”Utviklingen av boligområdet Flaktveit i
Åsane, med vekt på hva som har blitt gjort for å skape et bedre sted å være”
Karina Magnussen Kvinge.
Avdeling for Samfunnsfag, Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Flaktveit Våren 2002
FORORD
En gang var Flaktveit som er navnet på et boligområdet i Åsane utenfor Bergen, nærmest et skjellsord. Ungdommene bråkte, drakk og stjal. Folk kunne latt som ingenting og ikke brydd seg om problemene i området. De kunne ha flyttet. Da det stod på som verst, organiserte foreldrene seg. De dannet Flaktveit Vi Bryr Oss. I løpet av de siste årene har folk begynt å flytte tilbake til området. Hva har skjedd? Dette gav meg ideen til å skrive denne oppgaven. Bakteppet er også min egen oppvekst i området, og mine egne erfaringer av hvordan området har forandret seg, først i negativ og så i positiv retning.
Mange av ildsjelene i Flaktveit Vi bryr Oss har vært mine gode oppgavehjelpere underveis.
En stor takk rettes til Anne Karin
Magnussen, Terje Valen, Ingunn Ottesen og Signe Lexander,
for mye god hjelp og lån av informasjon.
Bjørn Åmundsen, ved vakten i Bergen Tidende, Hilde B. Withammer og Svein Ekerhovd fortjener også en stor takk for god hjelp og støtte underveis.
Til sist en stor takk til Høgskulelektor Rasmus Sunde ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for god hjelp og veiledning.
Uten disse menneskene hadde denne oppgaven aldri fått bein å gå på!
Angår det dej kanske
Vad jag gjør?
Och vad jag tanker?
Angår det mej kanske
Vad du gjør?
Och vad du tanker?
Angår vi varandra kanske?
Du och jag och alla vi
som råkar leva her
just nu
och som det hanger på
hur det ska bli i varlden
Angår vi varandra kanske?
Kanske det ja
Kanske
Ingrid Sjostrand
INNHOLD
Forord……………………………………………………………………2
Innhold…………………………………………………………………..4
1. Innledning…………………………………………………………..6
2. Kildebruk……………………………………………………………7
2.1
Intervju/ muntlige kilder………………………………………………………..7
2.2
Avisene som kilde……………………………………………………………....8
3. Fakta om Flaktveit…………………………………………………..9
3.1
Geografisk plassering………………………………………………….………..9
3.2
Folketall…………………………………………………………………………9
3.3
Hustyper………………………………………………………………………..10
4. Utbygging av Flaktveit……………………………………………..10
5. Flaktveit Vi Bryr Oss……………………………………………...13
5.1
Bakgrunnen for organisasjonen………………………………………………13
5.2
Formålet med Flaktveit Vi Bryr Oss…………………………………………..15
6. Flaktveit skole……………………………………………………..17
7. Ungdomsskole……………………………………………………..19
7.1
Historien……………………………………………………………………….19
7.2
Breimyra ungdomsskole……………………………………………………….21
8. Andre tiltak som ble satt i gang etter
allmøtet 27.10.91…………..22
8.1
Nattevandrere………………………………………………………………... 23
8.2
Idrettsplass- og parkgruppen………………………………………………….24
8.3
Flaktveit Idrettsklubb……………………………………………….………..
24
8.4
Flaktveitgjengen blandakor…………………………………………………..
25
8.5
Bevar nærbutikken!…………………………………………………………. 25
8.6
Lokalavis…………………………………………………………………….. 26
8.7
Aktivitetsdag/ Friluftsgudstjeneste……………………………………………27
9. Tiltak
som er blitt iverksatt av andre instanser…………………….28
9.1
Nærmiljø/ Oppvekstkontor…………………………………………………….28
9.2
Sommerklubb………………………………………………………………….28
9.3
Nærmiljøprosjektet - Idrett i Bergen…………………………………………..28
10. Flaktveit
i dag som boområdet – en oppsummering……………….29
11. Flaktveit
i dag – tiltak………………………………………………30
11.1
Bygging av idrettshall………………………………………………………….30
11.2
Kirke, svømmehall og kulturaktiviteter…………………………………….….31
12. Konklusjon…………………………………………………………32
13. Litteraturliste………………………………………………………33
1. Innledning
Flaktveit er et relativt nytt boligområdet, der utbyggingen i all hovedsak skjedde på begynnelsen av 1980 tallet. I boligområder med stor tilflytting på kort tid, blir det lett en del problemer. På Flaktveit var det blant annet hærverk, stjeling og mye negativ omtale i riksavisene. Men fra høsten 1991 snudde dette seg. Foreldrene begynte å engasjere seg. I denne oppgaven har jeg derfor valgt å konsentrere meg om hva som har blitt gjort i området for at det skulle bli et bedre sted å vokse opp.
Problemstillingen som jeg har valgt
er:
”Utviklingen av boligområdet
Flaktveit i Åsane; med vekt på det som har vært gjort for å skape et bedre sted
å være.”
