Om automatisering og økonomi

I Frankrike har de nå lagt en strategi for utviklingen av økonomien fremover som går ut på å utvikle industrien igjen gjennom mer vitenskapelig drift for å bli mer konkurransekraftig. Samtidig finner vi en artikkel i Strategic Tech Investor som forteller om utviklingen i kunstig intelligens og utvikling av roboter og automatisering. Der argumenterer de mot at denne utviklingen vil føre til tap av jobber. Tvert imot vil vi få en boom i ansettelser. Dette baserer de på noen uttalelser.

• Last month, the Asian Development Bank said automation had created an extra 34 million jobs in the region. That’s because the tech lowered prices while improving quality for Asian goods.
• In a 2017 study, Deloitte found that automation in the United Kingdom had destroyed 800,000 jobs in the past 15 years. But over that same period, it had created 3 million jobs – and they paid an average $13,500 more than the old ones.
• The Centre for European Economic Research predicts that by 2021 industrial employment in its home market of Germany will rise by 1.8%. The study says that’s because the tech is making those factories more competitive.
• And a June 2017 study sponsored by Salesforce.com Inc. (NYSE: CRM) puts the economic impact of AI at $1.1 trillion by 2021 – and that’s just for cloud-based revenues in the customer relationship management end of the cloud computing sector.

Det vi ser her er at det er blitt flere jobber i Asia fordi utvikling av teknologi har ført til bedre kvalitet på varene og lavere priser. I England har en fått flere jobber enn en har tapt og jobbene er bedre betalt på grunn av automatisering. Og så har en beregnet at det vil bli flere ansatte i tysk industri fremover fordi fabrikkene blir mer konkurransekraftige ved automatisering. Salesforce mener også at dette vil generere store nye inntekter på grunn av databruk når det gjelder bruk av lagring i «skyer» når i driften av forholdet til kunder.

Hva er det som halter i disse opplysningene? Det står ingen ting om hvilke jobber som forsvinner og hvilke som opprettes. Det står ingenting om følgen når alle foretak automatiseres og blir mer konkurransekraftige.

En marxistisk analyse av kunstig intelligens og robotiseringen

Det er bare en marxistisk analyse som kan avdekke dette. Viktig i en slik analyse er at opprinnelsen til all profitt ligger i utvekslingen mellom menneske og natur i produksjonen av varer. Andre kapitalister kan og erverve seg profitt, men det er kun fordi den profitten som blir skapt i den direkte vareproduksjonen blir fordelt ut i hele økonomien. Så er det slik at profitten bare er et annet ord for den merverdien som arbeiderne i vareproduksjonen skaper. Det er altså bare det levende arbeidet, eller bruken av arbeidskraft i materiell vareproduksjon som skaper ny verdi også kalt merverdi eller profitt når det gjelder hele kapitalen. Det er denne merverdien pluss lønnene til arbeiderne som utgjør den samlete nye kjøpekraften i samfunnet. Noe av verdien går med til kapitalistklassens eget forbruk, noe til kjøp av nye produksjonsredskaper og arbeidskraft, og noe til forbruksmidler for arbeiderklassen. Det kan oppstå ubalanser og avgrensete kriser i økonomien ut fra forholdene her, men vi finner ikke grunnen til kapitalens systemkrise her.

Når den materielle produksjonen automatiseres brukes mindre arbeidskraft, det Marx kalte variabel kapital, i forhold til fast kapital og råstoffer og hjelpestoffer, som til sammen utgjør det som Marx kalte konstant kapital for å produsere samme mengde varer på samme tid. I den virkelige utviklingen av kapitalen minsker da størrelsen på verdien av merverdien i forhold til verdien av hele kapitalen, dvs. både den variable pluss den konstante. Det betyr at profitten på hele kapitalen minker. Dette er den kjente loven om profittratens fallende tendens. En tendens som har mange motvirkende årsaker og som ikke er rettlinjet, men bølger opp og ned, likevel slik at en etter hvert ikke slipper unna den synkende tendensen.

Kriser og kriger

Det finnes grunnleggende sett bare en metode for å få til et radikalt brudd med denne synkende profitt-tendensen og det er å ødelegge store mengder konstant kapital, slik at merverdien/profitten i forhold til hele kapitalen igjen blir høyere. Dette er drivkraften bak de økonomiske krisene og de store krigene som ødelegger svært mye konstant kapital, pluss disiplinerer arbeiderklassen til å godta lave lønner. Og under denne lovmessighet kjemper alle kapitalister for at andre kapitaler skal reduseres og/eller ødelegges, men ikke deres egen. Dette er en av grunnene til at kapitalistklassen i USA er for kriger i andre deler av verden, men ikke hos dem selv. Derfor er USA også et svært farlig land å være i allianse med. En kan bli trukket med i et utall kriger som herskerklassen i USA setter i gang ut fra sine særegne behov og ikke behovene til dem som blir kalle til å utkjempe dem på bakken.

