grunnleggende vilkåret for virkelig miljøvern både av mennesket og naturen rundt.

Men vi kan også gå mer detaljert inn på enkelt områder. Et viktig utgangspunkt er grunnleggende økonomisering med alle ressurser ut fra de virkelig ikke-fremmedgjorte behovene til mennesker og miljø.

Avvikling skadelig produksjon og bruk – spesielt våpenproduksjon og bruk

Det betyr sjølsagt avvikling av all direkte skadelig produksjon og skadelig bruk. Avvikling av kriger og militær produksjon og drift av og bruk av våpenmakten er helt nødvendig for at vi skal kunne redde mennesker og miljø. Derfor må miljøkampen begynne med et enormt press for nedrustning, og det må gå mot USA fordi USA nå har den største krigsindustrien i verden og størstedelen av ressursene som brukes til å drive krigsmaskineriet. Pluss at bruken av dette maskineriet igjen skaper enorm forurensing og krever enorme mengder ressurser til gjenoppbygging av det som blir ødelagt. Ut fra et naturvernsyn er dette ganske enkelt kriminelt. Og da snakker vi ikke om de enorme lidelsene og den fattigdommen og elendigheten krigsmaskineriet i funksjon skaper. Så kan vi gjennomgå all annen produksjon og skille ut det som er skadelige – og stanse det.

Stanse all unødvendig produksjon, bruk av energi, ressurser osv.

For det andre må produksjon som er unødvendig for å leve rimelig gode liv stanses, samtidig som produksjon som er nødvendig for å leve rimelig gode liv økes og distribusjon til alle sikres. Dette er et svært område som må studeres nøye og der store diskusjoner blant verdens folk legger grunnlag for det  blir bestemt. Noen eksempler til diskusjon legger jeg frem her.

Hele luksusproduksjonen til den rikeste 10 prosent av befolkningen i verden må selvfølgelig avskaffes. Men det gjelder produksjon på en mengde felter. Hele reklameindustrien må legges ned og erstattes av saklig opplysning om produkter osv. Turismen må legges fullstendig om så den blir svært mye mindre energi- og ressurskrevende. Privatbilismen må avvikles ved at det utvikles felles samfunnsmessige systemer for transport som ivaretar folks transportbehov med mye mindre bruk av energi- og ressurser. Antall slike biler må reduseres svært mye, vi kan tenke oss med 80 %. Hele internettet må gjennomgås for å kunne sette inn tiltak for å minimere energi og materialbruk. Dette kan også gjøres med mange maskiner som vi bare bruker sjelden. Alle husholdninger behøver ikke å ha kappsager og mye annet verktøy, gressklippe- og støvugingsroboter osv. Store deler av den kapitalistiske underholdningsindustrien må omformes ut fra bruk av energi og andre ressurser. Reiser som kun er nødvendige ut fra profittbehov må avskaffes. Produksjon og transport må legges om og samkjøres slik at fremføring til bruker fra de forskjellige produksjonspunktene, samlet gjennom en hel produksjonssyklus, blir kortest mulig. Det betyr at båttransport også må begrenses svært mye. Fullstendig stans i produksjon av elektriske transportmidler som kun skal erstatte gange innen et visst område, bortsett fra for de som har virkelige behov – for eksempel de nye el-skoterne (el-løperhjul som de feilaktig er døpt). Stoffer som er skadelige fjernes. Ingen stoffer av noen art skal tas i allmenn bruk uten flere års prøvebruk på begrenset antall mennesker. Dette gjelder både industristoffer og stoffer som vaksiner osv. Grundige undersøkelser av stråling osv. fra forskjellige bruksområder må gjennomføres og kildene må avvikles dersom det finnes en faregrad som kan plage mennesker og naturen ellers.

Medisinsk produksjon for  virkelig å gjøre folk friske.

All forskning på helse og sykdom innrettes på å holde folk friske gjennom å fjerne skadelige påvirkninger fra menneskelige virksomheter, fremme helsebringende virksomheter og ved å forske frem medisiner som gjør folk friske og ikke forske ut fra et perspektiv om å sikre et stabilt og størst mulig marked for medisiner og medisinsk utstyr for den finanskapitalen som investerer i helse. Her er enormt mye å spare innen hele helsesektoren.

Avvikling av industrijordbruket

Industrijordbruket må avvikles og store mengder mennesker må tilbake til å dyrke jorden i stedet for å produsere skadelige og unødige produkter. Sjølforsyningsgraden for jordbruksprodukter må økes drastisk. Jordbrukerne må ha status som våre viktigste produsenter av de mest grunnleggende produkter innen nødvendighetens rike.

