Dette er underkapittel 2.a) under kapittel 3.A. i Kapitalen, Oktoberutgaven. Det er helt avgjørende å få med seg den detaljerte analysen som Marx gjør her, dersom en vil forstå alt som kommer etterpå. Marx vil her først finne ut hvordan det enkle verdiuttrykket til en vare skjuler seg i verdiforholdet mellom to varer. For å gjøre det må han se bort fra det kvantitative aspektet ved forholdet. Vi må altså ikke begynne med å si at en bestemt mengde av en vare er lik en bestemt mengde av en annen vare. Først er det nemlig viktig å finne hva det er ved varene som er likt. Det er bare mulig å sammenligne størrelsen av forskjellige ting etter at de er redusert til samme enhet. Bare som uttrykk for en og samme enhet har de samme navn og er sammenlignbare størrelser.
Vi skjønner dette hvis vi tenker på slakteren som under krigen fikk besøkt av tyske kontrollører som spurte ham om sammensetningen av kjøttdeigen han laget og han svarte at det var en del høne og en del hest. Det han glemte å si var at det var en hel høne og en hel hest. Det tyskerne manglet var da at begge var redusert til vekt, for eksempel kilo. Fordi dette ellers er så sjølsagt fungerer det også som en vits (og i tillegg kunne nordmenn godte seg over at de tyske okkupantene ble lurt).
Altså må vi finne ut hvordan vi kan redusere de to varene i verdiuttrykket til samme enhet. Nå kan vi tenke oss at 20 alen lerret = 1 frakk. Men vi kan også tenke oss at 20 alen lerret = 3 frakker eller 10 frakker. Men samme hvor mange frakker 20 alen lerret er verd så innebærer dette forholdet at lerret og frakker som verdistørrelser er uttrykk for samme enhet, de er ting av samme natur. For utgangspunktet for ligningen er jo at lerret = frakk.
Men de to varene som er satt til å være kvalitativt like spiller ikke den samme rollen, for det er jo bare verdien av lerretet som blir uttrykt. Og det blir uttrykt gjennom det forholdet det har til frakken – frakken er lerretet sin ekvivalent, eller den tingen som det kan byttes mot. I dette forholdet, sier Marx, gjelder frakken som eksistensform for verdien, som verditing, for det er bare som verditing at den er det samme som lerretet. På den andre siden kommer lerretet sin egen eksistens som verdi til syne, eller får et sjølstendig uttrykk – det er lik en frakk eller så og så mange frakker. Så kommer Marx med et eksempel fra kjemien som er egnet til å forvirre de som ikke er hjemme i denne måten å uttrykke seg på.
Ellers bemerker Marx at de få økonomene som har drevet å analysere verdiformen ikke kunne komme frem til noe resultat fordi de forvekslet verdiform og verdi, og fordi de bare hadde øye for det kvantitative aspektet – hvor mange frakker lerretet var verd.
Men så kommer noen viktige oppklarende avsnitt. Dersom vi sier at varene, som verdier, bare er ensartete masser av menneskelig arbeid, så har analysen vår redusert dem til verdiabstraksjonen, men uten å gi dem en verdiform som lar seg adskille fra deres naturalform. Men det er annerledes når det gjelder verdiforholdet mellom to varer. Verdikarakteren av den ene varen fremtrer her gjennom dets eget forhold til den andre varen. Dette høres rart ut, men fortvil ikke, Marx fortsetter med å forklare hva dette betyr.
Når frakken som verditing blir gjort lik lerretet, så blir det arbeidet som skjuler seg i den ene (frakken) gjort lik det arbeidet som skjuler seg i den andre (lerretet). Det er jo slik at skredderarbeidet som lager frakken er forskjelligartet konkret arbeid i forhold til vevingen som lager lerretet. Men når skredderarbeidet blir gjort lik vevingen, så blir det faktisk redusert til det som virkelig er likt i begge arbeidene, til deres felles karakter av menneskelige arbeid. Det like i begge varene er altså det menneskelige arbeidet, når vi ser bort fra dets spesielle karakter som nyttig arbeid.
Gjennom denne omveien blir det dermed sagt at vevingen, som produsering av verdi, ikke har noen kjennetegn som skiller det fra skredderarbeidet, som produsering av verdi.
Konklusjonen er altså at det bare er ekvivalentuttrykket til varer av forskjellig art som bringer karakteren av det verdiskapende arbeidet fram i dagen, idet det faktisk reduserer de forskjelligartede arbeidene som skjuler seg i de forskjelligartede varene til det som de har felles, til menneskelig arbeid overhodet.
Det får være nok i dette brevet. I det neste brevet skal vi se hvordan Marx fortsetter å forklare det han mener for at vi ikke skal kunne unngå å forstå det.