Hvis vi ser på de forskjellige bruksverdiene i den samlete varemengde i verden så fremtrer de som en helhet av varelegemer med like mange forskjellige, mangfoldige og nyttige arbeider som det finnes typer varer. Ut fra sine bruksverdier er varene delt opp i det Marx kaller slekt, art, familie, underart, varietet.
Vi kan jo tenke oss at alle varer er inndelt i varer som går til direkte forbruk (forbruksvarer) og varer som skal brukes i produksjonen av andre varer. Det kan vi kalle for arbeidsslekter. Så kan vi se på arter av forbruksvarer og produksjonsvarer og deler disse opp i mer avgrensete varesorter som da blir familier under disse osv. (Min kommentar.)
Dette gjenspeiler en samfunnsmessig deling av arbeidet som skaper de forskjellige varelegemene.
Så fremhever Marx at arbeidsdelingen er en forutsetning eller eksistensbetingelse for vareproduksjonen. Men vareproduksjonen er ikke en forutsetning for en samfunnsmessig arbeidsdeling. I det gammelindiske fellesskapet var arbeidet delt samfunnsmessig, uten at produktene ble til varer. Og så tar han et viktig aktuelt eksempel. I en fabrikk er arbeidet delt systematisk, men delingen blir ikke formidlet gjennom at arbeiderne bytter sine individuelle produkter med hverandre.
Det er bare produkter av privatarbeider som er sjølstendige og uavhengige av hverandre som kan opptre i forhold til hverandre som varer.
For at vi ikke skal kunne ta feil av hva Marx mener, gjentar han enda en gang sine hovedpoenger. Han sier følgende: I en bruksverdi av enhver vare skjuler det seg en bestemt målrettet produktiv virksomhet, eller et nyttig arbeid. Bruksverdier kan ikke opptre som varer i forhold til hverandre dersom det ikke skjuler seg kvalitativt forskjellige nyttige arbeider i dem.
Et samfunn der produktene allment tar form av varer, er et samfunn av vareprodusenter. I et slikt samfunn blir den kvalitative forskjellen mellom de nyttige arbeidene, som blir drevet uavhengig av hverandre i form av sjølstendige produsenters privatarbeid, utviklet til et system med mange ledd, til en samfunnsmessig deling av arbeidet.
Neste gang skal vi se hvorfor Marx sine tanker om økonomien har et dypt økologisk grunnlag.