Hovedvekten kommer til å ligge på velferdsorganisasjonen Flaktveit Vi bryr Oss, siden jeg opplever at det er denne organisasjonen som har gjort mest for at barn, unge, voksne og eldre har fått et bedre sted å bo. Sommerklubben og Nærmiljøprosjektet - Idrett i Bergen, har jeg og valgt å gi litt omtale, da jeg mener at disse prosjektene har vært viktige bidrag i arbeidet med å gjøre Flaktveit til et godt bomiljø.
2. KILDEBRUK
Lokalhistorikeren sin hovedoppgave er å med ord å gjenskape lokalsamfunnets fortid. En av de viktigste oppgavene er å tegne et mest mulig korrekt bilde av det som har skjedd.
Tradisjonelt har alltid de skriftlige kildene vært det viktigste grunnlaget for historiske fremstillinger[1]
De kildene som jeg har benyttet meg mest av, er muntlige kilder der jeg i stor grad har brukt intervjuformen. I tillegg har jeg lest avisartikler, dokumenter, rapporter, brev, møtereferater og personlige notater som berører emnet.
Siden det temaet som jeg skriver om i denne
oppgaven er ”ferskt
” stoff i lokalhistorisk sammenheng, har jeg vært så heldig å kunne oppsøke
mennesker som har vært med på det jeg skriver om. Det har vært et privilegium.
Jeg har også til tider selv fått oppleve det som har blitt gjort. Jeg føler meg
derfor sikker på at det som jeg har klart å hente inn av informasjon og kilder
er så pålitelig som overhode mulig. Samtidig er det viktig at en har i bakhodet
at mye av den informasjonen som jeg har benyttet meg av, nok er farget av
informantene sitt sterke engasjement til saken. De fleste som jeg har snakket
med under arbeidet med denne oppgaven har nok det samme synet på mye hvordan
miljøet på Flaktveit har forandret seg. Kanskje jeg hadde fått en annen
vinkling på oppgaven dersom jeg hadde snakket med noen som har et annet syn.?
2.1 Intervju/ muntlige kilder.
Bruk av muntlige kilder er ikke noe nytt i lokalhistorisk sammenheng. Det har alltid stått sterkt. Ved hjelp av muntlige kilder er det blant annet blitt samlet inn opplysninger om folk, arbeidsliv, levemåter, arbeidsliv, skikker, stedsnavn, tradisjon og folkeminner. Lokalhistorikere som har skrevet ned by og bygdehistorie har utnyttet de muntlige kildene til det ytterste. Svakheter med skriftlige kilder er at det fort kan bli krydret av både historikernes og informantenes egne meninger og tolkninger.
Anne Avdem som er historiker, har sagt at de muntlige kildene kan utfylle de skriftlige kildene på mange ulike måter. De kan blant annet fylle hull der de skriftlige ikke finnes.
Nye historiske aktører og nye emner, kan bli dratt frem. I tillegg kan de
sette oss på sporet av nye problemstillinger, slik at en kan få nye ideer og innspill som en ikke har tenkt på før.
De muntlige tilføyelsene kan med ganske stor sikkerhet rette opp skeivheter eller feil i det skriftlige materialet. De bidrar til et helhetsbilde, som gjerne hadde vært vanskelig å få med seg uten dem. En annen viktig ting som Anne Avdem trekker frem, er at en kan spore opp annet kildematerial, som for eksempel bilder. Sist men ikke minst kan bruk av muntlig kilder være en fin illustrasjon, som gjør historien mer levende.
I arbeidet med denne oppgaven har jeg selv opplevd at mye av dette stemmer. Avdem har også uttalt at intervju er en krevende måte å innhente informasjon. Det krever blant annet at en må velge informanter med omhu. I tillegg er det mye arbeid for den som skal gjøre intervjuet. En må ha en plan med det en skal gjøre, en må forberede seg godt, gjerne skrive en liste med spørsmål, i tillegg avvikle selve intervjusituasjonen på en god måte og at en i det hele tatt oppfører seg skikkelig.[2]
2.2 Avisene som kilde.
Aviser er en kilde som jeg har benyttet meg mye av når jeg har arbeidet med denne oppgaven. I følge Per Sandal er avisartikler: ”Ei rik og mangfaldig kilde for lokalhistorikaren.”[3] Å få fatt i gamle artikler som er skrevet i lokalavisene er i dag en ganske enkel sak. Mange aviser har laget egne arkiver, som det er enkelt å finne frem i.
Dagens teknologi, i form av datamaskiner og internett har lettet søkearbeidet til lokalhistorikerne. Dette sparer lokalhistorikeren for mye tid og arbeid.
3. Fakta om Flaktveit
3.1
Geografisk plassering
Flaktveit er et stort område i Åsane som igjen er en av 8 bydeler i Bergen. Flaktveit ligger ca 150 m.o.h. ved begynnelsen av Hjortlandsdalen, et naturskjønt område som blir flittig brukt av turgåere både sommer og vinter.
Figur 1 Oversiktsbilde av Øvre
Flaktveit
Figur 2 Kart over Bergen og området rundt. Figur 3 Kart over Bergen Nord, med Flaktveit.
3.2 Folketall
Folketallet i hele Åsane bydel er
ca 37000. I 1996 var det ca 1600 boliger med omtrent 5000 beboere på Flaktveit.
