Det er altså slik at menneskene gjennom varebytte egentlig bytter det arbeidet som er nedlagt i varetingene. Dette er et samfunnsmessig forhold mellom mennesker. Men det forholdet blir skjult i varen der den sist utviklingen fører til at en vare (ekvivalentformen) utvikler seg til pengeform, dvs. en ting, som representerer det menneskelige arbeidet og den mengden menneskelig arbeid som har gått med til å skape (produsere) tingen. Dermed fremtrer tingen som representant for mennesket (med dets arbeidsevne). Med dette er den virkelighet som ligger bak varene og varebyttet skjult ved at den er «lagt inn i» og fremtrer som ting og varetingen får dermed fetisjkarakter.
Marx sjøl sier det slik: Det hemmelighetsfulle ved vareformen består ganske enkelt i at den for menneskene gjenspeiler den samfunnsmessige karakteren av deres eget arbeid som en legemlig egenskap ved sjølve arbeidsproduktene, altså som samfunnsmessige naturegenskaper ved disse tingene sjøl. Derfor framstår også det samfunnsmessige forholdet mellom produsentene og totalarbeidet som et samfunnsmessig forhold mellom gjenstander, som et forhold som eksisterer utenfor dem. Gjennom dette quid pro quo (at det ene erstatter det andre) blir arbeidsproduktene til varer, dvs. sansbare ting med oversanselige, eller samfunnsmessige egenskaper.
Men vareformen til arbeidsproduktene, og det verdiforholdet som den fremtrer i, har ikke noen tilknytning til deres fysiske natur og de tinglige forholdene som springer ut av denne. Vareformen er et bestemt samfunnsmessig forhold mellom mennesker, som i deres øyne antar den fantastiske formen av et forhold mellom ting.
Så sier Marx at en for å finne noe som ligner må gå inn i den religiøse verdens tåkeregioner. Også her er det slik at produktene av den menneskelige hjernen synes å være begavet med et eget liv. De fremtrer om sjølstendige skikkelser som står i forhold til hverandre og til menneskene.
Ut fra dette kommer hans definisjon av fetisjisme. På samme måte som det er i den religiøse verden med produktene av den menneskelige hjernen er det i vareverdenen med produktene av den menneskelige hånden. Dette, sier Marx, kaller jeg fetisjismen, som kleber seg til arbeidsproduktene så snart de er produsert som varer og som derfor er uadskillelig fra vareproduksjonen.