Bruk av menneskelig kraft

Der det passer må vi ha overgang fra maskineri som krever elektrisk (direkte eller via batterier) eller fossil kraft til mekaniske innretninger, som ur (særlig slike som blir drevet av armbevegelser) og klokker som kan trekkes opp. Dette gjelder også vanlige sykler og løperhjul som drives av menneskekraft. Her kan mange områder undersøkes.

Noen andre viktige saker

Der det er mulig skal alt som kan, gjenbrukes og gjenvinnes slik at det blir minst mulig søppel.

Menneskelige ekskrementer skal ikke føres ut av husene med vann og gå gjennom enorme renseanlegg før restene slippes i sjøen – det må utvikles metoder og anretninger som gjør at ekskrementene igjen kan brukes til gjødsel på landets jorder. Spiselig matavfall som kan brukes slik, må gå til dyrefor.

Dette er bare noen tanker til videre diskusjon. Mye annet kan også føyes til – lykke til med det og med en miljøkamp som nytter.

Som vi vil se er det fokuset som finanskapitalen og det store statene (sammen med store deler av «miljøbevegelsen») vil at vi skal holde på når det gjelder miljøet, stort sett på siden av det som må til for at vi skal få tiltak som monner.

Terje Valen, mandag 12. juli 2021.

[i] Her bruker Marx begrepet Kraftaufwand. Det oversettes med kraftanstrengelse i den svenske utgaven og med energy i den engelske. Kraft kan henspille både på menneskelig kraft og på naturkraft – også slike naturkrefter som menneskene har skapt i utvekslingen sin med denne naturen, som vannkraft, elektrisk kraft, kraft fra andre kilder, kull, olje, gass osv. Jeg tenker at Marx har hatt begge betydninger i tankene og om han ikke hadde det passer det med resten av tenkningen hans om ikke å gjøre noe som kunne ødelegge det ene eller det andre av menneskets legeme.

«En skjør allianse»

Dette er overskrifta på ein artikkel av Tormod Heier i Klassekampen den 6. juli 2021, med utheving av hovudpoenget, «Den største trusselen mot NATO kommer innenfra».

Nokre hovudpunkt i Heiers artikkel

Eg oppfattar at det viktigaste poenget hans er at hovudgrunnen til at NATO samhaldet er blitt skjørare er at der no finnast statar i NATO som ikkje vil kjempe for det NATO står for. Han spør om dei vil stå opp for «borgernes ukrenkelige friheter,  … det liberale demokratiet, … menneskerettighetene … de grunnleggende rettsstatsprinsippene». Han definerer dette som «det vestlige verdigrunnlaget». Dette «vestlige verdigrunnlaget» innan NATO sjølv er i ferd med å forvitre og dermed  blir «det som gir oss en felles identitet» svekka. For å halde NATO saman blir derfor den viktigaste oppgåva til NATO innanrikspolitisk, å styrke limet som kan halde NATO saman ved å slå ring rundt dette vestlege verdigrunnlaget inne i alle NATO-statar.

«Men liberale verdier blir ikke limet i NATO før kontrasten til ‘de andre’ kommer tydelig frem: Kina og Russland» fortsetter Heier. Disse statane «forfekter» nemlig «det motsatte av oss selv» og vil fremme «ufrie samfunnsmodeller» på fleire vis. «Det blir derfor viktigere enn noen gang at NATO unngår en demokratisk forvitring i egne rekker.» Til dømes i Ungarn, Polen eller Tyrkia.

Han går så inn på kva dette kan tyde for Norge. Det tyder for det første at landet blir trekt «stadig sterkere inn i en ny kald krig» mellom dei to nemnde verdisystema der Vesten står på den eine sida og «Russland og Kina på den andre». Den tilliten dei store vestlege landa har til landa i aust er tynnsliten og alt blir tolka i verste meining.

«NATO er heller ikkje lenger ein effektiv militær forsvarsallianse for Norge». Organisasjonen er ein reiskap som USA bruker for å veve statane rundt Russland inn i det han kallar «forpliktende og forutsigbare flernasjonale samarbeidsformer» der USA kan påvirke korleis desse statane sjølv «bør håndtere Russland som tross alt er USAs fremste rival i Europa».