I hele Li – Flaktveit området er det i dag ca 12000 innbyggere.[4]
3.3 Hustyper
På Flaktveit finner vi i dag en blanding av vanlige lavblokker, terrasserte blokker, rekkehus, terrassehus, småhus av forskjellige typer og frittliggende eneboliger. Til tross for en variert bebyggelse er det en klar overvekt av rekkehus og lavblokker.
4. Utbyggingen av Flaktveit
Flaktveit ble først antydet som boligområde på midten av 1960 tallet, men det var ikke før i 1971 at Flaktveit ble øremerket som boligområde i Åsane Kommunes generalplan.( fotnote om at Åsane da var en egen kommune) Registrering og nøyere kartlegging av f.eks. vegetasjon, terreng, og solforhold ble foretatt høsten 1972. I 1973 ble et utkast til disposisjonsplan utarbeidet og i januar 1974 ble disposisjonsplanen forelagt bygningsrådet. Disposisjonsplanen ble så sendt ut til høring til flere forskjellige etater og seksjoner, før den ble vedtatt i bystyret 1975.
I hovedsak skjedde utbyggingen på Flaktveit mellom 1981 og 1985. Vest for Flakveit ligger Li som ble utbygd årene før. Arne Haugland, overarkitekt ved Reguleringsavdelingen ved Bergen Kommune og en av drivkreftene ved planleggingen av Flaktveit , sa i et intervju til medlemsbladet til BOB ( Bergen og Omegn Boligbyggelag ), at de under planleggingen tok sikte på å legge forholdene til rette for et trivelig bomiljø. De ønsket å organisere området slik at både kontaktskapende tiltak og offentlige tilbud skulle ligge innenfor rimelig gangavstand. Med det mente han blant annet at Flaktveit skulle bli delt inn i tre nabolag med hver sine lekearealer og friområder, barnehager og grendaskoler. Barne- og ungdomsskolen skulle også plasseres slik at den skulle gi kort gangavstand.
I løpet av relativt kort tid vokste
Flaktveit-området fra å være et jordbruksområdet til å bli en liten drabantby.
Figur 4 Bildene viser Ulvedalen på Flaktveit med ca 10 års mellomrom, 1976 og
1986. Dette illustrerer hvor fort boligutbyggingen kan skje og hvor mye et
område kan forandre seg. I dag er området enda mer utbygd. Til venstre midt i; Ulvedalen Torg.[5]
5.
Flaktveit Vi Bryr Oss
5.1 Bakgrunnen for
organisasjonen
Høsten 1991 ble en buss ramponert
på Flaktveit. Innbrudd i butikkene var dagligdags. ”Flaktveit-gjengen”, som var godt
kjent i hele Bergen, herjet i området. Dette førte til stor avisoverskrifter og
negativ omtale av Flaktveit. Flaktveitgjengen
var egentlig ikke knyttet til området i det hele tatt, men til Li området.
Medlemmene var heller ikke beboere i området, men ble rekruttert fra hele
Bergen og omegn. På det meste var ca 25-30 ungdommer med i gjengen. Av disse
utgjorde 5-6 personer den harde kjernen, som var veldig aktive. Som et resultat
av den negative omtalen, fikk Flaktveit rykte på seg for å være et farlig og
kriminelt sted. Dette gikk igjen utover Flaktveit sitt omdømme som bo - området
og prisene på boligene i området sank til et bunnivå.
Anne Karin Magnussen, som hadde
bodd på Flaktveit fra1979, ønsket å bli boende i området. Behovet for et løft
av området stod klart for henne. Noe måtte bli gjort. Hun var lei av å se boss
som fløt, lei av at den ene butikken etter den andre ble lagt ned og lei av
hærverk og knuste vinduer. Etter ramponeringen av bussen satte hun seg derfor
ned med penn og papir. På er A3 ark skrev hun ned noen ideer til hva hun mente
burde bli gjort for at Flaktveit skulle bli et bedre sted å bo og vokse opp.
Hun tok deretter kontakt med en av
naboene sine, Terje Valen. Han var en av dem som tidligere hadde arbeidet og
kjempet for å få bygget en barneskole i området. ( Dette kommer jeg nærmere inn
på senere i oppgaven). De to tok deretter kontakt med andre folk i området som
de kunne tenke seg å gjøre noe med nærmiljøet sitt. De inviterte så til et møte
hjemme hos Valen. På dette møte besluttet 14 beboere å innkalle til allmøte i
gymsalen på Flaktveit skole 27. oktober 1991.
Figur
5: Notis i Bergens Tidende
25.10.91.
Figur 6 Løpeseddelen som ble laget
til det første allmøtet som ble holdt
På det tillyste møtet på Flaktveit
skole dukket det opp 250 mennesker. Etter en kort innledning hvor det ble
presentert hva som hva problemet og hvilke muligheter som fantes, fikk både
unge og gamle komme med ideer om hva som kunne og burde bli gjort. Stikkord som
kom frem på møtet ble skrevet ned på en stor flippover og senere skrevet ned.
Et resultat av dette møtet var at det ble opprettet 8-9 grupper av problemer
som måtte løses for at Flaktveit skulle bli et bedre sted å bo. Beboerne skrev
seg deretter opp på det ”problemet ” som de ønsket å jobbe med. I løpet av en
kveld ble mer enn 100 mennesker organisert.
