Mennesket skaper og omskaper sitt menneskelige vesen gjennom sin egen virksomhet. Spesielt viktig er menneskets utveksling med naturen rundt seg gjennom produksjonen der mennesket skaper nye materielle vilkår for å utvikle sitt vesen. Dernest er det menneskets virksomhet sammen med andre mennesker, på grunnlag av de nye materielle vilkår som er skapt i produksjonen, som skaper og omskaper det menneskelige vesen.
Førmennesket definerer vi som et dyr, først da det begynte den type utveksling med naturen rundt som vi kaller produksjon begynte dette dyret å utvikle seg til det vi definerer som et menneske. De grunnleggende nedarvete, genetiske egenskapene som menneskene har i dag er ikke så veldig forskjellige fra den gangen vi gikk ut av resten av dyreriket og ble mennesker.
Det som mennesket skaper gjennom forskjellige typer samvirke i produksjonen, dvs. de skapte produktene, er det materielle uttrykket for menneskets vesen. Derfor ligger ikke menneskets vesen i den biologien eller arven vi har fra dyret vi stammer fra. Det ligger ikke inne i mennesket, men i de allsidige forbindelser mennesket har med hele sin omverden. Når omverden forandres gjennom menneskenes egen virksomhet, endres også vilkårene for den videre utvikling av det menneskelige vesen og dermed det menneskelige vesen selv.
Alt dette skjer selvfølgelig på grunnlag av det allmenne fysiske og biologiske grunnlag i menneskekroppen. Men dette er grunnlag som endrer seg mye saktere enn utviklingen av de vi kan kalle den menneskelige kulturen. Det er selvfølgelig helt latterlig å mene at det var endringer i menneskenes nedarvete kroppslige egenskaper som førte til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, eller utviklingen av kapitalismen, eller menneskenes utvikling av metoder for å spalte atomer, eller utviklingen av USA-imperialismen.
Menneskenes kunnskaper utvikler seg ikke fordi genene endrer seg, men fordi den felles utvekslingen med naturen rundt og utviklingen av de menneskelige materielle vilkår og menneskenes forhold seg imellom endrer seg. Disse kunnskapene er så utgangspunkt for videre utvikling av utvekslingen med naturen rundt og menneskenes virke og samvirke.
Grunnlaget for miljøkrisen og vilkårene for å løse den
I dag er det også slik at vi har et system for utveksling med naturen rundt og for samvirket i denne utvekslingen og for annet samvirke innen dette materielle grunnlaget som ikke er under kontroll av menneskene. Det er laget begreper som gjør det mulig å forstå dette systemet. Det viktigste begrepet er kapitalisme. Så er det, på grunnlag av grundige studier, laget en mengde andre begreper som gjør det mulig å forstå hvordan denne kapitalismen fungerer. De viktigste av disse ble utarbeidet av Karl Marx. Det mest grunnleggende trekket i kapitalismen er ubegrenset vekst av konstant kapital, dvs. av de midlene som brukes i produksjonen utover den menneskelige arbeidskraften. Det gjelder både arbeidsinstrumenter, som maskiner osv. og råvarer. Denne veksten er ikke knyttet direkte til de menneskelige behov, men til kapitalens egne behov for forøkning. Men denne type vekst skaper store ubalanser i hele systemet. Disse løses så gjennom store ødeleggelser av konstant kapital, de økonomiske krisene og krigene. Disse krisene og krigene er altså nødvendige under kapitalismen og de «løser» problemet midlertidig ved å skape enda større problemer i fremtiden.
Når den menneskelige utveksling med naturen rundt foregår på dette grunnlaget, så skjønner vi at balansen i naturen, i økosystemene, heller ikke er noe som menneskene har bevisst kontroll over. Det hele foregår ut fra kapitalens driv til profitt og selvforøkning. Når kapitalen skal være grunnlaget for kampen for et bedre miljø, så er det de profittskapende tiltakene som trumfer.
Når er det slik at kapitalen med all sannsynlighet stanger mot sine endelige grenser så blir den stadig mer til en allment ødeleggende makt overfor verdens folk. Da er faren for kapitalen at folk ser at det kapitalistiske systemet er problemet og går inn for å oppheve det og erstatte det med noe bedre. Dette vil føre til at den den økonomisk herskende klassen vil bli fratatt deres kapital og økonomisk og politiske makt og dermed alle deres andre fantastiske privilegier. Det vil denne herskerklassen gjøre alt de kan for å forebygge og hindre. Derfor må vi se alt som nå skjer av store folkelige og politiske bevegelser i lys av dette. Folkelige bevegelser som oppstår ut fra problemer kapitalen selv skaper må ledes inn i baner som ikke truer kapitalen, men som kan brukes i kapitalens eget profittsystem, altså for å holde oppe profitt og kapitalforøkning mest mulig og ved å føre belastningene av krisen over på det arbeidende folket.
I tillegg står kapitalismen, med all sannsynlighet foran en mer tidsbestemt ganske stor nedgangskonjunktur eller økonomisk krise i løpet av relativt kort tid. Da er det presserende viktig å ha forberedt folk på at de må tåle store ofre og despotiske styringssystemer for at kapitalen skal komme gjennom krisen og helst tjene på den. Her kommer dommedagsstemningen når det gjelder miljøet inn. Ved å skape en størst mulig krisestemning i folket kan kapitalen klare å få gjennom sine drastiske tiltak mot folket selv. Dette leder også oppmerksomheten bort fra problemets grunnlag og de tiltak som må til for virkelig å løse det.
For å konkludere. Det er ikke miljøet som er det farligste problemet for verdens folk nå. Hovedproblemet er kapitalen med dens tendens til grenseløs vekst og pågående kriger og sløseri og med kommende kriser og oppløsningstendenser. Den helt legitime og viktige miljøkampen, som må føres gjennom at menneskene tar bevisst kontroll med sin utveksling med naturen rundt skal føres på avveie og ledes inn i det sporet som de største kapitalene ønsker. Det vil ikke kunne løse de grunnleggende miljøproblemene og de løsninger som kommer vil i stadig større grad føre til at problemene blir større og verre for folk flest.
Terje Valen, 27. september 2019.