USA er nå spydspissen for å opprettholde den columbiske era i verden som begynte i 1492 med Columbus sin ferd over Atlanterhavet og det følgende enorme folkemordet og røveriet på de «amerikanske» kontinenter. Det fortsatte med slaveriet i USA og folkemordet på «indianerne» der.
Ledende stater i den blodige columbiske epoken har vært Spania, Portugal, Nederland, Belgia, England, Frankrike og USA. Med England som dominerende på 1800-tallet og USA fra 1900-tallet og frem til i dag. Tyskland klarte aldri å bli ledende innen columbismen selv om de under Hitlers nazi-styre prøvde å legge «slaverne» i øst under seg som et slavefolk.
Et typisk trekk ved columbismen er at de columbiske statene, både de ledende og de andre «hvite» vestlige statene kunne dempe konflikter og utbytting i egne stater gjennom sin utbytting og sine røverier i koloniene og nykoloniene.
Under 2. verdenskrig f.eks. klarte Tyskland å holde levestandard og leveforhold for sin egen befolkning godt oppe ved sitt røveri fra okkuperte land. Dette var etter det mønster som de store columbiske statene hadde praktisert i de statene der de var dominerende. Hvis columbismen bryter sammen og de dominerte statene klarer å rive seg løs fra det columbiske system, så vil mulighetene til å bestikke egen befolkning falle drastisk og det kapitalistiske systemets virkelige natur vil fremtre klarere også i de gamle «hvite» vestlige kapitalistiske stater.
Dette er den vesentlige grunnen til at USA nå er så desperat. Og at hele mediebransjen, som er eid av de største kapitalene, i det vesentlige slutter opp om det USA nå driver på med. Så får vi se om de også vil følge med hvis/når USA finner/lager et påskudd for å sette i gang en større krig der bruk av atomvåpen vil være naturlig ut fra USA/NATOs gjeldende kjernevåpenstrategi.
Vi skal merke oss den offisielle strategien som Kina stiller opp mot den columbiske. Kina har aldri i sin histore, som er mange tusen år gammel, forsøkt å dominere verden militært. Der var store kriger for å samle riket i de første tusen år og der vært store folkelige opprør, som Taipingopprøret, for å kaste keisere som åpnet landet for Englands opiumsmugling. Da var England ivrig med på slå ned opprøret og rundt 20 millioner menneskelig gikk med. Ellers er Kinas erfaring at landet er blitt erobret av andre, av mongolene, i to epoker. Men erobrerne ble slukt av de erobrete og landet fortsatte med omtrent samme kultur som før.
Det er selvfølgelig rett at områder som grenser opp til det kinesiske kjerneområdet har blitt innlemmet i Kina, men alle stater i verden har blitt til på denne måten. Det er bare å gå til de store borgerkrigene i England, til utryddingen av katarene i syd-Frankrike, til 30årskrigen der bortimot halvparten av befolkningen i det som seinere har blitt Tyskland ble drept eller omkom.
I dag er faktum at flere ikke-columbiske stater, som for eksempel Irak, Libya, Syria, Iran, Russland, Cuba, Nord-Korea, Venezuela og Kina prøvde/prøver å bygge opp landene sine uten å blir utbyttet og røvet av de columbiske maktene. Disse ikke-columbiske statene trenger fred og ro og hjelp til å klare dette. De hverken vil krig eller trenger krig. Det er bare blant columbierne at økonomisk og militær krig er et behov, og fremfor alt er det et behov for at den herskende klassen i USA skal holde på sitt utbyttende verdensherredømme.