” Vi må bry oss ” ble en slags
overskrift på møtet, og Flaktveit Vi Bryr Oss ble også navnet på den nye
organisasjonen.
Figur
7: Logoen til Flaktveit Vi Bryr
oss.
5.2
Formålet med Flaktveit Vi Bryr Oss
”Arbeide for å skape trivsel og trygghet for Flaktveit beboerne og gi barn og unge gode vekst og utviklingsmuligheter”. Flaktveit Vi Bryr oss ønsket å nå denne målsettingen ved blant annet:
- Egenaktivitet blant barn og unge på Flaktveit
- Øve press på kommunale myndigheter for få nødvendige bevilgninger og kommunal aktivitet
- Samarbeide med frivillige organisasjoner, borettslag og kommunale institusjoner og etater.[6]
I Starten var Flaktveit Vi Bryr Oss sin viktigste rolle å skaffe anlegg for å få i gang ting.
” Folk må ha et materielt grunnlag for at folk kunne organisere seg og få i gang ting, som for eksempel hus og baner”.[7]
6.
Flaktveit skole
Forløperen til Flaktveit Vi Bryr Oss var en stor aksjon for å få bygget en ny barneskole. I januar 1984 uttalte daværende skolesjef Øyestad at det neppe ville gå så mange år før elevtallet ville gå så mye ned at den daværende skolen, Li skole; ville kunne dekke behovet. Han var derfor i mot bygging av en ny skole i området. Foreldrerådet ved Li skole, den daværende rektor; Arne Solberg, lærerrådet og beboere i område var ikke enig i dette.
17. november 1984 ble det arrangert en stor demonstrasjon hvor over 500 barn fra området samlet seg på tomten var faktisk var lagt ut som skoletomt. Her ønsket initiativtakerne å vise politikerne hvor mange barn det faktisk bodde i området, og at det var nødvendig med en ny skole i området. Etter samlingen på tomten ble det holdt appeller ved daværende rektor på Li skole Arne Solberg og Terje Valen.
Figur 8 BT, 17.11.84
Figur 9 BT 19.11.84
Denne aksjonen sammen med iherdig
innsamling av tallmateriale, samt aktivt kontaktarbeid overfor politikere og
media, gjorde at skoleseksjonens forslag om å ikke bygge barneskole i området,
ble nedkjempet. 19 november 1984 vedtok Hovedutvalget for skole, at Flaktveit
skole skulle bygges. To år senere stod Flaktveit skole ferdig. Skolen har i de
senere årene blitt påbygget flere ganger.
(1990 og 1995) I dag har skolen 2 paralleller på 1 og 2 klasse trinnet
og 3 paralleller fra 3-7 klasse. Skolen har 455 elever og 55 ansatte. Dette
gjør skolen til en av de største barneskolene i Bergen. [8]
7. Ungdomsskole
7.1 Historien
Det neste stor kravet fra beboerne var å få egen ungdomsskole. 10.03.93 ble det igjen holdt et folkemøte i gymsalen på Flaktveit skole. Ca 300 mennesker møtte frem på møtet som Flaktveit Vi Bryr Oss hadde invitert til. Tema for kvelden var ungdomsskole til området Li/ Flaktveit.
” Ungene trenger å oppleve at de hører til her”
”En ungdomsskole i området vil styrke følelsen av å høre til”
”Det vil forebygge uro og kriminalitet”
Disse tre argumentene var noe av det som kom
frem på dette møtet,
I hele Li / Flakveitområdet var det
i -93 like mange barn som det er i hele Voss kommune.
En av de første og viktigste oppgavene til Flaktveit Vi bryr Oss var å få en egen ungdomsskole til området. Dette fordi foreldrene mente at mangel på ungdomsskole i nærområdet var en av de viktigste årsakene til mange av problemene som hadde oppstått på Flakveit. Elevene ble revet bort fra nærmiljøet og de fikk ingen stabilitet og tilhørighet til sitt eget nærmiljø. Ungdommene ble sendt ut av området til skolene Kyrkjekrinsen, Marikollen, og Eidsvåg når de skulle begynne på ungdomsskolen.
” Vi bor i relativt nye boligområder, og ungdommene får ikke etablert noen egen base her. Vi synes at det er et rimelig krav om at et området på størrelse med en norsk småby får sin egen ungdomsskole”
Som tidligere nevnt ble det etablert flere arbeidsgrupper på det første allmøte, og en av disse arbeidsgruppene skulle arbeide for å få en ungdomsskole i området.
I en rapport fra denne arbeidsgruppen, har de blant annet skrevet ned en del argumenter for å vise nødvendigheten av å bygge en skole i området:
-
-
Det er et høyt stabilt elevtall i området.
-
Flaktveitungdommen trenger tilhørighet til boområdet. Skolen vil være et viktig holdepunkt og en
vesentlig kulturell faktor for området
-
Skolen er viktig for å forebygge rastløshet, uro og
kriminalitet blant ungdommen
-
Flaktveitfolket trenger ungdommen – når de blir sendt
vekk, mister vi en viktig ressurs
-
En ungdomsskole i området vil uansett tvinge seg frem.