Kunstig intelligens og relativ merverdi

Men i i tiden innimellom de store krigene og krisene prøver hver kapital og kapitalen i hver nasjonalstat å redde seg selv gjennom å øke det Marx kaller den relative merverdi, dvs. nettopp ved å utvikle bedre og billigere teknologi enn konkurrentene. Dette fører til forsert automatisering, når en ikke lenger kan satse på økning i den absolutte merverdien, dvs. på senkning utgiftene til arbeidskraft uten å utvikle videre produktiviteten gjennom metoder som gjør at arbeidere kan skape større verdier på kortere tid. De satser altså på automatisering.

Den enkeltes fordel er alles ulempe

Dette er et klassisk eksempel på at når en enkelte kapital, under presset fra den «usynlige hånd», gjør det som gagner den selv best, så forverrer det forholdene for alle, når alle etter hvert gjør det samme. Bedringen av hver enkelt kapitals mulighet til fortjeneste-økning fører i sin tur til at alle etter hvert får lavere fortjeneste (profitt).

Profittraten presses igjen nedover og ødeleggelse av produktivkrefter (konstant kapital) står igjen på dagsordenen. I dag er dette en av de viktigste drivkreftene bak herskeklassens arbeid for krig. Den skaper selvfølgelig ett stort problem. Med de våpen menneskene i dag rår over, kan bruken av disse føre til at mulighetene for å gjenoppta profittsystemet på nytt grunnlag, med høyere profittrate, ikke oppstår igjen i det hele tatt. Det er ikke den samlete kapitalistklasse tjent med.

Så er det også slik at med fallet i profittraten vil monopolene tilegne seg, ikke bare merverdien fra sine egne arbeidere, men også fra alle mindre kapitaler som er avhengig av monopolene; underleverandører osv. Fattigdommen i samfunnet vil øke. Folk vil bli tvunget til opprør av en eller annen type. Kapitalen vil gjerne at disse opprørene retter seg mot andre enn dem selv, som jo er roten til elendigheten, derfor rasisme, sexisme, religionshat, diskriminering osv. Så lenge det skjer sitter de som representerer kapitalen, og særlig den største, ganske trygt ved statsmakten rundt omkring og kan overleve de verste kriser og fortsette som herskerklasser slik at de arbeidende massenes elendighet blir stadig med utbredt og stadig verre.

En rekke kamper som forenes i forståelsen for at hele det kapitalistiske systemet må oppheves, må til for å komme ut av den nedadgående spiralen.

Terje Valen, fredag, 22. juni 2018.

Nevnte artikkel:

It’s Time to Change the Way You Think About AI

Jun 20th, 2018 | By Michael A. Robinson

Citigroup Inc. (NYSE: C) is looking to cut half of its 20,000 tech and operations staff and replace them with artificial intelligence, robotics, and other forms of automation.

Goldman Sachs International is looking to do something similar.

This is according to a series of interviews in the Financial Times.

A Gallup survey of 3,000 Americans released in March shows that 73% felt that AI would kill more jobs than it creates. That tracks with a 2016 survey by the Pew Research Center in which 65% said automation that includes AI would replace “much” of the work done now by humans.

People are scared – and I understand why.

But there’s a much bigger story here – and it’s a positive one for job seekers.

It’s a positive story for technology investors, too – so you know you’ll want to pay attention to this.

The truth is, AI-led automation is not a zero-sum proposition.

So, today let’s drill beneath these alarmist headlines.

Let’s discover how AI-driven automation is actually sparking a jobs boom.

• Last month, the Asian Development Bank said automation had created an extra 34 million jobs in the region. That’s because the tech lowered prices while improving quality for Asian goods.
• In a 2017 study, Deloitte found that automation in the United Kingdom had destroyed 800,000 jobs in the past 15 years. But over that same period, it had created 3 million jobs – and they paid an average $13,500 more than the old ones.
• The Centre for European Economic Research predicts that by 2021 industrial employment in its home market of Germany will rise by 1.8%. The study says that’s because the tech is making those factories more competitive.
• And a June 2017 study sponsored by Salesforce.com Inc. (NYSE: CRM) puts the economic impact of AI at $1.1 trillion by 2021 – and that’s just for cloud-based revenues in the customer relationship management end of the cloud computing sector.

Artikkelen avsluttes med hvordan du kan investere for å tjene penger også i denne sitasjonen.