Det tredje punktet er at NATO ikkje er til noko nytte for Norge i dag. Varslingstida ved plutselege konfliktar til dømes på Svalbard eller utanfor Finnmarkskysten er kort og då «nytter det ikke med langdryge forhandlinger i Brussel». Då er det berre ein ting som nyttar, «tilgang på amerikanske ledere» … «som på kort tid kan sende styrker til norske nærområder». Alt no blir NATO sett meir og meir på sidelinja når det gjeld krisehandtering i nord og USA blir viktigast.

Dette meiner Heier er problematisk for Norge. NATO-systemet blir uthola og «kunnskap om beredskaps- og forsterkningsplanverk forvitrer». Denne situasjonen gjer at blir vanskelegare å møte angrep frå Russland.

Han ser for seg at NATO-toppmøtet i sumar kan vise oss eit NATO som «må samles politisk. Men som fragmenteres militært».

Ein kommentar til innhaldet

Når den faste skribenten i Klassekampen er forskningsleiar ved Forsvarets høgskole kan vi sjølvsagt ikkje vente anna enn at han skal framstille NATO og Vesten på noko anna vis enn slik organisasjonen og dei som kallar seg «Vesten» sjølv ønskjer å sjå ut.

Ut frå denne ståstaden vurdere altså Heier det slik at NATO som militærallianse er i ferd med misse misjonen sin. USA har mest bruk for alliansen for å fremme sin politikk i Europa. Og det skal dei gjere ved å kjempe for nokre edle prinsipp som USA skal vere garantisten for opp mot Russland (og Kina) sin angrip desse prinsippa.

Når det gjeld den militære sida må vi satse einsidig på USA i forsvaret av Norge og sikre oss amerikanske leiarar som kan sende styrker til Norge på kort varsel og som kan koordinere forsvaret av Norge ut frå kunnskap om landet, militæret og situasjonen her. Det gjeld å ha ein balanse mellom faste norske prinsipp og pragmatisme og å vise atterhald i måten makta blir utøvd på.

Så vidt eg kan sjå tyder dette at desse amerikanske leiarane må vere fast stasjonert i Norge over lengre tid også i fredstid. I så tilfelle kan det og tyde på amerikanske basar på norsk jord, med alt det inneber dersom USA kjem i konflikt med eit Russland som reelt sett ikkje er i konflikt med Norge sjølv om styringsforma der avvik frå den norske. Då kan vi bli totalt fanga av USA sin krig – kanskje saman med resten av Europa. Dessutan er vel realismen i dette at USA ikkje har nokon sjanse til forsvare Norge og Europa dersom Russland verkeleg vil angripe. Då vil Europa bli øydelagd. Og om det kjem til krig blir Norge også angrepsmål for dei mest avanserte russiske våpen. Derfor vil nok alliansefridom vere eit mykje betre forsvarsval for Norge enn allianse med USA om det skulle komme til det harde.

Kva er dei vestlege verdiane som USA skal forsvare, i praksis

Men lat oss så sjå på USA som berar av dei «vestlege» verdiane. Ut frå reine fakta som ligg i dagen går det an å seie at USA er den mest krigerske og øydeleggande stat i verda når det gjeld andre land si moglegheit til å byggje opp sin eigen økonomi og velferd utan amerikansk overherredømme, innblanding, undertrykking og utbytting.

For det første kan vi slå fast det som alle veit, at staten USA er bygd opp på folkemord, slavearbeid og omsynslaus utnytting av fleire generasjonar med innvandrarar. Dessutan slik at USA med unnatak for 7 eller 9 år har USA kriga mot andre statar i heile si historie frå 1776 til i dag. Og frå før dette begynte dei kvite settlarane å utrydde indianarane. Noko dei hadde lukkast med for om lag 95 % av dei før år 1900.

Så skal vi sjå på nokre bøker om USA si rolle i verda.

Først vil eg nemne den norske omsettinga i 1964, i to bind, av David Horowitz si bok Free World Colossus, på norsk Den kalde krigen og USA og den tredje verden – begge med undertittel Søkelys på amerikansk utenrikspolitikk. Frå her av har vi i Norge hatt ein annan og heilt igjennom dokumentert historie om USA sin utanrikspolitikk enn den Heier tar utgangspunkt i når han skriv om USA og NATO. At Horowitz sjølv avsverga alt det han hadde funne ut gjer ikkje at det meste av det er usant. Det viser ei rekkje seinare godt dokumenterte studiar og bøker.