Det er fornuftig å starte prosjekteringen nå, før det er foretatt store
investeringer ved andre skoler
Gruppen som arbeidet for å få en egen ungdomsskole til Flaktveit møtte mange hinder på sin vei. En av de største var politikere som igjen mente at det ikke var behov for å bygge en ny skole. Dette kom klart frem i skolebehovsplanen 1993/94-1999/2000, hvor politikerne og folk i kommunen mente at det ikke var behov for en egen ungdomsskole på Flaktveit. De viste til tall som blant annet sa at Flaktveit skole i år 2000 ville få en nedgang i klassetallet. Dette stemte ikke overens med tall som ungdomsskolegruppen i Flaktveit Vi Bryr Oss, innhentet fra helsestasjonen på Li. ( Barn som sogner til Flaktveit og Li skole) Senere innrømmet kommunen at deres offisielle tall ikke var korrekte.) Oversikten under viser tallene som ungdomsskolegruppen fikk fra Li helsestasjon.
|
År |
Fødselstall |
Delingstall |
Klasser |
Flaktveit |
Li |
1 Klasse |
|
1987 |
160 |
28 |
6 klasser |
3 kl |
3 kl |
1994 |
|
1988 |
169 |
28 |
7 klasser |
3 kl |
4 kl |
1995 |
|
1989 |
142 |
28 |
6 klasser |
3 kl |
3 kl |
1996 |
|
1990 |
172 |
28 |
7 klasser |
3 kl |
4 kl |
1997 |
|
1991 |
152 |
28 |
6 klasser |
3 kl |
3 kl |
1998 |
|
1992 |
144 |
28 |
6 klasser |
3 kl |
3 kl |
1999 |
|
1993 |
180 |
28 |
7 klasser |
3 kl |
4 kl |
2000 |
7.2 Breimyra Ungdomsskole
August 1998 stod Breimyra Ungdomsskole ferdig, og den representerer et stykke norsk skolehistorie. Skolen ble den første privateide og privatbygde offentlige skole i Norge. En viktig årsak til at skolen ble bygget var det presset som Ungdomsskolegruppen rettet mot politikerne. Dette presset førte blant annet til at ett av de politiske partiene brøt ut av koalisjonen som var inngått for at det ikke skulle bli bygget en ungdomsskole på Flakveit. Da dette partiet brøt ut , ble det flertall for bygging. Innstillingen ble vedtatt med 48 (Høyre, Frp, Venstre, RV og SV) mot 37 stemmer. ( A, KRF, SP og P)[9]
Bergen Kommune inngikk en tiårigleieavtale med eierne (OVSO Eiendom AS) og har opsjon på ytterlige fem år.
Det som var nøkkelen til at Breimyra Ungdomsskole til sist ble bygget, var samarbeidet mellom FAU på Li skole, Flaktveit skole og Flaktveit Vi Bryr oss. Mandag 27.11.97 skulle Bergen bystyret ta den endelig avgjørelsen, om Flakveit skulle få sin etterlengtete ungdomsskole Som en oppladning til dette møtet ble blant annet alle elevene ved de to barneskolen holdt hjemme fra skolen – en form for streik. Beboerne ble også oppfordret til å møte opp utenfor Rådhuset.
Figur 10 Løpeseddel som ble
distribuert til alle beboerne i området.
Uken før saken om bygging av ungdomsskolen skulle opp i bystyret, var det et stort oppslag i Bergens Tidende om at det var avdekket et stort rusmisbruk i området. Politiet hadde tatt flere personer som solgte stoff og de hadde lister med navn på mange ungdommer fra Flaktveit- området. Denne saken viste at det var viktig at ungene fikk en viss tilhørighet til området som de bodde i. Kanskje denne saken var med og viste politikerne viktigheten ved at området fikk en egen ungdomsskole.
8. Andre tiltak som ble satt i gang etter
allmøtet 27.10.91
Som tidligere nevnt var det flere forskjellige grupper som ble dannet på allmøtet som ble holdt i gymsalen på Flaktveit skole 27.10.91; Blant annet Nattevandrerne, Idrettsplass- og parkgruppen. Senere kom en gruppe som startet Flaktveit idrettsklubb og en gruppe som skulle arbeide for et fellessted for innbyggerne. Denne gruppen ble til det som i dag er Flaktveitgjengen blandakor. Det ble gitt ut en lokalavis og andre satte i gang en aksjon for å redde nærbutikken.
8.1 Nattevandrere
Ett av de første tiltakene som ble satt i gang
under Flaktveit Vi Bryr Oss sin regi, var ”Nattevandrerne” eller
”Natteravnene”. De første meldte seg allerede på det første allmøtet som ble
holdt i oktober 1991. Nattevandrerne på Flaktveit var de første av sitt
slag i Bergensområdet, og i hele Norge var det bare Stord som var tidligere ute
med et tilsvarende prosjekt. I dag finner vi natteravner /nattevandrere i 50
byer og tettsteder i Norge Til sammen deltar ca. 15 000 mennesker i
natteravnpatruljer[10].
