Jeg har tidligere skrevet en tekst der jeg sonderer mellom to venstresider, arbeiderklassens og kapitalens. I dagens Klassekamp får vi et godt eksempel fra kapitalens venstreside. Yanis Varufakis, den tidligere greske finansministeren, oppgir den nasjonale kampen mot EU og vil reformere EU innenfra. Hans budskap er at venstresiden må styrkes for ”hvis venstresida er borte, vil kapitalismen destabiliseres. Kapitalismen vil ikke klare seg på egen hånd.”
Han tror virkelig at en felleseuropeisk protestbølge kan endre EU grunnleggende uten å endre EUs klassekarakter, dvs. dets karakter som finanskapitalens overnasjonale generalstab for å sikre de største kapitalenes monopol- og ekstraprofitt.
En helt annen vinkling finner vi i Wolfgang Streecks bok Kjøpt tid – Den demokratiske kapitalismens utsatte krise som du kan lese om her:
Jeg tenker at Streeck har et veldig godt poeng. Arbeiderklassens venstreside er i dag så svak at vi ikke har styrke til å ta opp kampen mot kapitalen med dens utvikling mot universell ødeleggelse. Vi må skape noen allianser. Og da kan de nasjonale kampene mot EU-systemet i dag bli avgjørende for å bygge opp en ikke-kapitalistisk venstreside igjen. I utgangspunktet kan vi her forene mange som blir fristet til å slutte opp om den kapitalistiske venstresiden med de som sogner til arbeiderklassens venstreside. Det er et viktig progressivt trekk ved Klassekampens redaksjonelle linje at avisen er for kamp mot EUsystemet og for utmelding av EØS. Her kan avisen faktisk styrke kampen for å bygge et radikalt venstre ut fra arbeiderklassens helhetlige og langsiktige interesser.
En felleseuropeisk bevegelse for å endre det finanskapitalistiske EU-prosjektet innenfra gjennom overbevisningsarbeid er en avsporing. Det er et prosjekt som befinner seg innenfor horisonten til kapitalens venstre, og som ikke kan lykkes i å få oppfylt sine ønsker om en kapitalisme som kan tjene menneskenes behov videre fremover i vårt århundre.
Terje Valen, 19.10.2015 12:10.