Vi er nå kommet til kapittel I, 4 i første bind av Kapitalen. Det handler om varefetisjisme. Før vi går inn på det vil jeg benytte anledningen til å komme med noen egne kommentarer og vise til noen tekster som du kan lese om du vil og orker. Ellers kan du bare kikke på dem, eller hoppe over dem.
Et sentralt begrep hos Marx er fremmedgjøring. Mange som har lest en del Marx vet at det finnes kapitler om dette i hans Økonomisk-filosofiske manuskripter fra 1844 og mange mener at han forlot disse begrepene seinere. Den franske marxforskeren Lucien Sève har ugjendrivelig påvist at begrepet finnes også mange steder i Marx’ seinere skrifter. Men det nesten ingen har sett er at de brevene som vi nå har gjennomgått er Marx sin behandling av logikken i utviklingen av den selvskapte materielle fremmedgjøringen. Dette fordi også de tidlige tekstene til Marx viser til at den selvskapte materielle fremmedgjøringen oppstår med varebyttet og utvikler seg i takt med dette. Og det er nettopp det Marx behandler i Kapitalens første kapittel. Og den fullt utviklete fremmedgjøring fant sted under fremveksten av den moderne kapitalismen, da vareproduksjonen ble den dominerende produksjonen og der også de produserende menneskenes skaperkraft/arbeidskraft ble til varer fordi arbeiderne som klasse må selge sin arbeidskraft for å kunne leve og for at kapitalen skal kunne bevare sin verdi og også øke den (merverdi).
Under her gir jeg noen henvisninger til steder der Marx behandlet fremmedgjøringen. Første gangen han skriver litt mer utfyllende om dette er i hans sammendrag og kritiske gjennomgang av økonomen James Mill sin bok om Elements of Political Economy, i Marx Engels Werke bind 40, side 445-463. Jeg har oversatt denne artikkelen som du kan lese her https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/marxmillsam.htm.
I innledningen til oversettingen skriver jeg følgende:
Teksten er skrive i første halvår av 1844. Han er det første dokumentet i Marx Engels Werke der Marx utviklar tanken om framandgjøring og kommunisme. Han bruker omgrepet avytring og framandgjøring og knyter det til utviklinga av privateigedommen og bytteøkonomien eller marknadsøkonomien om du vil. Avsnittet i slutten av teksten der Marx for første gong definerer det som han seinare kom til å kalle kommunisme begynner slik: ”La oss tenke oss at vi hadde produsert som menneske.” Han snakkar også om ”samfunnsmessig produksjon”.
Denne teksten er viktig for å forstå innhaldet i dei økonomiske og filosofiske manuskripta frå seinare i 1844, og den vidare utviklinga fram mot alt som har med Kapitalen å gjøre. Teksten viser også at Marx alt våren 1844 hadde lese viktige delar av den økonomiske litteraturen på den tida og Ricardo sin tradisjon er nemnd spesielt i tillegg til Adam Smith og Destutt de Tracy.
Eg har omsett side 445 – 463 i dette bindet av Marx Engels Werke. For det kan du åpne lenken ovenfor her. Her er en tidligere tekst jeg har skrevet om dette.
Eg trur at det her kan vere nyttig å sjå meir på innhaldet i Marx sine kommentarar til Mills. Hovudsaka for Marx er her å framstille korleis framandgjøringa oppstår. Han argumenterer for at framandgjøringa oppstår ved at folk begynner å tileigne seg privat eigedom, ting som dei eig privat. På grunnlag av privateigedom blir så bytte av dei tinga dei private eigarane eig mulig og privateigarane begynner å bytte tinga i staden for å dele dei, i motsetnad til slik det vil vere under eit system med fellesskapseigedom.
Under fellesskapseigedommen blir formidlinga av tinga som menneska produserer delt ut på fellesskapen utan bytte. Det er ei direkte samfunnsmessig formidling frå menneske til menneske av dei godane som dei forskjellige menneska i fellesskapen til saman skapar.
Så seier Marx at formidlingsprosessen mellom menneska som driv med bytte ikkje er ein samfunnsmessig eller menneskelig prosess, det er ikkje eit menneskelig forhold. Det er eit abstrakt forhold der ein privateigedom står i forhold til ein annen privateigedom, og uttrykket for dette abstrakte forholdet er verdi og verdien sin aktuelle eksistens trer fram som pengar.
(”Eg har behov som eg ikkje får dekt av produkt frå eigen produksjon eller frå ein fellesskap. Du er i same situasjon. Men vi eig og produkt som vi ikkje har behov for sjølve, men som den andre har behov for. For at vi skal få dekka behova våre bytter vi produkt.” )
Marx foretar en grundigere gjennomgang av fremmedgjøringsprosessen i sine økonomisk-filosofiske manuskripter som han skrev i Paris i 1845. Jeg har oversatt den delen av disse som handler om fremmedgjøringen og lagt til mine egne kommentarer her: https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/oekfil1.htm.
Jeg sammenfattet også hovedpunktene i fremmedgjøringen i boken Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv som kom ut i 1992 og som du kan lese her: https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/marxbok.htm hvis du blar deg nedover til overskriften Materiell framandgjering.