På Flaktveit bestod denne gruppen i begynnelsen i overkant av 80 mennesker. De
hadde som mål og oppsøke og snakke med ungdommer som de traff ute i nærområdet
på kveldstid fredag og lørdag. I starten ønsket Vi Bryr Oss seg en bydel med et
helhetlig miljø hvor voksne og ungdommene skulle ferdes på en naturlig måte.
Nattevandrerne skulle være medmennesker som tok ungdommene på alvor. Det skulle
være voksne personer som trodde at det var mulig å skape et åpent og trygt
samfunn, gjennom tilstedeværelse og kontakt. I løpet av de siste årene har
antall frivillige gått litt opp og ned, og til visse tider har nattevandrerne heller
ikke eksistert pga mangel på frivillige. Høsten 1995 overtok FAU, som er klassekontaktene på barneskolene. I dag
fungerer dette relativt bra, og nattevandring ble et av de mest suksessfulle
tiltakene til Flaktveit Vi Bryr Oss.
8.2 Idrettsplass- og Parkgruppen
Denne gruppen arbeidet for at
området skulle få en park og en idrettsbane. Det ble blant annet arrangert et
fakkeltog, hvor området som var blitt sett ut til en idrettsplass ble omringet.
Allerede i 1992 stod det i idrettsmeldingen at en grusbane på Flaktveit skulle
bli prioritert, men 27. mai 1992 kunne en lese i Bergens Tidende at Idrettens
kontaktutvalg og Hordaland idrettskrets etter høring hadde nedprioritert
Flaktveit grusbane.[11]
Men heldigvis ga de seg ikke og i 1994 kunne folk fra kommunen og folk fra
området være med på åpningen av en grusbane med internasjonale mål,
hundremetersbane og diverse andre anlegg for friidrett. I 1998 var kapasiteten
på fotballbanene sprengt. Banen ble delt inn i tre, men likevel måtte klubben ta
i bruk småbanene rundt omkring i borettslagene. For ungene var ikke det særlig
stas.
Året etter, i 1995, stod Flaktveitparken ferdig. Her finnes blant annet en fast rullebrettbane (i 1996 var det den eneste av sitt slag i Norge) og en rekke andre leke og mosjonsapparater. Et par år senere stod også akebakken ferdig.
8.3 Flaktveit Idrettsklubb
Da det ble bestemt at Flaktveit
skulle få sin egen idrettsplass, vokste det frem et idrettslag som fikk navnet
Flaktveit Idrettsklubb. Laget ble formelt stiftet 25. august 1994. I 1997 hadde
idrettslaget ca 450 medlemmer og 80 ledere. I mars1998 var medlemstallet
passert 500 og i mai 2002 var medlemstallet økt til ca 650. I dag driver klubben et omfattende arbeid
blant de aldersbestemte lagene, spesielt innen fotball. Flaktveit Idrettsklubb
driver også med håndball og basketball. På grunn av trange kår sliter
håndballgruppen. Dette håper de vil forandre seg når området får en
etterlengtet idrettshall. Allerede i dag
er FIK et av de største idrettslagene i bydelen og klubben vokser stadig.
Tidligere forsvant de fleste fotballspillerne til storebror Åsane Idrettslag. I
1992 ble 65 % av de yngste aldersbestemte gruppene i fotball i Åsane IL,
rekruttert fra Flaktveit.[12]
I dag er det Flaktveit idrettsklubb som gjelder for barna på Flaktveit. I 2002
ble det også opprettet en mosjons og hundegruppe i FIK. I 1997 fikk klubben
Miljøprisen for Åsane, for sin innsats for oppvekstmiljøet på Li / Flaktveit.
Figur 11: FIK sin logo
8.4 Flaktveitgjengen
Blandakor
Det var ikke bare de som var
interessert i idrett som skulle bli ivaretatt. En gruppe som skulle arbeide med
et fellessted for eldre og yngre ble også stiftet på allmøtet i oktober
1991. De startet Flaktveitgjengen Blandakor. Dette kor er i dag i full sving
. De har konserter i og utenfor nærmiljøet. De har satt opp musikaler.
De synger på 17-mai, på gudstjenester og arrangerer kafeer og har utlodning. I 2002 har
Flaktveitgjengen Blandakor 10- årsjubileum
og dette skal feires med en stor jubileumsforestilling 9. juni 2002
8.5 Bevar
nærbutikken!
I starten var det både bank og
flere butikker på Ulvedalen Torg, som nærsenteret
heter. Etter hvert forsvant både banken og flere av butikkene. Det ble derfor
satt i gang en aksjon for å bevare butikken.
Figur 12: Løpeseddel som ble sendt ut til alle husstandene i området, for å få folk til å støtte opp om nærbutikken, november 1991
8.6 Lokalavis
En av undergruppene som ble dannet på møtet 27. oktober 1991, var en gruppe som skulle arbeide med informasjon. Den viktigste oppgaven til denne gruppen var å få ut informasjon til beboerne om utviklingen til de forskjellige tiltakene og til å motivere til ytterligere innsats for nærmiljøet. Gruppen kom ut med 7 eksemplarer av ”lokalavisen”; ” FLAKTVEIT –SIDEN SIST” i perioden 1991/1992.