  • Michael T. Klare, War Without End – American Planning for the next Vietnams frå 1970.
  • William Blum, Killing Hope: US Military and CIA Interventions Since World War II, 1995/1998 og i rask svensk omsetting med tittelen CIA & USA:s Verkliga utrikspolitik, 1998. Dette er beint fram eit meisterverk av politisk skrivearbeid der USA si meir eller mindre valdelege innblanding i rundt 50 andre land blir grundig dokumentert.
  • Så kom Rogue State – A Guide to the World’s Only Superpower, år 2000 og
  • America’s Deadliest Export – Democracy – The Truth about USA Foreign Policy and Everything Else som tek eksempel og analyse fram til 2013, då boka kom ut. Her finn vi og forslag til kva som kan gjerast for å stoppe denne fryktelege krigarstaten og skape fred i verda.
  • Så vil eg nemne Wolfgang Effenberger Schwartzbuch – EU & NATO – Warum die Welt keinen Frieden findet ( EU og NATO – Kvifor verda ikkje kan finne fred) frå september 2020. Her har vi eit meisterstykke som avdekkar samanhengen mellom EU og NATO og korleis dei saman er ein trussel mot freden på jorda. Analysen begynner med eit utsnitt frå ein artikkel av Engels frå 1887 der han snakkar om at det går mot ein nye 30års krig berre at han blir trengd saman på 3 til 4 år og der øydeleggingar, talet på drepne og elende vil bli endå større enn dei var under 30års krigen i Europa mellom 1618 og 1648. Så blir analysen ført fram til korleis verda har møtt covid-krisa.
  • Wofgang Effenberger Geoimperialismus – Die Zerstörung der Welt frå september 2016 er også ein skarp geopolitisk analyse av korleis USA har øydelagt nasjonar og trengt seg stadig nærare inn på livet til Russland.
  • Michael Lüders Die Scheinheilige Supermacht – Warum wir aus dem Schatten der USA heraustreten müssen, frå 2021 er ein heilt oppdatert framstilling av den geopolitiske situasjonen i verden som altså tilseier at Tyskland (og andre land) må komme seg ut av det underdanige tilhøvet til USA. Samandrag av innhaldet på tysk finnast og.[i] I denne boka tar også Lüders opp nett spørsmålet om «Westen und seine Werte» og viser mellom anna korleis USA systematisk har støtta alle despotar berre dei har eit godt tilhøve til USA, dvs. tillèt USA å utbytte landet, mens også demokrati blir kverrsett når regjeringa der ikkje vil la seg dominere av USA.[ii]

«Vestlege verdiar» omsett i praksis

I  boka Americas Deadliest Export – Democracy – The Truth about US Foreign Policy and Everything Else av William Blum frå 2014, er USA sine «vestlege verdiar» i praksis greitt summert opp.

«Løyndommen som gjer at vi kan forstå USA sin utanrikspolitikk er at der ikkje er nokon løyndom.» «… sidan slutten av 2. verdskrigen har USA

  • prøvd å styrte meir enn 50 utanlandske regjeringar, dei fleste demokratisk valde
  • på grovt vis blanda seg inn i demokratiske val i minst 30 land
  • prøvd å likvidere meir enn 50 utanlandske leiarar
  • slept bombar på folk i meir enn 30 land
  • prøvd å undertrykke populistiske og nasjonalistiske rørsler i meir enn 20 land.»[iii]

Berre sidan 1981 har USA i Midt-Austen sett dei vestlege verdiane ut i livet på mange måtar. Dei har

  • skote ned to libyske fly i 1981
  • bomba Libanon i 1983 og 1984
  • bomba Libya i 1986
  • bomba og senka eit iransk skip i 1987
  • skote ned eit iransk passasjerfly i 1988
  • skote ned to libyske fly til i 1989
  • drive massiv bombing av folket i Irak i 1991
  • fortsett bombinga og harde sanksjonar mot Irak frå 1991 til 2003
  • bomba Afghanistan og Sudan i 1998
  • fortsett å støtte Israel til tross for den israelske regjeringa si stadige øydelegging og tortur mot det palestinske folket
  • stadig fordømd palestinarane sin motstand mot dette
  • bortført «folk som er mistenkt for å vere terroristar» frå muslimske land som Malaysia, Pakistan, Libanon og Albania og transportert dei til stader som Egypt og Saudi-Arabia der dei blei torturert
  • vore til stade med store militære mannskap og høgteknologisk utstyr det helligaste islamske landet, Saud-Arabia og andre stader i Golf-regionen
  • støtta talrike udemokratiske, autoritære regjeringar frå Shahen av Iran til Mubarak i Egypt og den saudiske kongefamilien
  • invadert, bomba, og okkupert Afghanistan frå 2001 til i dag, og Irak til i dag
  • bomba sendt rakettar for å likvidere individ i Somalia, Jemen, Pakistan og Libya i perioden 2006 til 2011
  • velta regjeringa til Gaddafi i Libya i 2011.[iv]

