Brev 1 – Varer og penger – del 1 – varen som bruksverdi

Bare hvis vi vet hva en vare er og hva penger og hva kapital er, kan vi forstå hele økonomien. Jeg tenker at de fleste økonomer forklarer dette på uforståelige måter, eller rett og slett feil. En god forklaring mener jeg at vi kan finne hos Marx. Han gjør det i begynnelsen av boken om Kapitalen som han også kaller Kritikk av den politiske økonomien.

Jeg skal nå, på en kortfattet måte, forsøke å legge frem hva han fant ut om varen og om pengene. Du kan og få en gjennomgang av kapitlene om varen slik det er beskrevet i Kapitalen her: https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/KarlMarxStud.htm
Da Marx strevde med å forstå hele økonomien i den epoken han levde, gjorde han en virkelig stor mengde grundige undersøkelser av alle de økonomiske forhold han kunne sanse direkte og lese seg til. Marx registrerte da det som vi alle nå kan se enda bedre enn folk kunne på hans tid, for nærmere 200 år siden, at rikdommen under kapitalismen fremtrer som en uhyre samling av varer. Vi kan bare tenke på alt vi har og se hva som er varer og ikke. Og vi kan tenke på alt vi ser og hører og vurdere hvor mye av det også som er varer. Det er svært mye.

Så satte Marx i gang med å analysere varen. Han sa at den er en ytre gjenstand, en ting som gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov av ett eller annet slag og det spiller ingen rolle om behovet har sitt utspring i magen eller fantasien. Det spiller heller ingen rolle om den tilfredsstiller behovet som forbruksmiddel eller produksjonsmiddel. Alle nyttige ting kan vi se på ut fra en dobbelt synsvinkel, alt ettersom vi er ute etter den nyttige tingens kvalitet (egenskaper) eller dens kvantitet (antall).
Det er nytten av en ting som gjør den til en bruksverdi. Og nytten er bestemt av egenskapene til selve varen og kan ikke eksistere uten dette. Varelegemet, enten det nå der jern, hvete eller diamant osv. er derfor en bruksverdi eller et gode. Bruksverdien blir virkeliggjort gjennom bruken eller konsumet og bruksverdien utgjør det stofflige innholdet i rikdommen, uansett hvilken samfunnsmessig form den har. Men i det samfunnet som Marx undersøker, sier han er bruksverdien den stofflige bæreren av – bytteverdien. Og den skal vi snakke om i neste innlegg.