Figur
13: Forsiden på Flaktveit Siden
sist, nr 2
8.7 Aktivitetsdag
/Friluftsgudstjeneste
De siste årene har det vært arrangert en kombinert aktivitetsdag og friluftsgudstjeneste på Hjortland, i begynnelsen av juni. Hjortland er et område som er mye brukt blant beboerne i området til turer og utflukter, både sommer og vinter. Denne dagen går Åsane menighet, speiderne i området, Flaktveit idrettsklubb og Flaktveitgjengen Blandakor sammen om å arrangere en aktivitetsdag.
Figur 14: Prest i Åsane Menighet, Rune
Ottesen, og formann i FIK, Terje Valen. Friluftsgudstjeneste på Hjortland. Juni 2001.
9. Tiltak som er blitt iverksatt av
andre instanser
9.1 Nærmiljø/ Oppvekstkontor
Et av tiltakene som Bergen Kommune har gjort for å bedre forholdne på Flaktveit, er at de i 1991 startet et eget nærmiljø/ oppvekstkontor. Her ble det ansatt miljøarbeidere, psykologer og folk fra barnevernet. Oppvekstkontoret skulle blant annet koordinere de forskjellige aktivitetene som ble satt i gang.
Oppvekst kontoret ble nedlagt i
2001. Grunnen til det var i følge oppvekstsjefen at det ikke lenger var behov
for et eget oppvekstkontor på Flaktveit. Forholdene i området hadde endret seg
såpass mye til det positive, at bydelen fant ut at det var bedre å fordele
ressursene til hele bydelen.[13]
9.2 Sommerklubben
En viktig oppgave som oppvekstkontoret hadde, i samarbeid med Åsane bydel, kulturkontoret i Åsane, Nærmiljøprosjektet - Idrett i Bergen og skolene i området, var Sommerklubben . Intensjonene med Sommerklubben på Li / Flaktveit var at barn som ikke hadde noe konkret tilbud i skoleferien, skulle ha et sted å være. Her fikk barna anledning til å drive idrett, spille forskjellige spill, drive på med diverse formingsaktiviteter, ha kjøkkentjeneste, være DJ med ansvar for musikken på diskoteket og dra på turer til blant annet Ulriken, Akvariet, dra på båttur, gårdstur og badeturer til Sentralbadet og Nordnes Sjøbad.
Sommeren 2002 vil det ikke bli arrangert noe sommerklubb for barna i området.
9.3 Nærmiljøprosjektet – Idrett i
Bergen
Også andre instanser har involvert seg i nærmiljøet på Flaktveit. I 1994 ble det satt i gang et prosjekt i de største byene hvor Kulturdepartementet inn med en god del statlige midler fordelt til de største byene. I Bergen kalte de prosjektet; Åsane, Flaktveit, Li prosjektet. Anne Kristine Aas, som er prosjektleder i Bergen , ble tilsatt i 1995. Etter hvert ble prosjektet utvidet til å gjelde hele Åsane. I dag heter prosjektet Nærmiljøprosjektet - Idrett i Bergen (NIB) og omfatter hele Bergen.
I følge Aas har prosjektet hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for at flest mulig barn og unge kan drive med fysisk aktivitet. Et av del - målene har vært at de unge selv skal være med på å planlegge og å gjennomføre aktivitetene
I Bergen var det Li / Flaktveit området som i første omgang ble valgt ut som satsingsområdet. Bakgrunnen for at det var nettopp dette området som ble valgt, var alle problemene i området og at det var folk som var flinke til å gi uttrykk for at noe burde bli gjort i området.( les: Flaktveit Vi Bryr Oss). Noen av aktivitetene som prosjektet har vært involvert i:
· Gratis kveldskjøring til Eikedalen skisenter
·
Åpen gymsal etter gudstjeneste i gymsalen på
Flaktveit skole, i samarbeid med skolen, kirken og Flaktveit Vi Bryr Oss.
· Åpen idrettshall, men siden Flaktveit enda ikke har fått egen idrettshall har beboerne måtte benytte seg av Åstveithallen, som ligger ca 10 min kjøring fra Flaktveit.
· Bidratt med idrettsutstyr, tips, veiledning og aktivitets- / klubbledere til Sommerklubben på Li/ Flaktveit.
· De har bidratt med penger slik at Flaktveit skole i dag har et styrke- rom som er flittig brukt av ungdommene.
· De har bidratt med økonomisk støtte slik at noen av ungdommene fikk seg en sommerjobb på Flaktveit skole. En del av arbeidet deres var enkelt vedlikehold. Dette var også et tiltak for å stoppe hærverk på skolen. I følge Anne Karin Magnussen som er undervisningsinspektør på skolen var dette et vellykket tiltak.
· NIB har islagt flere fotballbaner i området
· NIB har bidratt med penger til basketballstativer, både på Flaktveit og Li skole.
· Nærmiljøprosjektet har også siden oppstarten i 1994, bidratt økonomisk til skolene i området, for at elevene skal kunne dra på skidager og aktivitetsdager. [14]
10.