Så kan vi føye til Syria og legge til annan amerikansk aggresjon sidan 2014 då Blum avslutta boka si, kanskje særleg dei daudeleg sanksjonane mot land dei ikkje kontrollerer over heile verda og den USA-støtta regimeendringa i Ukraina. Men også det enorme presset på vasallstatane sine i Europa for å få dei med på auka opprusting og på sanksjonar mot Russland og andre land. Noko som har ført til store økonomiske tap for alle partar.

Her har vi ikkje ein gong nemnd USA si historie i Latin-Amerika, som høyrer til det beste eksempla på USA sitt «forsvar for dei vestlege verdiane».

Tormod Heier, som er ein opplyst og intelligent mann, veit sjølvsagt alt dette. Når han framleis meiner at USA kjemper for demokrati, menneskerettar og lovstyrte samfunn, så set han altså dei columbiske statane med leiaren USA  sin reelle politikk som synonym med desse verdiane. Og då må vel kanskje nokon kvar seie – Gud   hjelpe oss for å bli underlagt USA og Vesten sine tankar om demokrati, menneskerettar og lovstyrte samfunn og dei handlingane som skal verkeleggjere desse, og stakkars statar med militære og andre leiarar som står for det same. For når vi omset dei «vestlege verdiane» til de dei verkeleg tyder, så er dei columbiske statane sin rett til å herske over resten av verda og utnytte alt som finnast der til eige beste. Derfor kan dei som står for desse verdiane umogleg skape fred i verda fordi det å halde oppe USA sitt verdsherrevelde med kva middel som helst trumfar all fornuft og alle forsøk på å skape fredelege og velståande samfunn over alt i verda.

Rolls Royce som lokalt eksempel på skadeleg verknad av at vi er underlagt USA

I Bergen risikerer vi no at den siste store industriarbeidsplassen blir lagt ned fordi eigarane ikkje får lov til å selje føretaket til en seriøs internasjonal aktør med gode planer for Rolls Roys-fabrikken, berre fordi han er økonomisk basert i Russland, og at verkstaden kanskje heller ikkje får lov til å ta viktige oppdrag frå Russland som kan redde han eller i alle høve hindre permisjonar og kanskje det som verre er. Dette er sjølvsagt økonomisk galskap for Norge som industrinasjon, særleg fordi eventuell sikkerheitsrisiko i røynda var minimal og fordelane store.

Solberg-regjeringa hadde handsama denne saka heilt greit og ingen protesterte på salet fram til Biden blei president i USA og lanserte sin nye framstøyt mot Russland og Kina. Dei villaste protestane kom sjølvsagt frå Arbeidarpartiet sin forsvarspolitiske representant – ikkje rart når eit partimedlem er sjølvaste administrative sjefen i USA sin NATO-allianse som altså skal fremme USA sine politiske interesser i Europa. Men SV og dei andre kasta seg på, sjølv Rødt klarte ikkje å ta eit konsekvent nasjonalt standpunkt i saka.

Konklusjonen med nokre fleire merknader

Konklusjonen er at USA derfor utan samanlikning har vore den mest aggressive og skadelege staten i verda i løpet av dei siste 245 åra når vi ser dei under eitt. Forræderiet mot frigjeringsrørsla på Filippinane i 1898-1902 og folkemordet der[v] var ei slags innleiing til 1900-talet. Dette kjenner ikkje folk særleg mykje til, akkurat som svært mykje av dei columbiske statane sine brotsverk i andre land framleis er skjult. Men både før og etter 1941-1945, då USA var tvunge til å delta i ein rettferdig krig, har dette vore eit grunnleggande trekk ved USA sin utanrikspolitikk. Men vi veit også at England og USA planla eit samla alliert angrep på Sovjet like etter 2. verdskrigen med bruk blant anna av tyske soldatar. Stalin hindra dette ved å sørge for at desse soldatane vart avvæpna.