Flaktveit i dag som boområde - en oppsummering
Dersom en spør seg om summen av tiltak har virket etter hensikten vil de aller fleste svare ja. Boligprisene kan være et en pekepinn på dette. I følge Andre Hitland, som er megler i Notar Eiendom, har boligprisene på Flaktveit steget mye de siste 10 årene[15]. En annen ting som viser at forholdene har bedret seg på Flaktveit, er statistikk fra politiet. Stig Slaatten, Lensmannsbetjent ved Åsane og Arna Lensmannskontor, opplyste til Bergens Tidene i 1993 at kriminaliteten i Li/ Flaktveitområdet hadde sunket med 30 % fra 1991 til 1992 . Han gav mye av æren for disse positive tallene til Flaktveit Vi bryr oss. Han uttalte samtidig at problemene ikke var enestående. Det er helt normalt at nye bydeler ca 10 år etter etableringsfasen opplever en slik ”problembølge”. Statistikken til politiet viser og at det i løpet av de siste månedene av 1996 ble registrert 8 innbrudd i Åsane. Året etter ble det registrert 3 innbrudd de første 6 månedene. Ingen av disse var på Flaktveit. De 3 første månedene i 1998 ble det anmeldt 429 forbrytelser i Åsane, i 2002 var de samme tallene 329. Sammenligner vi disse tallene med Fana, som er en bydel med ca like mange innbyggere, var det her registrert 618 forbrytelser i 2002, og 305 forbrytelser i 1998.
Mine informanter bor fremdeles i området. Dette kan være en indikator på at folk trives på Flaktveit, og at innsatsen fra Flaktveit Vi Bryr Oss og de andre innstansene har ført med seg noe positivt til området.
11.
Flaktveit i dag - tiltak
11.1 Bygging av idrettshall
Beboerne på Flaktveit venter fremdeles på Idrettshallen som de er blitt lovet i mange år. Men nå ser det endelig ut som ting er i ferd med å skje. Sommeren 2002 (i virkeligheten startet byggingen i 2003 og Flaktveithallen sto ferdig i november samme år) starter byggingen av det som skal bli et kombinert Kultur- og idrettssenter i Vassdalen. Her kommer det til å bli en standard idrettshall, grusbane med internasjonale mål, og en grusbane for 7`er fotball. I tillegg til selve idrettshallen, kommer bygget til å romme en stor sal på 150 km2, som er tiltenkt som aerobic sal, møte- rom, uteie til konfirmasjoner osv.
FIK har fått et eget møte- rom, det skal bli bygget en liten klatrevegg og styrke- rom.
Tribunekapasiteten kommer til å ligge på ca 150 mennesker. I tillegg kommer idrettshallen til å få et kjøkken og stoler. En 70 km2 stor vestibyle kommer det og til å bli bygget. Her kommer det blant annet til å bli en salgs- bod. Dette området er tenkt som et tilholdssted for ungdommer som ikke driver med idrett, men som trenger et sted å være. FIK har også inngått et samarbeid med borettslag og sameier i området. De har samlet inn 1.5 mill. kr til idrettshallen. Disse pengene er øremerket kulturelle formål i idrettshallen, som beboerne kan benytte seg av. F- eks stolene og scene er ting som FIK og borettslagene må bekoste for at det skal ble det kulturelle senteret som de ønsker seg. [16]
11.2 Kirke, svømmehall og kulturaktiviteter
Det siste som nå er blitt gjort på Flaktveit er et samarbeid mellom FIK, FAU på Breimyra ungdomsskole, FAU på Flakveit skole og menighetsrådet i Åsane for å lage anlegg for svømmehall, kirkerom og rom for kulturaktiviteter.
12. Konklusjon
I denne oppgaven har jeg forsøkt å få dokumentert noe av det mest sentrale som har skjedd for å få en bedre utvikling på Flakveit. Som mange andre drabantbyer, hadde området mange og store problemer like etter den enorme innflyttingen i siste halvdel av 1980- årene. I dag ser vi at den negative utviklingen er snudd, og at Flaktveit er blitt et attraktivt boområde. En stor del av æren for dette kan tillegges det sterke engasjementet fra beboernes side.
Noe av det viktigste i dag og videre frem over er å videreutvikle det gode miljøet og fremstå som et inkluderende område for nye beboere på Flaktveit.
13. LITTERATURLISTE
Litteratur:
Torgeir Foss og Helge Sunde. (1986 ) Åsane fra bygd til bydel. J. W. Eides
Forlag.
Jørn Sandnes. ( 1983) Håndbok
i lokalhistorie- faget og metodene. Universitetsforlaget.
Per Sandal Innsamling av lokalstoff , side 28 . Kompendiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Kilder:
Skriftlige:
Fra Flaktveit Vi Bryr Oss: Møteprotokoller, referater, flippoverark, lokalaviser og personlige notater.
Aviser: Bergens Tidende, BergensAvisen
Muntlige:
Anne Kristine Aas , tlf. samtale 25.04.02
Anne Karin Magnussen (født 02.08.52), samtale.
Terje Valen, (født 08.05.42), samtale
Ingunn Ottesen (født 21.12.51), samtale.
Terje Herland, Åsane og Arna Lensmannskontor, samtale.
Anne Avdem , forelesning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 20.04.02