USA, den 2. verdskrigen og Korea

Og så er det slik at USA brukte utfallet av krigen til å ta makta over heile verda med nokre unnatak som til dømes Sovjet og deira økonomiske område, Kina, Cuba og Nord-Vietnam. Eit særskild, lite kjend eksempel er frå Korea. Her har også USA ei lang historie med innblanding. I 1905 laga dei ein ein hemmeleg avtale med Japan kalla Taft-Katsura memorandumet der USA lovde å anerkjenne Japan sitt hegemoni over Korea mot at Japan ikkje blanda seg inn i USA sine koloni-interesser på Hawaii og Filippinane. Under fredskonferansen i Paris i 1919 og Washington-konferansen i 1921-1922, som tok opp tilhøva i Asia, motarbeidde USA at Korea skulle få delta. Etter at Japan hadde kapitulert og 2. verdskrigen var slutt kravde USA einsidig at dei sovjetiske troppane skulle stanse ved den 38 breiddegrad. Då kunne dei amerikanske troppane, som ikkje kunne komme fram før nokre veker seinare, ta imot Japans kapitulasjon ved denne breiddegraden. Dette var ikkje eit bidrag til å sikre avvæpninga av japanarane, men for å sikra USA si innflyting på Koreahalvøya og fremje USA sine økonomiske og strategiske interesser i nord-aust Asia. Etter 40 år med japansk okkupasjon var koreanarane ivrige etter å få att sjølvstendet sitt og motstandsrørsla mot okkupasjonen fekk organisert en kongress i Seoul den 6. september 1945 der dei danna ei regjering for heile Korea, både nord og sør, Den koreanske folkerepublikken som held orden i landet og sikra igangsetting av produksjon gjennom folkestyrte komitear og tilslutta masseorganisasjoner. Då amerikanarane kom to dagar seinare sette dei denne regjeringa til sides og sette inn sitt eige militærstyre med blant anna fleire representantar som hadde samarbeidd med japanarane. Dette var starten på heile ulukka med Sør- og Nord-Korea.[vi] Ein folkerettsstridig okkupasjon av eit fritt land. Mønsteret frå Filippinane var teke opp att, berre at folkemordet i Korea kom litt seinare under Koreakrigen, slik det blitt gjort gong etter gong seinare.

Under 2. verdskrigen deltok USA materielt med mykje utstyr og bygga opp produksjonskapasiteten sin svært mykje, særleg kapasiteten for våpenproduksjon, men dei deltok berre med relativt små hærstyrkar og hadde berre eit tap på 300 000 soldatar mot Sovjet-Unionen sine 30 millionar soldatar og sivile, og Kina sine endå fleir falne. Vi veit også at det ikkje var våpen som stort sett vart sendt frå USA til Sovjet under krigen, men køyretøy. Og det var jo verkeleg Sovjet og Kina som slo Tyskland og Japan, ikkje USA med allierte, sjølv om USA var engasjerte i Stillehavet som dei erobra heilt for seg og sjølv om dei massemyrda nokre hundre tusen sivilistar på nokre sekund då dei slapp sine to atombomber over to byar i Japan, og sjølv om dei allierte måtte gå inn i krigen mot Tyskland frå vest, då det såg ut som Sovjet ville erobre heile landet frå aust.

Denne mykje medieomtala kampen med D-dagen osb., mot eit Tyskland der Sovjet hadde knust den tyske hæren, var berre eit «piss i havet» i høve til innsatsen frå Sovjet. Og ikkje før var krigen slutt, så samla USA med allierte seg til ville angrep på «kommuniststaten» Sovjet, noko som har fortsett mot Russland, sjølv om det ikkje lenger er snakk om kamp mot kommunisme som var propagandagrunnlaget for Den kalde krigen. Den columbiske eliten gjorde dette for ikkje å miste makta si i verda med mogelegheitene til å overføre rikdommar til seg sjølve. Men samstundes måtte dei andre columbiske maktene legge seg inn under USA sin dominans og utvikla seg etter kvart stort sett til reine klient- og vasallstatar. I dag er Norge i praksis ein slik type stat, nett som Heier indirekte peiker på i sin artikkel i Klassekampen.

Det er jo slik at USA-NATO og deira talspersonar, i praksisen sin, er dei viktigaste hindringane mot statane i verda sitt strev for å utvikle «borgernes ukrenkelige friheter,  … menneskerettighetene … de grunnleggende rettsstatsprinsippene» og arbeidet for nedrusting, fred, velstand og vennlege tilhøve i verda. Det liberale demokratiet som tillet desse å fortsette angrepa sine på verdas folk, er meir problematisk. Her trengs det kanskje ei omdanning slik at regjeringane representerer folket og ikkje pengemakta.

Terje Valen (historikar), 09.07.2021.

[i] https://michael-lueders.de/die-scheinheilige-supermacht/

[ii] Michael Lüders Die Scheinheilige Supermacht – Warum wir aus dem Schatten der USA heraustreten müssen, sidene 44-47.

[iii] Americas Deadliest Export – Democracy – The Truth about US Foreign Policy and Everything Else av William Blum frå 2014, side 1.

[iv] Same bok, side 315-316.

[v] https://www.tvalen.no/2019/07/04/usa-sitt-folkemord-pa-filippinane-rundt-1900/

[vi] Sjå Martin Hart-Landsberg Korea – oppdeling, samling & USA sin utanrikspolitikk, 1998, sidene 11-12 og David Horowitz Den kalde krigen – søkelys på amerikansk utenrikspolitikk, 1964, sidene 54-55 ff.

Tre bøker om covid

I Frankrike er det mindre sensur når det gjelder studier av covid-19 og forholdene rundt denne. Her er tre studier som en ikke kommer forbi viss en vil få tak i fakta om disse sakene. Men de blir nok ikke oversatt til norsk.

28. september, 2020.

Dagens verden, basert på uendelig vekst, men med begrensede ressurser, er ikke lenger mulig. Land opptar lån som de må betale tilbake om 100 år!! Ankomsten av ny teknologi og økende robotisering forårsaker mer og mer arbeidsledighet i global skala: og millioner blir utstøtt. Vi er på slutten av en økonomisk syklus, og covid-19 er den ideelle unnskyldningen for å pålegge storskala reformer i global omfatning. Reformer som ikke ville blitt akseptert av folket i normale tider. Internett-shopping, fjernarbeid, vaksinasjon i global skala (ønsket av Bill Gates og globalistene), flere skatter til fordel for å redde miljøet og reduksjon av våre friheter vil være en del av de dype endringene vi vil møte de neste årene … noe som bare et folkeopprør vil være i stand til å forhindre. Hvorfor har Dr. Raoult blitt angrepet så mye? Misbruker den franske regjeringen situasjonen til å pålegge masseovervåking? Hvorfor har vi vært nedstengt, og hva vil innvirkningene ha på helsen vår? Hvem er de virkelige vinnere og tapere i denne krisen? Vil internasjonale relasjoner endre seg, og hva blir konsekvensene? Hva blir «Great Reset» kunngjort av World Economic Forum? Er franske sparepenger i fare? Skal vi oppleve en eiendomskrise? Skal vi se en totaloverhaling av EU? Er en revolusjon mulig i Frankrike? Dette er de viktigste spørsmålene vi vil prøve å svare på, fordi mange av oss fremdeles tror at det bare er et dårlig øyeblikk som vil gå over, og at om noen få måneder vil alt bli normalt igjen. Nei! Vi er bare i begynnelsen av et kapittel som vil skape om verden og endre alle vanene våre.

16. mars 2021.

18. oktober 2019 åpnet de militære sportslekene i Wuhan, innviet av president Xi Jinping. Flere franske, italienske, svenske soldater osv. ble syke under prøvelsene. Akkurat samme dag begynner en simulering av en global pandemi i New York der blant annet følgende samler seg: Bill Gates Foundation, John Hopkins Center, World Economic Forum, Avril Haines (tidligere direktør for CIA under Barack Obama), George Fu Gao-direktør for det kinesiske senteret for sykdomskontroll og forebygging, Adrian Thomas visepresident for det multinasjonale kjemiske selskapet Johnson & Johnson, og en del av NBC-TV-teamet som vil simulere mediedekningen via det falske GNN TV av scenariet Coronavirus på direkten fra … en brasiliansk grisefarm.

Og her er en detalj av manuset til New York-øvelsen: En flaggermus overfører viruset til dyr, som deretter overføres til mennesker og som vil utløse en pandemi med millioner av dødsfall. I manuset forekommer 450 000 tilfeller den første måneden og 26 000 dødsfall, og 3 måneder senere er projeksjonen deres 10 millioner tilfeller og 660 000 dødsfall. La oss legge til at det i skriptet deres ble klart sagt at pandemien vil skape en global økonomisk krise. 29. januar 2020 kunngjorde Galveston, det amerikanske type P4-laboratoriet som det i Wuhan, og som er støttet av Bill Gates Foundation, at Covid-19 dukket opp i Kina i Wuhan i oktober 2019. Under generalprøven i New York, og derfor før den virkelige pandemien, er her et av nyhetsoppslagene som ble gitt på den falske nyhetskanalen GNN: Desinformasjon undergraver innsatsen for å kontrollere pandemien … Svar fra en direktør: vi må kontrollere informasjon på regjeringsnivå og redaksjonelt nivå, og om nødvendig må vi stanse strømmen av informasjon.

Dette er en av de mange avsløringer fra denne utrolige etterforskningen av Philippe Aimar, etterforskningsjournalist, om den største biologiske, politiske og mediemanipulasjonen gjennom tidene, noe som har resultert i at millioner av innbyggere har blitt låst hjemme i to måneder. Når du leser denne boka, vil du endelig finne ut hvor viruset kom fra og hvordan hele iscenesettelsen var organisert. Faktisk var alt planlagt i deres samlede vaksinasjonsplan, bortsett fra to ting: – Professor Didier Raoult og hans klorokin[i], noe som skulle utløse en mediekrig mot ham for ikke å forstyrre planene til private laboratorier (ofte finansiert av Bill Gates Foundation). Vi fikk den merkelige avgjørelsen fra det franske helsedepartementet som forbød klorokin, brukt i 70 år. Og når vi får vite at Frankrike har ødelagt flere hundre millioner masker, mens de påstår at de ikke har det, vil tvilen feste seg permanent i alle sinn.

7. mars 2021.

» DE GJORDE DET!»

For å stabilisere verdens befolkning, må vi eliminere 350 000 per dag. Jacques-Yves Cousteau.

Hvis en svartedød kunne spre seg over hele verden en gang i hver generasjon, kunne de overlevende formere seg fritt uten å gjøre verden for full. Bertrand Russell.

Det mest barmhjertige en stor familie kan gjøre mot et av de små barna deres er å drepe dem. Margaret Sanger.

En del av eugenikkpolitikken vil til slutt føre oss til tung bruk av dødskammeret. Et stort antall mennesker bør tas ut av eksistensen rett og slett fordi det går bort med mye tid på å ta vare på dem. George Bernard Shaw.

Befolkningskontroll vil nå bli det det sentrale momentet i USAs utenrikspolitikk. Hillary Clinton.

Verdens befolkning må reduseres med 50%. Henry Kissinger.

Verden i dag har 6,8 milliarder innbyggere. Vi kan nå 9 milliarder. Men hvis vi gjør en veldig god jobb med nye vaksiner, helsevesen og reproduktive helsetjenester, kan vi kanskje redusere antallet med 10% til 15%. Bill Gates.

De gjorde det. Sett fra mitt hjem, er det apokalypsen. Når økonomien er i krise, følger folk ordrer fra myndighetene. Å gå til den lokale matbutikken eller ta en tur i naturen gir det surrealistiske inntrykket av å være i et område der det synges på siste vers. Folk holder avstand, mens de bruker masker og hansker, og deres autorisasjon til å gå ut er behørig datert og signert av dem selv.

Det første trinnet har lykkes. Befolkningen blir kastet ut i frykt og fortvilelse, mens de kjemper for å angivelig finne «kur» for dette viruset som feier over verden. Men det er mer enn en «kur» for COVID-19. Det er en forandring, en omveltning, en demontering som skjer for øynene våre.

Det er bare en maske!

Det er bare 2 meter fra hverandre!

Dette er bare ikke-essensielle virksomheter!

De er bare ikke-essensielle arbeidere!

Det er bare en bar!

Det er bare en restaurant!

Det er bare et treningsstudio!

Det er bare en kirke!

Det er bare for å unngå å overbelaste sykehus.

Det er bare for å flate ut kurven!

Det er bare et dataprogram!

Det er bare å spore deg!

Det er bare en test!

Det er bare for å beskytte deg selv og andre!

Det er bare å fortelle andre at du er en kontaktsak!

Det er bare en vaksine!

Det er bare vaksinasjonssertifikat!

Det er bare et subkutant vaksinasjonssertifikat!

Det er bare for at du kan komme deg ut av huset ditt, reise!

Det er bare for at du kan gå til skoletimen din!

Det er bare slik at du kan gifte deg!

Det er bare en bot på € 135!

Det er bare noen måneder til!

Det er bare NY VERDENSORDEN OG VI HAR LURT DEG!V

Vaskesedler oversatt av Terje Valen, 1.7.2021.

[i] https://www.gigtforeningen.dk/viden-om-gigt/behandlingsmuligheder/medicin/langsomtvirkende-betaendelsesdaempende-midler/klorokin/